Kommunen som tilrettelegger og pådriver for en bærekraftig næringsutvikling
Det er særlig tre perspektiver og utviklingstrekk som vil prege kommunens arbeid med å utvikle en ny næringspolitiske plattform:
- klima- og miljøutfordringene, og behovet for et grønt skifte
- den teknologiske utviklingen
- næringsutvikling som bidrag til økt sosial bærekraft
Klima og miljø – det grønne skiftet
Behovet for nye og innovative forretningsmodeller knyttes blant annet til det grønne skiftet, der både overgangen til et lavutslippssamfunn og håndtering av uønskede effekter av klimaendringene inngår. Dette representerer en mulighet for å utvikle et mangfold av nye forretningsidéer, bygget på til dels andre økonomiske prinsipper enn de mer tradisjonelle.
Eksempler på slike prinsipper, som ofte knyttes til det grønne skiftet er blant annet:
- Sirkulær-økonomien, som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer i dag den største delen av sirkulær-økonomen, med bl.a. Lindum AS, Renovasjonselskapet for Drammensregionen IKS, Norsk Gjenvinning AS, Hellik Teigen AS og Franzefoss Gjenvinning AS som eksempler på større, relevante aktører i Drammen og i Drammensregionen.
- Bio-økonomien omhandler produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser - til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, legemidler og energi. Bio-økonomien drives frem av tilgangen på ny teknologi, og et behov i markedet for å erstatte blant annet fossile innsatsfaktorer med fornybare. Drammen kommune har et betydelig innslag av jord- og skogbruksrelaterte bedrifter, både innen ulike bransjer i landbruket, men også som underleverandører og kunder av landbruksbedriftene.
- Delingsøkonomien, som er en forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre via en digital plattform. Slike forretningsmodeller er kjent for å stimulere til innovasjon og konkurranse blant både bedriftsaktører og private. Internasjonale selskaper som AirBnB, Uber og Foodora og er eksempler på anerkjente aktører innen delingsøkonomien.
Den teknologiske utviklingen
Nærings- og samfunnsliv preges i dag av en sterkt fremvoksende teknologisk utvikling. Denne utviklingen har også betydelig verdi som en del av løsningen når det gjelder overgangen til et lav utslippssamfunn. Utviklingen omfatter digitalisering av en rekke arbeidsoperasjoner og prosesser:
- Automatisering benyttes på alle områder hvor det er ønskelig å erstatte menneskelig arbeidskraft med selvvirkende systemer: i industri, finans, eiendom, handel, forsyning- og beredskap, landbruk, ressurs/miljø, transport, kommunikasjon, administrasjon, helse og i hjemmene.
- Norske produksjonsbedrifter har i en årrekke drevet med utflagging av selve produksjonen til såkalte lavkostland. I takt med økende grad av automatisering og robotisering av produksjonsprosessene har en imidlertid sett at trenden er snudd, og at stadig flere bedrifter “flagger hjem”.
- Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Det arbeides spesielt mye med kunstig intelligens innen talegjenkjenning, bildegjenkjenning, brukerinteraksjon og styring av fysiske prosesser. Digitalisering i offentlig sektor er en viktig drivkraft i den teknologiske utviklingen i samfunnet, der digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor.
I 2020 har teknologi-trenden fått en ny omdreining av globale og nasjonale smitteverntiltak, som følge av Covid-19- pandemien. En betydelig andel av ledere og ansatte i offentlig og privat sektor har på svært kort tid tilegnet seg ny digital kompetanse.
Mangfoldig og robust næringsstruktur som bidrag til økt sosial bærekraft
Drammen kommune har en mangfoldig næringsstruktur, representert ved de aller fleste bransjer i Norge.
Mangfoldigheten kommer også til uttrykk ved en stor andel små og mellomstore bedrifter. Til sammen bidrar dette til et robust næringsliv, og et godt integrert arbeidsmarked i regionen. De nasjonale smitteverntiltakene som ble innført 13. mars 2020, som følge av den globale Covid-19-pandemien, utfordrer denne robustheten. En rekke bransjer og bedrifter ble berørt samtidig, slik vi ikke har sett det ved tidligere tilbakeslag som under finanskrisen i 2008/2009 og oljekrisen i 2015. Det er ennå for tidlig å si noe om de langsiktige ringvirkningene som følge av tiltakene for å motvirke pandemien. Den videre utviklingen vil derfor bli fulgt nøye opp i dialog med næringslivets organisasjoner, som en del av planarbeidet.
En mangfoldig næringsstruktur er også av stor betydning for å kunne tilby attraktivt arbeid både til innbyggere med universitetsutdanning og til innbyggere med yrkesfagrettet utdanning. I tillegg er et stort mangfold av arbeidsplasser viktig for at enda flere med lav utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet kan kvalifisere seg til lønnet arbeid. Flere arbeidsplasser vil være avgjørende for sysselsettingen, ikke minst i forhold til forebygging av fattigdom og utenforskap.
Egendekning i arbeidsplasser under 100 prosent
Før pandemien inntraff har Drammen kommune i økonomiplan 2020-2023 pekt på et utfordringsbilde der egendekningen i arbeidsplasser var på cirka 97 prosent. En langsiktig målsetting bør være minst 100 prosent egendekning for en kommune med Drammens størrelse og beliggenhet.
Smitteverntiltakene, som følge av Covid-19, har bidratt til at egendekningen i arbeidsplasser er redusert, i hvor stor grad er ennå uklart. Sysselsettingen er nå er historisk lav på grunn av Covid-19 (11 prosent ledighet, mai 2020, mot 3 prosent ledighet februar 2020)
Befolkningsvekst og næringsvekst
Handels- og besøksnæringene har lokal befolkningsvekst som en betydelig drivkraft for vekst i omsetning og arbeidsplasser. I tillegg til handel gjelder dette for eksempel restauranter, kultur- og opplevelsesnæringene, velvære og private helsetjenester. Handels- og besøks-næringene er også en sentral faktor i utviklingen av attraktive sentrumsområder i byer og tettsteder.
Også bransjer som opererer i et større, regionalt marked er i stor grad avhengig av lokal og regional befolkningsvekst for selv å kunne vokse. Eksempler på slike bransjer er eiendoms-utvikling, bygg og anlegg, logistikk og finans.
Befolkningsveksten er derfor en svært viktig faktor for arbeidsplassvekst i store deler av kommunens og regionens
næringsliv.
For de deler av næringslivet som i stor grad opererer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, spiller internasjonale konjunkturer knyttet til blant annet politisk stabilitet, valutamarkedet og oljepris en større rolle. Lokal og regional befolkningsvekst er for disse bedriftene av mindre betydning.
Bærekraftig næringsvekst
Både det grønne skiftet, klimaendringene og den teknologiske utviklingen representerer særskilte perspektiver når Drammen kommune skal meisle ut en bærekraftig næringspolitikk. I tillegg bør en bærekraftig næringspolitikk også sees i sammenheng med behovet for å videreutvikle et arbeidsmarked som kan tilby lønnet arbeid til alle med arbeidsevne.
Den aktuelle pandemisituasjonen har også gjort oss oppmerksomme på sårbarheten i store deler av næringslivet. Dette vies oppmerksomhet i det forestående planarbeidet, der det er naturlig.
En spisset satsing på næringsutvikling kan indirekte bidra til reduserte sosiale kostnader og dermed til økt handlingsrom i kommunens samlede økonomi. Befolkningsvekst er som vist i avsnitt 2.3.6 en nødvendig faktor for å stimulere til næringsutvikling og arbeidsplassvekst, en utvikling som vil være avgjørende for kommunens økonomi gjennom økte skatteinntekter og lavere sosiale kostnader.
En næringspolitikk der hele det kommunale virkemiddelapparatet tas i bruk
Tilrettelegging for en bærekraftig befolkningsvekst er viktig, men samtidig bare ett blant flere virkemidler Drammen kommune har for å påvirke næringsveksten i positiv retning:
- Planprosessen skal gi retning og innhold til alle disse virkemidlene, innen fysisk samfunns- og arealplanlegging,
samferdselsløsninger, kommunale tjenester og kommunale anskaffelser.
- Forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår er de viktigste elementene for en kommune som ønsker å være et godt vertskap og en god tilrettelegger for bærekraftig vekst i næringslivet. Dette er av stor betydning når bedrifter velger hvor de skal etablere seg, utvide allerede etablert virksomhet, eller starte nye virksomheter. En intermodal havn, som Drammen Havn, er et eksempel på et konkurransefortrinn når det gjelder miljøvennlig import og eksport av varer til og fra næringslivet i regionen.
- Kommunens ambisjon er å utvikle en næringspolitikk der hele det kommunale virkemiddelapparatet tas i bruk for å stimulere til et størst mulig mangfold av bransjer og arbeidsplasser.
For at Drammen kommune skal fungere som en godt koordinert og profesjonell samarbeids-partner for næringslivet, er det behov for at den nye kommunen utvikler og praktiserer en samordnet og tverrsektoriell innrettet næringspolitikk.
Næringslivet besitter verdifull kunnskap og innsikt, som det er av stor betydning å bringe inn i den forestående
planprosessen.
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil politikkområdet «Omstillingsdyktig næringsliv» være rettet mot å fastsette mål og strategier for hvordan Drammen kommune skal innrette seg. Aktuelle problemstillinger:
Hvordan vil Drammen kommune arbeide for å:
- tilrettelegge for overgangen til et lav-utslippssamfunn og nye teknologiske løsninger i næringslivet, som perspektiver i
den nye næringspolitikken?
- legge forholdene til rette for bedrifter og arbeidsplasser som ønsker å bli eller etablere seg i Drammen?
- legge til rette for et mer mangfoldig arbeidsmarked, som åpner opp for at en større andel av befolkningen kan delta i
arbeidslivet?
