1.4 Avstandskrav - byggesak

Publisert: 14.12.2022 09.21.55 Sist endret: 14.12.2022 13.07.16

Snarveier

1.4.1 Byggegrenser - i områder uten reguleringsplan

Byggegrenser fra vei er gitt i samletabellen i 1.2.2 og overstyrer allmenne byggegrenser gitt i veglova. Avvik fra byggegrenser fra kommunale og private veier i Drammen krever derfor ikke særskilt løyve fra veglovas § 29, men fra denne gatenormen. Unntaket er der det foreligger reguleringsplan – da kommer denne normen ikke til anvendelse. Da gjelder regler som beskrevet nedenfor.

I områder som inngår i reguleringsplan med inntegnet byggegrense er denne "linjen" juridisk bindende og overstyrer regler om byggegrenser i denne gatenormen og veglova. Dette overstyrer også avviks-bestemmelsene i denne normen for garasjer (1.4.1.3). Unntak fra inntegnet byggegrense i reguleringsplan må søkes enten gjennom dispensasjon (jf. plan- og bygningslovens § 19), eller endring av reguleringsplan (jf. plan- og bygningslovens § 12-14).

1.4.1.1 Byggegrenser – i områder med reguleringsplan (men uten inntegnede byggegrenser)

Der det foreligger reguleringsplan uten inntegnede byggegrenser så gjelder byggegrenser i veglova på det tidspunkt reguleringsplanen ble vedtatt. Disse omtales juridisk som ‘inkorporerte’ byggegrenser da de "innlemmes" fra veglova. Veglovas byggegrenser over tid er som følger:

Allmenne byggegrenser i ulike tidsperioder

Tidsrom (når loven tredde i kraft) Avstand til kommunal vei Avstand til fylkesvei Avstand til riksvei Hva avstand måles fra
01.07.1913 – 11.08.1931 3,5 meter 3,5 meter 3,5 meter Veikant fra ytterkant av fortau
12.08.1931 – 27.07.1938 5 meter 5 meter 5 meter Veikant fra ytterkant av fortau
28.07.1938 – 31.12.1963 7,5 meter 7,5 meter 7,5 meter Veikant fra ytterkant av fortau
01.01.1964 – 31.06.1996 12,5 meter 12,5 meter 30 meter Veiens midtlinje
01.07.1996 – 31.12.2009 15 meter 15 meter 50 meter Veiens midtlinje
01.01.2010 – 15 meter 50 meter 50 meter Veiens midtlinje

1.4.1.2 Byggegrense i høyreregulerte kryss

I vei- og gatekryss med ‘vanlig høyreregel’ (dvs. at det ikke er skiltvedtak om forkjørs-/vikeregulering) så er byggegrense som vist i figur 1.15.

Kravet om byggegrense i uregulerte kryss vil være mest vanlig mellom to atkomst-veier. Eksempelvis vil byggegrense for to A3 atkomstveier være på 20 x 20 m.

Dette tilsvarer L3 i krav til frisikt i kryss, jf. 1.4.4.

Illustrasjonen viser byggegrense i høyreregulerte kryss.
Illustrasjon: Byggegrense i høyreregulerte kryss.

1.4.1.3 Byggegrense fra sykkelveg med fortau

Sykkelveger med fortau kan ha varierende bredder. Her måles byggegrenser fra midten av:

  • a) sykkelvegen
  • b) fortau

1.4.1.4 Byggegrense for garasjer – i uregulerte områder

Langs kommunale gater/veier i uregulerte områder kan garasjer tillates plassert med minste avstand fra vei som vist i tabellen nedenfor.

Veitype – kommunale gater/veier Plassering av garasje / carport o.l.
Vinkelrett på veien Parallelt med veien
Samlevei 5 meter 5 meter
Adkomstvei 5 meter 2 meter

Avstand fra vei måles som følger:

  • Enten fra eiendomsgrense for kommunal veigrunn.
  • Eller fra opparbeidet veikant som ligger helt eller delvis på privat grunn.

Garasjens plassering må ikke komme i konflikt med kravet til frisikt.

Illustrasjonen viser enkel garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.
Illustrasjon: Enkel garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.
Illustrasjonen viser dobbelt garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.
Illustrasjon: Dobbelt garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.
Illustrasjonen viser dobbelt garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.
Illustrasjon: Dobbelt garasje parallelt med vei. Parkering og snuplass på egen grunn.

1.4.2 Avkjørsler

Det tillates kun én avkjørsel per eiendom. Unntaksvis kan to avkjørsler tillates, for eksempel der eiendom grenser til to gater eller terrengforholdene krever det. Det kan også gjøres unntak for eiendommer som betjenes av store nyttekjøretøy og hvor snuplass e.l. på egen grunn er vanskelig. Avkjørsler i sentrum skal helst ikke legges til bussgater (S1). Avkjørsel til riksvei og fylkesvei skal godkjennes av aktuell veimyndighet.

Avkjørsler må plasseres slik at frisiktkravet blir ivaretatt, jf. 1.4.4
Avkjørsel for 6 eller flere boenheter, industriområde, serviceanlegg, pakkeautomater, forretningseiendom, ol. skal utformes med frisikt som i kryss.

Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom en eller flere av følgende kriterier oppfylles:

  • Mer enn to boenheter knyttet til én avkjørsel.
  • Mer enn fire biloppstillingsplasser knyttet til én avkjørsel.
  • Avkjørsel til samlevei eller hovedvei.
  • Avkjørsel til kjørbar gang/sykkelvei.
  • Avkjørsel til veier med fartsgrense 40 km/t eller mer.

1.4.2.1 Avstand mellom avkjørsel og kryss

Illustrasjonen viser avstand mellom avkjørsel og kryss.
Illustrasjon: Avstand mellom avkjørsel og kryss.

For avkjørsler med inntil 5 boenheter skal avstanden fra avkjørsel til kryss være minimum 10 meter fra atkomstgate og minimum 15 meter fra samlegate.

For avkjørsler med 6 eller flere boenheter må avstanden økes for å oppfylle kravet til frisikt som i kryss, dvs. L1 skal være som vist i figur 1.28.

1.4.2.2 Utforming av avkjørsler

Bredde: Maksimum bredde for avkjørsel er 4 m ved grense for vedlikeholdsareal, jf. 1.2.7. For dobbeltgarasje plassert vinkelrett 5 m fra vei kan bredde på avkjørsel mot vedlikeholdsareal økes til 5 m.

Kantstein: Der veien eller gaten har kantstein skal nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene. Dersom avkjørselen krysser fortau og betjener seks eller flere boenheter skal det anlegges gjennomgående kantstein (i flukt med høyden på fortauet) på innsiden av fortauet.

Kantstein forbi fortau skal opparbeides i tråd med «2.8.1.3 Kantstein ved gangfelt/avkjørsler».

Avkjørsel som krysser fortau (eller gang- og sykkelvei)

Illustrasjonen viser prinsipp for kantstein ved avkjørsel med inntil fem boenheter  for vei/gate med fortau eller gs-vei (Unntak gjelder for dobbeltgarasje – da kan bredde mot vedlikeholdsareal tillates øket til 5m)
Illustrasjon: Prinsipp for kantstein ved avkjørsel med inntil fem boenheter for vei/gate med fortau eller gs-vei (Unntak gjelder for dobbeltgarasje – da kan bredde mot vedlikeholdsareal tillates øket til 5m)
Illustrasjonen viser prinsipp for kantstein ved avkjørsel med seks eller flere boenheter mot vei/gate med fortau eller gs-vei.
Illustrasjon: Prinsipp for kantstein ved avkjørsel med seks eller flere boenheter mot vei/gate med fortau eller gs-vei.

Tverrsnitt – avkjørsel mot fortau/gs-veg

Illustrasjonen viser tverrsnitt – avkjørsel mot fortau/gs-veg.
Illustrasjon: Tverrsnitt – avkjørsel mot fortau/gs-veg.

Kantstein på avkjørsel som IKKE krysser fortau (eller gang- og sykkelvei)

Illustrasjonen viser prinsipp for kantstein ved avkjørsel med inntil fem boenheter for vei/gate uten fortau  (Unntak gjelder for dobbeltgarasje – da kan bredde mot vedlikeholdsareal tillates øket til 5m)
Illustrasjon: Prinsipp for kantstein ved avkjørsel med inntil fem boenheter for vei/gate uten fortau (Unntak gjelder for dobbeltgarasje – da kan bredde mot vedlikeholdsareal tillates øket til 5m)
Illustrasjonen viser prinsipp for kantstein ved avkjørsel med 6 eller flere boenheter mot vei/gate uten fortau.
Illustrasjon: Prinsipp for kantstein ved avkjørsel med 6 eller flere boenheter mot vei/gate uten fortau.

Dersom belegningsstein o.l. skal benyttes i avkjørselen skal denne ikke legges nærmere offentlig vei enn 1 m og ellers ikke på offentlig veigrunn. Mot asfaltkant på offentlig vei skal kun asfalt benyttes.

Avkjørsler bør mot veikant avgrenses med gjenstander/element (som ikke bryter frisikt) som hindrer bruk av sideareal til kjøring eller parkering

Avkjørsler bør for boliger utformes for kjøretøy type P (personbil). For næringseiendommer bør de utformes for type P (personbil) eller LL (Liten lastebil). Unntaksvis kan det legges til grunn annen type etter avtale/godkjenning fra kommunen.

Enkeltavkjørsler skal ikke legges i snuplasser med mindre Drammen kommune v/veimyndighet (SVP) har godkjent en slik løsning.

For utforming av avkjørsler vises det også til Veglovas «Forskrift om avkjørsler fra offentlig veg». Avkjørsler bør så langt som mulig utformes slik at de ligger vinkelrett mot vei.

Illustrasjonen viser utforming av avkjørsler, grenseverdier.
Illustrasjon: Utforming av avkjørsler, grenseverdier.

Avkjørsler skal utformes slik at overvann og grus e.l. ikke renner ut på veien, jf. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming– kapittel E1.4.1. Det vil si at avkjørsler må utformes slik at vann overflatevann og grus mv. ledes til fordrøyning på egen grunn.

De bør derfor ha lendeprofiler som vist i figurene nedenfor:

Lengdeprofil mot FORTAU:

Illustrasjonen viser lengdeprofil av avkjørsel mot fortau, grenseverdier.
Illustrasjon: Lengdeprofil av avkjørsel mot fortau, grenseverdier.

Lengdeprofil mot KJØREBANE (uten fortau):

Illustrasjonen viser lengdeprofil av avkjørsel mot kjørebane, grenseverdier.
Illustrasjon: Lengdeprofil av avkjørsel mot kjørebane, grenseverdier.

Stikkrenne

Avkjørsel må ha stikkrenne der den ellers vil bryte avrenning av overvann langs offentlig vei, jf. 2.5.6.4.

1.4.3 Standardvilkår for nye avkjørsler

I delesaker og i byggesaker hvor det søkes opprettet ny, utvidet eller flyttet avkjørsel så stilles følgende standardvilkår før de kan vurderes innvilgetFør igangsettelse må det søkes gravetillatelse og arbeidsvarsling.

  • Før igangsettelse må det søkes gravetillatelse og arbeidsvarsling.
  • Ny/endret/utvidet bruk av avkjørsel skal anlegges i tråd med kommunens gatenorm, herunder krav om blant annet at:
    • maksimal bredde på avkjørsel på 4m mot grense for vedlikeholdsareal
    • avkjørsel utformes slik at de siste 5m ikke leder overvann, grus mv inn på kommunal vei - fra kommunal vei skal maks. helning være: første 2m -2,5% og de neste 3m +5%/-3,3%
    • gjennomgående grøft/vannavrenning/stikkledning langs vei må føres gjennom ny avkjørsel
    • sikring av vedlikeholdsareal til kommunal drift langs veien
    • snuplass på egen grunn dersom avkjørsel betjener flere enn 2 boenheter og/eller 4 oppstillingsplasser eller dersom avkjørsel går til Samlevei eller Gang- og sykkelvei
    • i avkjørselens frisiktsone skal det ikke være sikthindringer høyere enn 0,5 m med
      unntak av enkelte oppstammede trær. Ingen nye tiltak skal hindre sikt i sonen.
  • Dersom avkjørselen legges til privat vei må det foreligge tinglyst veirett (på privat vei) fram til offentlig vei. For slik avtale kan Kartverkets Erklæring om rettighet i fast eiendom benyttes.
  • Dersom frisikt berører annen privat eiendom må det foreligge skriftlig avtale der berørt grunneier samtykker til at deler av eiendom bindes til bestemmelser om frisikt, før dele-/ byggesøknad kan innvilges. Avtalen må tinglyses, slik at bindingen gjelder også framtidige eiere. For slik avtale kan Kartverkets Erklæring om rettighet i fast eiendom benyttes.

Avtalen må inneholde krav om at:

«innenfor frisiktsonen skal det ikke være sikthindringer høyere enn 0,5 meter med unntak av enkelte oppstammede trær. Ingen nye tiltak skal hindre sikt i sonen». Dette kan inngå (limes inn) i pkt. 4 på side 2 i ovennevnte Erklæring.

1.4.4 Frisikt

Frisikt skal sørge for et oversiktlig trafikkbilde og er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet. Krav til frisikt og hvordan dette måles gis i tabeller nedenfor.

Måling av frisikt

Illustrasjonen viser måling av frisikt i kryss og for avkjørsels møte med veikant.
Illustrasjon: Måling av frisikt i kryss og for avkjørsels møte med veikant.
Illustrasjonen viser måling av frisikt i avkjørsels møte med gang- og sykkelvei eller fortau.
Illustrasjon: Måling av frisikt i avkjørsels møte med gang- og sykkelvei eller fortau.

Fra kjørendes synsvinkel er:

  • L1 – «bredde» på frisikt
  • L2 – «lengde» på frisikt
  • L3 – «lengde» på frisikt i uregulerte kryss
Beregning av L1 i kryss
Veitype SA (Mindre enn 4000 ÅDT) SA (1500-4000 ÅDT) SA (0-1500 ÅDT) A1-4 og GS
Fartsgrense 30 km/t 30 28 26 20
Fartsgrense 40 km/t 44 41 38 30
Fartsgrense 50 km/t 61 56 52 45
Fartsgrense 60 km/t 81 74 69 60
Fartsgrense 70 km/t 104 95 89 80
Beregning av L1 i avkjørsel
Veitype SA (Mindre enn 4000 ÅDT) SA (1500-4000 ÅDT) SA (0-1500 ÅDT) A1-4 og GS
Fartsgrense 30 km/t 24 22 20 20
Fartsgrense 40 km/t 34 32 30 30
Fartsgrense 50 km/t 53 49 45 45
Fartsgrense 60 km/t 70 65 60 60
Fartsgrense 70 km/t 94 87 80 80
L2 for avkjørsel og vikepliktsregulert kryss
L2 i avkjørsel måles fra kant mot fortau
(og ikke fra veikant)
L2 i vikepliktsregulert kryss måles fra veikant
Fartsgrense i primærvei (km/t)
30 og 40 50 og 60 70 og 80
Trafikkmengde i sekundær vei Avkjørsel ÅDT < 35 3 4 4
Avkjørsel med ÅDT 35 skal utformes som kryss
Kryss ÅDT < 100 4 6 6
ÅDT < 500 6 6 10
ÅDT > 500 6 10 10

L3 gjelder bare for uregulerte kryss (dvs. kryss uten vikeplikt- og forkjørsregulering) og settes til 20 m, jf. byggegrense i kryss i 1.4.1.2.

Siktkrav fra avkjørsel til fortau og gang-/sykkelvei

Siktkrav fra avkjørsel skal gjelde fra innerkant på fortau (dvs. kanten på gs-veg mot bebyggelse). For siktkrav fra avkjørsel til gang- og sykkelvei gjelder krav i Statens vegvesens håndbok V122-Sykkelhåndboka.

Siktkrav for avkjørsel fra parkeringsanlegg i sentrumsområder/kvartalsbebyggelse

Standardkrav til frisikt fra parkeringsanlegg/-kjeller i sentrum er som vist nedenfor.

Illustrasjonen viser standardkrav i sentrum.
Illustrasjon: Standardkrav i sentrum.

Det presiseres at fortau ikke tillates benyttet til stigning til/fra kjeller. Rampe/stigning skal gjøres innad i p-kjeller. Biler forutsettes å kjøre fra p-kjeller tilnærmet vannrett slik at de får tilstrekkelig sikt.

Avvik fra standardkrav for sentrumsområder / kvartalsbebyggelse kan tillates fraveket for mindre byggeprosjekt med inntil 6 boenheter Unntaksvis kan frisikt da tillates som vist nedenfor.

Illustrasjonen viser unntakskrav i sentrum (inntil 6 boenheter) .
Illustrasjon: Unntakskrav i sentrum (inntil 6 boenheter) .