Byggegrenser fra vei er gitt i samletabellen i 1.2.2 og overstyrer allmenne byggegrenser gitt i veglova. Avvik fra byggegrenser fra kommunale og private veier i Drammen krever derfor ikke særskilt løyve fra veglovas § 29, men fra denne gatenormen. Unntaket er der det foreligger reguleringsplan – da kommer denne normen ikke til anvendelse. Da gjelder regler som beskrevet nedenfor.
I områder som inngår i reguleringsplan med inntegnet byggegrense er denne "linjen" juridisk bindende og overstyrer regler om byggegrenser i denne gatenormen og veglova. Dette overstyrer også avviks-bestemmelsene i denne normen for garasjer (1.4.1.3). Unntak fra inntegnet byggegrense i reguleringsplan må søkes enten gjennom dispensasjon (jf. plan- og bygningslovens § 19), eller endring av reguleringsplan (jf. plan- og bygningslovens § 12-14).
Der det foreligger reguleringsplan uten inntegnede byggegrenser så gjelder byggegrenser i veglova på det tidspunkt reguleringsplanen ble vedtatt. Disse omtales juridisk som ‘inkorporerte’ byggegrenser da de "innlemmes" fra veglova. Veglovas byggegrenser over tid er som følger:
| Tidsrom (når loven tredde i kraft) | Avstand til kommunal vei | Avstand til fylkesvei | Avstand til riksvei | Hva avstand måles fra |
|---|---|---|---|---|
| 01.07.1913 – 11.08.1931 | 3,5 meter | 3,5 meter | 3,5 meter | Veikant fra ytterkant av fortau |
| 12.08.1931 – 27.07.1938 | 5 meter | 5 meter | 5 meter | Veikant fra ytterkant av fortau |
| 28.07.1938 – 31.12.1963 | 7,5 meter | 7,5 meter | 7,5 meter | Veikant fra ytterkant av fortau |
| 01.01.1964 – 31.06.1996 | 12,5 meter | 12,5 meter | 30 meter | Veiens midtlinje |
| 01.07.1996 – 31.12.2009 | 15 meter | 15 meter | 50 meter | Veiens midtlinje |
| 01.01.2010 – | 15 meter | 50 meter | 50 meter | Veiens midtlinje |
I vei- og gatekryss med ‘vanlig høyreregel’ (dvs. at det ikke er skiltvedtak om forkjørs-/vikeregulering) så er byggegrense som vist i figur 1.15.
Kravet om byggegrense i uregulerte kryss vil være mest vanlig mellom to atkomst-veier. Eksempelvis vil byggegrense for to A3 atkomstveier være på 20 x 20 m.
Dette tilsvarer L3 i krav til frisikt i kryss, jf. 1.4.4.
Sykkelveger med fortau kan ha varierende bredder. Her måles byggegrenser fra midten av:
Langs kommunale gater/veier i uregulerte områder (eller når det søkes dispensasjon fra regulert byggegrense) kan garasjer tillates plassert i avstand fra vedlikeholdsareal som vist i tabellen nedenfor.
| Veitype – kommunale gater/veier | Plassering av garasje / carport o.l. | |
|---|---|---|
| Vinkelrett på veien | Parallelt med veien | |
| Samlevei | 5 meter | 5 meter |
| Adkomstvei | 5 meter | 2 meter |
Avstand fra vei måles fra grense for vedlikeholdsareal:
Garasjens plassering må ikke komme i konflikt med kravet til frisikt.
Det tillates kun én avkjørsel per eiendom. Unntaksvis kan to avkjørsler tillates der særlige terrengforhold krever det. Det kan også gjøres unntak for eiendommer som betjenes av store nyttekjøretøy og hvor snuplass e.l. på egen grunn er vanskelig. Avkjørsler i sentrum skal helst ikke legges til bussgater (S1). Avkjørsel til riksvei og fylkesvei skal godkjennes av tilhørende veimyndighet.
Avkjørsler må plasseres slik at frisiktkravet blir ivaretatt, jf. 1.4.4
Avkjørsel for 6 eller flere boenheter, industriområde, serviceanlegg, pakkeautomater, forretningseiendom, ol. skal utformes med frisikt som i kryss.
Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom en eller flere av følgende kriterier oppfylles:
For avkjørsler med inntil 5 boenheter skal avstanden fra avkjørsel til kryss være minimum 10 meter fra atkomstgate og minimum 15 meter fra samlegate.
For avkjørsler med 6 eller flere boenheter må avstanden økes for å oppfylle kravet til frisikt som i kryss, dvs. L1 skal være som vist i figur 1.28.
Bredde: Maksimum bredde for avkjørsel er 4 m ved grense for vedlikeholdsareal, jf. 1.2.7. For dobbeltgarasje plassert vinkelrett 5 m fra vei kan bredde på avkjørsel mot vedlikeholdsareal økes til 5 m.
Unntak fra krav til maks. bredde kan tillates der det er viktig av trafikale hensyn at kjøremåte C til/fra avkjørsel unngås.
Kantstein: Der veien eller gaten har kantstein skal nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene. Dersom avkjørselen krysser fortau og betjener seks eller flere boenheter eller næringsareal skal det anlegges gjennomgående kantstein (i flukt med høyden på fortauet) i bakkant av fortauet.
Kantstein forbi fortau skal opparbeides i tråd med «2.8.1.3 Kantstein ved gangfelt/avkjørsler».
Dersom belegningsstein o.l. skal benyttes i avkjørselen skal denne ikke legges nærmere offentlig vei enn 1 m og ellers ikke på offentlig veigrunn. Mot asfaltkant på offentlig vei skal kun asfalt benyttes.
Avkjørsler bør mot veikant avgrenses med gjenstander/element (som ikke bryter frisikt) som hindrer bruk av sideareal til kjøring eller parkering
Avkjørsler bør for boliger utformes for kjøretøy type P (personbil). For næringseiendommer bør de utformes for type P (personbil) eller LL (Liten lastebil). Unntaksvis kan det legges til grunn annen type etter avtale/godkjenning fra kommunen.
Enkeltavkjørsler skal ikke legges i snuplasser med mindre Drammen kommune v/veimyndighet (SVP) har godkjent en slik løsning.
For utforming av avkjørsler vises det også til Veglovas «Forskrift om avkjørsler fra offentlig veg». Avkjørsler bør så langt som mulig utformes slik at de ligger vinkelrett mot vei.
Avkjørsler skal utformes slik at overvann og grus e.l. ikke renner ut på veien, jf. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming– kapittel E1.4.1. Det vil si at avkjørsler må utformes slik at vann overflatevann og grus mv. ledes til fordrøyning på egen grunn.
De bør derfor ha lendeprofiler som vist i figurene nedenfor:
Lengdeprofil mot FORTAU:
Lengdeprofil mot KJØREBANE (uten fortau):
Avkjørsel må ha stikkrenne der den ellers vil bryte avrenning av overvann langs offentlig vei, jf. 2.5.6.4.
I delesaker og i byggesaker hvor det søkes opprettet ny, utvidet eller flyttet avkjørsel så stilles følgende standardvilkår før de kan vurderes innvilgetFør igangsettelse må det søkes gravetillatelse og arbeidsvarsling.
Avtalen må inneholde krav om at:
«innenfor frisiktsonen skal det ikke være sikthindringer høyere enn 0,5 meter med unntak av enkelte oppstammede trær. Ingen nye tiltak skal hindre sikt i sonen». Dette kan inngå (limes inn) i pkt. 4 på side 2 i ovennevnte Erklæring.
Frisikt skal sørge for et oversiktlig trafikkbilde og er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet. Krav til frisikt og hvordan dette måles gis i tabeller nedenfor.
Fra kjørendes synsvinkel er:
| Beregning av L1 i kryss | ||||
|---|---|---|---|---|
| Veitype | SA (Større enn 4000 ÅDT) | SA (1500-4000 ÅDT) | SA (0-1500 ÅDT) | A1-4 og GS |
| Fartsgrense 30 km/t | 30 | 28 | 26 | 20 |
| Fartsgrense 40 km/t | 44 | 41 | 38 | 30 |
| Fartsgrense 50 km/t | 61 | 56 | 52 | 45 |
| Fartsgrense 60 km/t | 81 | 74 | 69 | 60 |
| Fartsgrense 70 km/t | 104 | 95 | 89 | 80 |
| Beregning av L1 i avkjørsel | ||||
|---|---|---|---|---|
| Veitype | SA (Større enn 4000 ÅDT) | SA (1500-4000 ÅDT) | SA (0-1500 ÅDT) | A1-4 og GS |
| Fartsgrense 30 km/t | 24 | 22 | 20 | 20 |
| Fartsgrense 40 km/t | 34 | 32 | 30 | 30 |
| Fartsgrense 50 km/t | 53 | 49 | 45 | 45 |
| Fartsgrense 60 km/t | 70 | 65 | 60 | 60 |
| Fartsgrense 70 km/t | 94 | 87 | 80 | 80 |
| L2 for avkjørsel og vikepliktsregulert kryss | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| L2 i avkjørsel måles fra kant mot fortau (og ikke fra veikant) L2 i vikepliktsregulert kryss måles fra veikant |
Fartsgrense i primærvei (km/t) | ||||
| 30 og 40 | 50 og 60 | 70 og 80 | |||
| Trafikkmengde i sekundær vei | Avkjørsel | ÅDT < 35 | 3 | 4 | 4 |
| Avkjørsel med ÅDT 35 skal utformes som kryss | |||||
| Kryss | ÅDT < 100 | 4 | 6 | 6 | |
| ÅDT < 500 | 6 | 6 | 10 | ||
| ÅDT > 500 | 6 | 10 | 10 | ||
L3 gjelder bare for uregulerte kryss (dvs. kryss uten vikeplikt- og forkjørsregulering) og settes til 20 m, jf. byggegrense i kryss i 1.4.1.2.
Siktkrav fra avkjørsel skal gjelde fra innerkant på fortau (dvs. kanten på gs-veg mot bebyggelse). For siktkrav fra avkjørsel til gang- og sykkelvei gjelder krav i Statens vegvesens håndbok V122-Sykkelhåndboka.
Standardkrav til frisikt fra parkeringsanlegg/-kjeller i sentrum er som vist nedenfor.
Det presiseres at fortau ikke tillates benyttet til stigning til/fra kjeller. Rampe/stigning skal gjøres innad i p-kjeller. Biler forutsettes å kjøre fra p-kjeller tilnærmet vannrett slik at de får tilstrekkelig sikt.
Avvik fra standardkrav for sentrumsområder / kvartalsbebyggelse kan tillates fraveket for mindre byggeprosjekt med inntil 6 boenheter Unntaksvis kan frisikt da tillates som vist nedenfor.
