Snøsmelteanlegget skal i hovedsak være med vannbåren varme og være tilknyttet Drammen Fjernvarme sine anlegg. Unntaksvis kan elektriske varmekabler benyttes, men da i mindre omfang. Alle komponenter over og under bakken skal være egnet til den forutsatte bruk (f.eks.: høy temperatur, temperatur forandringer og utendørs bruk).
Elektrisk snøsmelteanlegg vil være bundet opp mot en del av retningslinjene som gjelder for vannbåret snøsmelteanlegg i tillegg til forskrifter for elektriske anlegg. De etterfølgende retningslinjer er følgelig for vannbåren varme. Retningslinjene gjelder alle snøsmelteanlegg som enten er kommunale eller fylkeskommunale og som er tilkoblet fjernvarmenettet i kommunen. Private anlegg kan få krav om å følge disse retningslinjer dersom deler av anlegget dekker arealer for offentlig ferdsel.
Ved anleggelse av snøsmelteanlegg må det sørges for at smeltevann ikke renner ut i riks- eller fylkesvei. Dersom smeltevann må ledes bort i det kommunale ledningsnettet så dette avklares med kommunens VA-myndighet.
Sentrumsplanen vedtatt 30.05.2006 er overordnet gatenormen og sier følgende om snøsmelteanlegg:
Fortauene skal opparbeides med snøsmelteanlegg i gater innenfor og grensende til senterområdet. I tillegg gjelder dette også på Bragernes: hele Kirkegata, hele Rådhusgata, og i Amtmand Bloms gate / Schwenckegata / Erik Børresens alle mellom Engene og Rådhusgata. I tillegg gjelder dette også på Strømsø: Tamburgata, Blichs gate, Webergs gate, Langes gate mellom Tordenskiolds gate og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Dr. Hansteins gate vest for Langes gate.
Snøsmelteanlegg bør opparbeides også utenfor senterområdet i fortauene langs Engene, Hauges gate, Ole Steens gate, Tomtegata, Grønland og Tordenskioldsgate. I tillegg bør det vurderes snøsmelteanlegg i fortauene ved større byggeprosjekter.
Sentrumsplanen ble vedtatt før Ypsilon og bydelen Grønland sto ferdig. Det bør tilstrebes å sikre en enhetlig driftsstandard i de prioriterte hovedaksene. Se figur 4.1.1 og 4.1.2 hvor hovedakser for snøsmelteanlegg markert i rødt.
Snøsmelteanlegg har mange positive effekter på fremkommelighet i sentrumsområder, spesielt i tette bystrøk og gågater. Som eksempel kan nevnes:
Av ulemper kan nevnes:
Effektbehovet må vurderes opp mot hvor lang tid det skal ta fra styringssystemet registrerer at snøfall er nært forestående til anlegget begynner å smelte snøen (hvor mye snø tillater en at det legger seg før den begynner å smelte), hvor raskt skal snøen smelte og til slutt hvor lang tid det skal ta før bakken igjen er tørr. Drammen kommune v/SVP må involveres i valg av varmevekslerens størrelse. Anleggets kapasitet, effekten må tilpasses dekkekonstruksjoner og må derfor beregnes i hvert enkelt tilfelle. Trapper, ramper og andre utsatte arealer skal ha en høyere installert effekt.
Ved å godta en viss forsinkelse, vil nødvendig installert effekt være i området 250-300 W/m2. For dimensjonering av rør, varmevekslere, pumper etc. må en derfor legge til grunn en effekt på mellom 250 - 300 W/m2. Ønskes rask smelting av snøen må dimensjonerende effekt velges høyere.
Utgående temperatur: 30°C (maks. 35°C). Videre bør temperaturfallet gjennom rørsløyfene dimensjoneres for maks 15°C.
Den varmeeffekten man vil ha avgitt må kunne transporteres gjennom rørene med en akseptabel vannhastighet og temperaturfall.
Anbefalte nøkkeltall:
Dette indikerer en rørlengde på ca. 220-250 meter ved bruk av 25 mm rør. NB! De oppgitte nøkkeltall er ved bruk av 30% propylenglycol.
Vannhastigheten i slyngene må alltid være over 0,3 m/s for at eventuelle luftbobler skal kunne rives med.
For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur i dekkets horisontalplan, skal rørene legges med samme innbyrdes avstand (rørdeling). For å sikre at varmesløyfene blir jevnt for delt ved omfylling skal det benyttes avstandsstykker eller leggeskinner. Avstanden mellom rørene bør ikke overstige det dobbelte av overdekkingen over rørene. For å oppnå en rask respons ved endret varmebehov bør ikke rørene legges for dypt. Kontinuerlig belastning fra tunge kjøretøy krever en viss overdekning eller innstøping i betong. Overdekning må i vært enkelt tilfelle dimensjoneres etter belastning.
Anbefalte nøkkeltall:
Det skal benyttes 25 mm rør av typen PEX 25 x 2,3 (25 mm utvendig diameter med godstykkelse 2,3 mm). Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av gatevarmesløyfene skal avstanden mellom sløyfene minskes, slik at hele sløyfer dekker arealet. Hver sløyfe utstyres med strupeventil på retur og stengeventil på tur.
Varmerørene må fordeles slik at det ikke oppstår kalde soner ved fordelerkum, i enden av sløyfene, etc. Varmerør skal være trykkprøvd før omfylling.
Dersom overvann er tenkt fjernet ved sluk skal varmerørene legges i en sløyfe rundt sluket. Overvann fra oppvarmet arealer skal ikke kunne renne ut i uoppvarmet veibane etc. Nær og under kantstein og andre massive konstruksjoner skal rørene legges tettere for å oppnå bedre smeltevirkning.
Ved trapper og andre områder hvor bruk av 25 mm rør er vanskelig, kan en benytte 20 mm rør. Rør med mindre diameter legges tettere for å oppnå samme effekt. Ved hvert spesielle tilfelle skal fremlegges detaljtegning for legging av varmesløyfer.
For å sikre god kvalitet og lang levetid på snøsmelteanleggene skal varmesløyfene legges i forhold til hvilken belastning en forventer i arealene og hvilket type toppdekke. Bærelaget dimensjoneres etter retningslinjene for bygging av veier i kommunen. Snøsmelteanlegget skal legges ut under kantstein og eventuelt også under rennebunn.
Rørsløyfene kan festes direkte på armeringen, men en må påse at skarpe kanter fra kappede armeringsjern ol. ikke ligger mot rørene. Varmerørene skal ikke krysse ekspansjonsfuger. (Dersom dette ikke kan unngås skal varmerørene legges i varerør av syrefast stål med min. innvendig dimensjon på 40 mm og min. lengde på 60 cm.) Utenpå varerøret legges 13 mm isolasjon type Armafleks eller tilsvarende. Ved overgang fra støpt dekke til løsmasser skal det lages avlastningsplate. Avlastningsplaten tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Varmerør skal være trykkprøvd før omfylling eller innstøping.
Ved legging skal alle rørsløyfer være hele. Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av varmesløyfene, skal avstanden mellom sløyfene minskes slik at hele sløyfer dekker arealet. Ved lekkasje/brudd skal PEX-rør skjøtes med rosexkoblinger.
Ved skjøting i forbindelse med lekkasje på innstøpte rør skal betongen hugges opp minst 40 cm på hver side av bruddet. Videre skal kuplingen etter skjøting legges i sand slik at disse har mulighet for å bevege seg. Alle skjøter skal merkes av på tegning.
Nedgravde tilførselsrør skal være preisolerte og av enten stål eller PEX-rør. Rørene skal minst holde PN10. Dersom plastrør benyttes må de være diffusjonstette og tåle vanntemperaturer på 70 °C ved 6 bar i kortere perioder uten at levetiden på rørene reduseres. Alle rørdeler skal ha samme kvalitet som selve rørene. (Material/trykklasse.) Tilførselsrør som er klamret på vegg i kjellere eller som ligger i kulverter skal være av typen stålrør. Alle stålrør og deler skal primes for isolering.
Fordelerstokker skal være plassert i rektangulære kummer av betong, med drenering og med kjøresterke støpejernslokk. Kummer tillates ikke plassert i kjørebane. Fordelere skal leveres i syrefast utførelse. Foran fordeler monteres stengeventil på tur og strupeventil på retur. Hver av varmeslyngene utstyres med stengeventil og strupeventil på retur.
I kommunen skal snøsmelteanleggene tilkobles byens fjernvarmenett. Videre skal snøsmelteanleggene tilkobles fjernvarmenettets returside for at snøsmelteanleggene ikke skal ha innvirkning på fjernvarmenettets dimensjoneringskriterier. Snøsmelteanlegget skal alltid være atskilt fra fjernvarmenettet med varmeveksler. Alle komponenter på fjernvarmens primærside inkl. VVX skal tilfredsstille energiverkets fjernvarmerør. Snøsmelteanlegget som blir tilknyttet byggets varmeanlegg, skal tilkobles på varmeanleggets returside. Dette for å redusere belastningen på byens fjernvarmenett.
Det henvises til Drammen Fjernvarme sine tekniske tilknytningsbestemmelser. Veksler skal tas ut for en kapasitetsøkning på inntil 25 %. Videre skal det være installert luftutskiller/mikrobobleutskiller og slamutskiller. Luftutskilleren skal plasseres på sugesiden av pumpen. Det kan benyttes en kombinert mikroboble- og slamutskiller type Spirovent Dirt eller tilsvarende. Anlegget skal ha blandekar og pumpe for påfylling av vann/glycol. Alle snøsmelteanlegg skal ha ekspansjonskar. Det skal være differansemanometer på hver side av varmevekslere, utskillere og pumper. Anlegget skal ikke ha automatisk påfylling, men det kan monteres trykkvakt i anlegget som gir signal dersom trykket i anlegget faller. Alle sentraler skal ha varmemengdemåler.
For å sikre snøsmelteanleggene mot å fryse igjen ved en eventuell driftsstopp ol. skal anleggene fylles med frostvæske. Det er derfor ikke nødvendig med doble pumper etc. For å lette drift/vedlikehold og for å holde en miljøprofil er det bestemt å benytte kun en type glykol; MPG 5 (monopropylenglykol) fra Statoil. For å sikre anlegget mot frost og korrosjon skal glykolblandingen ligge på 30%. Dette tilsier at anlegget er frostsikkert ned til -13 °C. Anlegget må derfor ha sikkerhetsautomatikk som starter varmepådrag dersom det skulle bli langvarig kuldeperioder med utetemperaturer under -15 °C.
Entreprenør er ansvarlig for at alle komponenter i anlegget (pakninger etc.) tåler denne type glykol.
Rørnettet skal trykk- og tetthetsprøves. For større nett skal dette skje seksjonsvis etter hvert som montering er ferdig, men før isolering og omfylling. Det skal føres protokoll fra prøvingen som skal vedlegges FDV. Lekkasjeprøving før oppfylling bør lekkasjeprøves med gass (luft) for å avdekke lekkasjer. Trykkprøving med væske utføres med trykkontroll ved minst 1,3 ganger det oppgitte driftstrykket. Prøvetiden skal være minst 2 timer med absolutt tetthet.
Som et minimum skal alle hovedkomponenter, utstyr og funksjonelt viktige komponenter (stengeventiler etc.) merkes med systemnummer/komponentnummer etter Statsbyggs TFM-merkesystem (tverrfaglig merkesystem, www.statsbygg.no) hvis ikke annet tilsvarende system benyttes. Merkingen skal være i samsvar med systemskjema. All FDV-dokumentasjon skal også identifiseres med det samme merkesystemet. Alle rørledninger skal merkes. Merker skal minimum plasseres på tur og returledning ved hoved- og gruppeventiler, anslutninger til utstyr, på rørledning hver 20 m, ut av sjakt og ved avgrening. Alle ventiler, pumper, varmevekslere og andre hovedkomponenter skal merkes med graverte skilt. Der røranlegg og komponenter er skjult bak himling, inspeksjonsluke e.l. skal det monteres synlig skilt på utsiden. For rørnettet (varmeanlegget) skal det utarbeides en avstengningsguide med kronologisk oversikt og informasjon om alle ventilene. Bygninger i tilhørlig nærhet av snøsmelteanlegg skal skiltes med tekst, f.eks.: Snøsmelteanlegg i fortau.
For å oppnå god energiøkonomi må snøsmelteanleggene ha mulighet til å kunne styres ut i fra følgende parametere: Lufttemperatur, temperatur på bakken, temperatur i bakken ved varmesløyfe, nedbør, fuktighet på bakken, vær-sensor (snøsniffer) samt temperatur på tur og retur. Anlegget skal varsle feil og styres via GSM. Effektleddet er anslagsvis ca 25% av energikostnaden. Det er derfor svært viktig å kunne styre anlegget slik at maks effekten (effekttoppen) reduseres.
Valg av styringssystem vurderes av Drammen kommune v/SVP. Ved valg av styringssystem legges anleggets størrelse og beskaffenhet til grunn.
Snøsmelteanlegg overtas normalt ikke av kommunen, men eies og drives av grunneier(e). Disse forholdene nedfelles vanligvis i utbyggingsavtale / gjennomføringsavtale.
Det skal leveres drifts- og vedlikeholdsinstruks i papirformat og 2 i elektronisk format. I tillegg skal anlegget gjennomgås med driftspersonalet med henblikk på opplæring.
Skal inneholde nødvendig dokumentasjon ″som bygget″ og hvilke komponenter som ble brukt.
Denne oversikten skal inneholde:
Komplette ajourførte tegninger (som bygget) med tegningsliste.
