Innledning

Drammens vei mot lavutslippssamfunnet

Drammen kommune har høye ambisjoner innen klima. Drammen skal redusere klimagassutslippene med 50-55 % innenfor kommunens grenser innen 2030, sammenliknet med 2009-nivå. I rådmannens økonomi og handlingsplan for 2021-2024 fremheves klima som en av tre revolusjoner hvor det er behov for stor omstilling og utviklingsoppgaver. Klima- og miljøvennlig utvikling trekkes frem som ett av seks prioriterte politikkområder i kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen legger føringer for kommunens arbeid mot 2040, og forslag til hovedmål for klima- og miljøvennlig utvikling lyder som følger:

«Drammen skal bli Norges grønneste kommune - et sirkulært og klimarobust lavutslippssamfunn der det er naturlig å velge miljøvennlig.»

Videre fremheves fire delmål, som utbroderer hovedmålet:

• A. Drammen skal redusere klimagassutslippene
• B. Drammen skal styrke evnen til å tåle klimaendringer
• C. Drammen skal være en foregangskommune på sirkulær økonomi
• D. Drammen skal ivareta og legge til rette for naturmangfold, ren luft og rene vassdrag

Formålet med klimastrategien er å legge til rette for at kommunen når sitt langsiktige mål om å bli et lavutslippssamfunn. I et lavutslippssamfunn har man oppnådd 1,5 graders målet fra Parisavtalen, noe som innebærer å redusere utslippsnivået til 1-2 tonn per innbygger i 2050. Til sammenlikning slapp Norge ut 7,9 tonn per innbygger i 2019, og gjennomsnittet i verden lå på 4,7 tonn per innbygger, ifølge tall fra Global Carbon Budget.

Overgang til en sirkulær økonomi vil være et viktig grep på veien mot lavutslippssamfunnet. I en sirkulær økonomi vil minst mulig kastes  som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig ombruk og  resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer. Omstillingen til sirkulær økonomi vil gi store muligheter for nye forretningsmodeller og ny teknologi med utgangspunkt i en kretsløpsbasert ressursbruk. Kommunen skal være en foregangskommune på sirkulær økonomi ved å etterspørre ressurseffektive og sirkulære løsninger i egne innkjøp og tilrettelegge slik at det blir enklere å gjenbruke, reparere, dele og leie.

Klimastrategien følger dermed opp delmål A og C i kommuneplanen, og legger hovedmålets ambisjon om et sirkulært lavutslippssamfunn til grunn. Strategien peker retning for hvordan kommunen selv skal gå foran med et godt eksempel, feie for egen dør og jobbe med å redusere sitt klimafotavtrykk.

Klimastrategi for virksomheten omhandler ikke klimatilpasning (delmål B) eller naturmangfold (delmål D). Dette må behandles i andre plan- og strategiarbeid.

Kommunens handlingsrom i klimaarbeidet

For å nå klimamålene kan ikke reduksjon i klimagassutslipp isoleres til en sektor alene, men krever tiltak innen mange sektorer i kommunen. Klimakur 2030 viser til at norske kommuner kan utnytte sitt handlingsrom for å redusere klimagassutslipp i større grad enn de gjør i dag. Dette gjelder både for kommunens egen drift, og for kommunens rolle som samfunnsutvikler. I denne klimastrategien (klimastrategi 1.0) fokuserer vi på kommunens egen drift, inkl. kommunale foretak (KF) som er del av Drammen kommune som juridisk enhet. Kommunens rolle som samfunnsutvikler, og handlingsrommet til å påvirke utslippsreduksjon hos andre aktører, vil behandles i klimastrategi for Drammenssamfunnet (2.0) som skal utarbeides ila 2022. Øvrige selskaper der kommunen har eierinteresser, som aksjeselskap (AS) og interkommunale selskap (IKS), er ikke en del av kommuneorganisasjonen, og vil inkluderes i klimastrategi for Drammenssamfunnet (2.0). Klimastrategi 2.0 vil ta over for denne klimastrategien (1.0) når den vedtas høsten 2022.

Klimastrategien for virksomheten (1.0) tar utgangspunkt i at kommunen skal utnytte sitt handlingsrom for
utslippsreduksjon bedre innenfor følgende områder:

Feie for egen dør

• Redusere utslipp som kommunen direkte kan påvirke, altså utslipp fra egen virksomhet og tjenesteproduksjon, som for eksempel utslipp fra egne kjøretøy, energiforsyning i egne bygg, redusere matsvinn, bedre avfallshåndtering, innkjøp av varer og tjenester o.l.
• Strategisk benytte innkjøpsmakt til å stille krav om klimavennlige løsninger i anskaffelser og innkjøp, og slik bidra til grønn omstilling og innovasjon i markedet.

Utnytte rollen som planmyndighet og samfunnsutvikler

• Gjennomgå intern praksis og rutiner for å sikre at kommunen utnytter virkemidler i lovverket for en klimavennlig areal- og transportplanlegging, som for eksempel ved å redusere reisebehov, konsentrere utbygging, tilrettelegge for gående, syklende og kollektivtransport, benytte restriksjoner på bilbruk og parkering, sette krav om ladestasjoner, ivareta karbonrike arealer (skog og myr) o.l.

God forankring av mål og strategier, tydelige rammer for klimaarbeidet og god organisering i praksis og rutiner er viktig for å lykkes med arbeidsoppgavene skissert over. Strategien skal være en arbeidsplan for institusjonalisering av klimaarbeidet slik at vi får systematisert arbeidsoppgavene, og sørger for å ro i samme retning, ref. figuren under.

Økonomiske barrierer

Mangel på finansielle ressurser er en vesentlig barriere for kommunalt klimaarbeid. I rapporten «Potensial og Barrierer for kommunale klimatiltak» 2018:03, pekes det på at gjennomføring av klimapolitiske mål ikke er et område som prioriteres av kommunene. Dette begrunnes i at mange kommuner opplever å ha en presset kommuneøkonomi og mange øvrige lovpålagte oppgaver å forvalte. For å få til klimahandling med reell utslippseffekt er det imidlertid vesentlig at kommunen prioriterer midler til klimatiltak.