Areal- og transportplanlegging

Kommunen har et stort og viktig ansvar for å tilrettelegge for en mer klimavennlig areal- og transportplanlegging. For å redusere klimagassutslipp gjennom areal- og transportplanlegging er det spesielt to områder kommunen skal rette sin innsats mot:

Redusert transportbehov

Utslipp fra transport er den klart største kilden til direkte klimagassutslipp innenfor Drammen kommunes geografiske grense, og kommunen er regnet for å være en av de mest bilbaserte i landet. For å redusere utslippene skal kommunen jobbe strategisk for å redusere transportbehovet i kommunen, og legge til rette for at en økt andel av reisene kan gjøres utslippsfritt. Mobilitetspyramiden illustrerer i hvor stor grad kommunen skal prioritere de ulike transportløsningene for å oppnå klimavennlig areal- og transportplanlegging, der det overordnede målet er redusert transportbehov.

Klimavennlig arealbruk

Kommunen har også en stor påvirkningskraft når det kommer til hvordan vi forvalter og bruker arealer. Drammen er en stor skogskommune, og består av mye natur, grøntområder, myr og dyrkbar mark. Disse har potensiale for å lagre store mengder karbon, og nedbygging av slike arealer kan medføre store klimagassutslipp, samtidig som vi kan risikere å miste muligheten for å ta opp karbon i fremtiden. Kommunen skal derfor sørge for en klimavennlig arealbruk, ivareta karbonrike arealer og tilrettelegge for økt opptak av karbon i myr, skog og jordsmonn.

Strategier og virkemidler

Hvordan vi gjør det:

  • Legge mobilitetspyramiden til grunn for alt planarbeid.
  • Sikre god gangbarhet i kommunen, og vurdere å utarbeide en gåstrategi / handlingsplan for gående.
  • Sikre et godt og sammenhengende sykkelveinett, og gjennomføre Sykkelplan for Drammen kommune.
  • Være pådriver ovenfor Fylkeskommunen for å sikre et bedre kollektivtilbud i tettbebygde områder, mellom knutepunkter og på tvers av fylkesgrenser.
  • Være pådriver ovenfor Fylkeskommunen for å utrede og teste ut mulighetene for alternative kollektivløsninger i mindre tettbebygde kommunedeler.
  • Bruke privatbilparkering som et strategisk virkemiddel for å stimulere til ønsket reisemiddelvalg.
  • Få på plass incentiver som gjør at ansatte velger å gå, sykle eller ta kollektivt til/fra jobb og i tjenestesammenheng.
  • Lokalisere kommunale tjeneste- og aktivitetstilbud slik at ansatte og innbyggere i størst mulig grad kan benytte gange, sykkel og kollektivt.
  • Delta aktivt i regionale samarbeid for areal og transport, som Buskerudbyen, Osloregionen m.fl.

Hvordan vi gjør det:

  • Redusere transportbehovet – tilrettelegge for lokalisering av viktige funksjoner innenfor gang- og sykkelavstand, og konsentrere utbygging rundt knutepunktene.
  • Fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder - utnytte potensialet for ombruk, fortetting og transformasjon på allerede utbygde områder, før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk.
  • Avsette areal til utbygging av infrastruktur for gange, sykkel og kollektivtransport i kommuneplanens arealdel, og i alle nye planarbeider og utbyggingsprosjekter.
  • Utarbeide arealregnskap for kommunen, for å synliggjøre arealenes verdi og potensiale.
  • Kartlegge naturlige karbonlagre i kommunen.
  • Unngå nedbygging av arealer med høy karbonlagring.
  • Sikre god og kunnskapsbasert forvaltning og tilrettelegge for økt opptak av karbon i skog, myr, dyrkbar mark og andre karbonrike arealer Gjennomgå planforslag og tidligere ikke realiserte reguleringsplaner, og vurdere om disse er i tråd med klimamålene, samt kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi.

Hvordan vi gjør det:

  • Utarbeide klimakriterier for å synliggjøre og vurdere klimakonsekvenser av reguleringsplaner og utbyggingsprosjekter. Innarbeide klimakriterier i kommunens maler.
  • Kartlegge behovet for opplæring i klimavurderinger, og sette sammen relevante «opplæringspakker» for saksbehandlere, rådgivere, ledere, beslutningstakere o.l.
  • Vurdere å ta i bruk klimakalkulator i arealplanlegging, for å få et bedre grunnlag for å vurdere klimakonsekvenser av ulike arealgrep.
  • Benytte handlingsrommet til å stille klimakrav i regulerings- og byggesaksprosesser, og utarbeide forslag til kommuneplan- og reguleringsbestemmelser der klimahensyn ivaretas.
  • Utnytte både kommuneplanens og lovens handlingsrom til å gi insentiver til utbyggere som kan lede an i det grønne skiftet.
  • Stille krav om gang- og sykkelforbindelser og tilrettelegging for kollektivtransport i forbindelse med ny utbygging.

Innsatsområdet følger opp følgende strategier fra kommuneplanens samfunnsdel 4.2 Klima og miljøvennlig utvikling:

  • A1: Legger til rette for økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport og ikke økt privatbiltransport.
  • A2: Fortetter arealene i sentrumsområdene, langs kollektivårer og ved knutepunkter.
  • A3: Legger til rette for mer bærekraftig bygge- og anleggsvirksomhet.
  • A4: Reduserer utslippene gjennom offentlige anskaffelser og stiller miljøkrav i reguleringsprosesser.