Rundt halvparten av klimagassutslippene fra kommunens virksomhet er knyttet til innkjøp av varer og tjenester. For å redusere utslippene må kommunen endre sitt forbruksmønster og prioritere sirkulære- og klimavennlige løsninger.
Fokuset må dreies vekk fra bruk- og kast-samfunnet, og over mot et samfunn der vi tar bedre vare på tingene våre, setter tydelige klimakrav til produkter og tjenester, bruker ting om igjen, reparerer mer, og sørger for at ting holdes i et sirkulært kretsløp og ikke ender opp som avfall.
Klimavennlige anskaffelser
Drammen kommune er en betydelig innkjøper av varer og tjenester (2,5 milliarder årlig) og har dermed stor påvirkningskraft gjennom sine anskaffelser. Gjennom å stille krav og kriterier til klimavennlighet og sirkularitet i innkjøp, kan kommunen bidra til å påvirke og utvikle klimavennlige løsninger i markedet. Et godt eksempel på grønne innkjøp er kjøp av elbiler som tjenestebiler – et viktig grep som gir store utslippskutt.
Kommunen må i større grad jobbe med det øverste nivået i avfallspyramiden (se figur), der den viktigste løsningen for å lage mindre avfall er å redusere forbruket. Her må innkjøper spørre: har vi behov for å skaffe oss dette i utgangspunktet, eller kan vi løse det på annen måte?
FIGUR: Avfallspyramiden. Kilde: Avfall Norge
Redusere matsvinn
Et vesentlig utslippsbidrag innen forbruk og tjenester er knyttet til matvarer i pleie- og omsorgsvirksomhetene. Mindre matsvinn og valg av mer klimavennlige råvarer kan gi lavere klimagassutslipp, redusere forurensning, spare penger og gi bedre folkehelse.
Strategier og virkemidler
Hvordan vi gjør det:
Alltid vurdere hvorvidt behovet for et nytt innkjøp heller kan dekkes gjennom ombruk, deling, leie, reparasjon e.l.
Stille klimakrav og -kriterier ved anskaffelser og etterspørre produkter og tjenester med lavt klimafotavtrykk, lang levetid, gode reparasjonsordninger og mulighet for ombruk.
Følge opp kommunens anskaffelsesstrategi, aktivt benytte DFØs veileder for sirkulære anskaffelser, og prioritere klima og miljø høyt der det er relevant.
Fase ut alle fossile tjenestebiler og erstatte disse med nullutslippskjøretøy.
Utarbeide en kjøretøypolicy som styrer kommunens kjøretøy- og maskinpark i en mer klimavennlig retning.
Redusere utslipp fra kjøretøy og maskiner til kommunal drift som foreløpig ikke kan erstattes med nullutslippsløsninger, for eksempel ved å benytte mer klimavennlige drivstoff, optimalisere kjøreturer, tilby kurs i økokjøring, o.l.
Stimulere til økt bruk av kortreist biogass som erstatning for fossil energi der utslippsfrie løsninger ikke er et alternativ.
Hvordan vi gjør det:
Fremme sirkulært forbruk ved å tilrettelegge slik at det blir enklere å ombruke, reparere, dele og leie.
Etablere systemer og digitale verktøy for deling, ombruk og reparasjon i kommunens drift, som for eksempel for elektronikk, møbler og materialbruk.
Tilrettelegge for god kildesortering av avfall i alle kommunens virksomheter.
Følge opp klimarelevante tiltak i kommunens handlingsplan for plast.
Benytte digitale tjenester og optimalisere transport i helsetjenester for hjemmeboende.
Hvordan vi gjør det:
Jobbe aktivt for å redusere matsvinn i egen organisasjon.
Benytte klimavennlige menyer i alle kommunens kantiner og kjøkkendrift.
Prioritere klimavennlige alternativer når mat skal bestilles i kommunal regi.
Bruke kommunens handlingsrom til å fremme klimavennlige løsninger i landbruket.
Innsatsområdet følger opp følgende strategier fra kommuneplanens samfunnsdel 4.2 Klima og miljøvennlig utvikling:
A4: Reduserer utslippene gjennom offentlige anskaffelser og stiller miljøkrav i reguleringsprosesser.
C1: Legger til rette for økt kildesortering og resirkulering.
C2: Legger til rette for økt ombruk og redusert forbruk.
C3: Legger til rette for økt bruk av fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og redusert matsvinn.
C4: Bruker kommunens rolle overfor andre aktører og koordinerer, iverksetter og stiller krav til næringsliv og innbyggere.
