Kunnskapsgrunnlag

Klimagassutslipp driver klimaendringer

Det er hevet over enhver tvil at klimaendringene er menneskeskapte. Dette slår FNs klimapanel fast i den sjette hovedrapporten om klimaendringene, utgitt i august 2021. Utslipp av klimagasser driver klimaendringer, og for Drammen vil dette bety at ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Drammen. Drammens klimapåvirkning omfatter både lokale klimagassutslipp i Drammen (direkte) og utslipp som finner sted andre steder i verden (indirekte). Utslipp fra transport, industri, avfall, avløp og anleggsmaskiner utgjør den største andelen av de direkte klimagassutslippene i Drammen. Indirekte utslipp knyttes til vår adferd og etterspørsel etter varer, slik som mat, forbruksvarer og bygningsmaterialer, produsert andre steder. De indirekte utslippene utgjør fire-fem ganger så mye som de direkte utslippene. De lokale utslippene utgjør sammen med de indirekte utslippene Drammens samlede klimafotavtrykk. I hvilken grad en kommune rår over utslippene i sitt område varierer. Det enkleste vil derfor være å begynne med å redusere utslipp fra kommunens egen virksomhet.

Klimaregnskap for Drammen kommunes virksomhet

Drammen kommune har fått utarbeidet et klimaregnskap for kommunens egen virksomhet for 2019. Klimaregnskapet har summert klimagassutslippene fra de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre-Eiker og Svelvik, og er fotavtrykksbasert.

Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag i beregningen. Dette inkluderer både direkte utslipp kommunen selv står for, som for eksempel forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1). Det inkluderer også indirekte utslipp, gjennom innkjøp av elektrisitet (scope 2) og alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Figuren under illustrerer de ulike scopene og fordelingen mellom direkte og indirekte utslipp.

Resultater fra Asplan Viaks klimakostmodeller for kommunal sektor viser at indirekte utslipp utgjør omtrent 95-98 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon. Direkte utslipp (scope 1) fra kommunens virksomhet står altså kun for 2-5 % av det totale klimafotavtrykket for Drammen kommune som virksomhet, som tilsvarer mellom 1900 til 4800 tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var de direkte utslippene innenfor Drammen kommunes grense i 2019 på rundt 268 000 tonn CO2-evkvivalenter.

Fokuserer vi kun på de direkte utslippene til kommunens virksomhet mister vi dermed muligheten til å påvirke en stor del av vår reelle klimabelastning. Klimastrategien for virksomheten vil derfor omhandle hele klimafotavtrykket, som inkluderer både direkte og indirekte utslipp.

Om metodikken

Klimakostmodellen beregner klimafotavtrykket gjennom å benytte en kombinasjon av metodene livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer (energiforbruk) og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. Modellen er utviklet av Misa som nå er en del av Asplan Viak. Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp hentes fra KOSTRA-systemet til SSB.

Fordeler med klimakost-modellen er at den muliggjør å effektivt beregne klimafotavtrykket ved å kombinere økonomiske aktivitetsdata med tilhørende gjennomsnittstall for utslippsfaktorer for ulike produkter/tjenester. Begrensingene til modellen er at det benyttes et gjennomsnitt av innsatsfaktorer knyttet til hver kategori som grunnlag for å regne ut klimafotavtrykket. Dette gjør det blant annet umulig å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Klimafotavtrykkanalysen gir derfor kun en overordnet oversikt over fokusområder for klimatiltak.

Fordeling av klimagassutslipp

I 2019 var det totale klimafotavtrykket til Drammen kommune sin virksomhet på drøyt 95,1 kilotonn CO2-ekvivalenter. Tabellen under viser fordelingen av klimagassutslipp i kilotonn CO2-ekvivalenter fordelt mellom hovedkategorier og kommunale tjenesteområder hentet fra KOSTRA-systemet for 2019. Drammen Eiendom KF er i tabellen under en del av kategorien «Kjøp av tjenester», ettersom det er slik det rapporteres i KOSTRA-systemet.

Kakediagrammet illustrerer fordelingen mellom de ulike hovedkategoriene i prosent. I kakediagrammet er Drammen Eiendom trukket fra kategorien «kjøp av tjenester», for å vise deres bidrag til kommunens klimafotavtrykk.

Bygg, infrastruktur, energi og Drammen Eiendom utgjør over halvparten (51 %) av klimafotavtrykket i 2019 for Drammen kommune. Dette viser at klimavennlige bygg- og anlegg er det viktigste enkeltområdet å fokusere på. Dette innebærer blant annet å sette ambisiøse energikrav, samt klimakrav til materialbruk, byggeplass, fornybar energiproduksjon og andre element som påvirker klimaprestasjoner.

Forbruksvarer utgjør (24%) av klimafotavtrykket, og inkluderer blant annet kontormateriell, undervisningsmateriell og matvarer. For å redusere utslippet er det viktig at kommunen iverksetter ordninger for å stille gode og relevante klimakrav i innkjøp og iverksetter ordninger for å øke grad av ombruk og reparasjon. Klimagassutslipp fra mat i helse og omsorg er et område som bør ha spesielt fokus.

Kjøp av tjenester utgjør 18% av fotavtrykket, og kommunen kan stille klimakrav til tjenester på samme måte som for varekjøp. Krav om miljøsertifisering bør suppleres med krav om klimaregnskap og målsetninger på utslippsreduksjoner.

Reise og transport utgjør 7% av fotavtrykket. Her vil teknologiutvikling og innfasing av nullutslippskjøretøy bidra til reduksjoner. Fokus på innfasing av nullutslippsteknologi i egen kjøretøypark, krav til innkjøpte transporttjenester, samt en restriktiv bruk av flyreiser, vil kunne gi betydelige reduksjoner frem mot 2030.

Utvikling over tid

Diagrammet under illustrer utviklingen av klimafotavtrykket til Drammen kommune i perioden 2001-2019. Drammen kommune regnes her som summen av tidligere Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune. Vi ser at klimafotavtrykket har økt betydelig i perioden, spesielt fra tidsrommet 2003-2008 og frem til i dag. Økningen skyldes hovedsakelig en økning innen bygg, kjøp av tjenester (inkludert Drammen Eiendom) og investeringer. Altså i all hovedsak klimabidrag knyttet til bygg og annen infrastruktur.

Summen av andre bidrag (forbruksvarer, reiser og transport, og energi) ligger i sum relativt konstant i perioden. Her er det bidraget fra energi som har en spesielt gunstig utvikling. Dette skyldes ikke bare energieffektivisering, men også at energien (antatt nordisk miks) er blitt renere i denne perioden.

Utviklingen viser at klimafotavtrykket til Drammen kommunes virksomhet aldri har vært høyere enn i nå (2019), og at det kreves betydelig innsats for å snu utviklingen og redusere klimabelastningen fra kommunens drift og tjenesteproduksjon.