Overordnet utfordringsbilde – fokusområder

Bærekraftig velferdssamfunn og sosial bærekraft:

Aldersfordeling: Statistisk sentralbyrå sine nye prognoser for befolkningsutviklingen i Drammen fram mot 2040 viser at Drammenssamfunnet må forberede seg på at andelen alderspensjonister vil øke raskere enn antall i yrkesaktiv alder, noe som vil øke den årlige forsørgerbyrden for den yrkesaktive delen av befolkningen. En sterk økning i andelen innbyggere over 80 år vil også gi varige endringer i sykdomsbilde, med økt forekomst av sammensatte lidelser og aldersrelaterte sykdommer. Både det at en relativt sett mindre andel yrkesaktive vil kunne bidra til skatteinngang og arbeidsinnsats, og det at en relativt større andel eldre innbyggere vil kunne trenge omsorg og bistand, utfordrer velferdssamfunnets bæreevne.

Graf som viser befolkningssammensetningen i 2019 og 2040

Redusert netto innflytting: I de gjeldende kommuneplanene for de tre gamle kommunene er det lagt til grunn forventet befolkningsvekst på 1,5% pr år, mens den reelle befolkningsveksten i årene som har gått siden de ble vedtatt i 2015, har vært cirka 0,5%. Det at befolkningsveksten er blitt vesentlig lavere enn forventet i denne perioden er ikke unikt for Drammen, men felles for store deler av landet. Særlig byområder som scoret høyt på SSBs sentraliseringsindeks, og som hadde vesentlig større befolkningsvekst enn boligproduksjonen skulle tilsi i årene etter utvidelse av EU, har hatt en markert nedgang i befolkningsvekst de siste fem årene. Sammenliknet med andre kommuner i regionen, som scorer lavere på SSB sin sentraliseringsindeks har de tre kommunene som inngår i Drammen kommune har hatt en lavere netto innflytting senere år. Redusert netto innflytting av særlig innbyggere i yrkesaktiv alder (med og uten barn) bidrar til å forsterke utfordringene knyttet til framtidig alderssammensetning.

Endringene i befolkningens alderssammensetning vil innebære at behovet for nye skole- og barnehagebygg stagnerer, samtidig som behovet for omsorgsinfrastruktur øker.

Barn i lavinntektshusholdninger og fare for utenforskap

Sosial ulikhet i helse og levekår representerer en nasjonale utfordring. Levekårs- og folkehelseutfordringer er ofte kumulative – de forsterker hverandre negativt – både på individnivå, områdenivå og samfunnsnivå. Med «utenforskap» refereres her til at grupper og områder med opphopning av levekårsulemper knyttet til lav inntekt, manglende tilknytning til arbeidsliv, folkehelse mv. har økt risiko for oppleve utfordringer knyttet til tilgang på sosiale arenaer, aktiviteter og deltakelse i samfunnet, noe som igjen øker risikoen for marginalisering.

På landsbasis er det knyttet bekymring til økningen i andel barn (personer 0-18 år) som lever i husholdninger med lavinntekt (under 50% av meridianinntekt). Særlig betraktes andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt som en utfordring fordi det påvirker barnas mulighet til å delta i aktiviteter og utvikle egne livsmuligheter.

Graf som viser utviklingen i personer under 18 år i lavinnteksthusholdninger

Grafikk som viser kommuner med lavinntektshusholdninger

De tre tidligere kommunene som inngår i Drammen kommune har ulik gjennomsnittsscore på denne indikatoren: På en liste over kommuner med hhv. høyest og lavest andel plasseres tidligere Drammen kommune på plass #55 med 10,7%, mens Nedre Eiker og Svelvik deler plass #292 med 5,2% hver, dvs. nær meridiankommunen, dvs. tidligere Drammen ligger signifikant over, mens Nedre Eiker og Svelvik ligger på landsgjennomsnittet. Husholdninger kan ha lavinntekt en kortere periode av ulike grunner (tap av jobb, samlivsbrudd, studier mv.). Faglig og politisk er det særlig fokus på husholdninger med vedvarende lavinntekt (vedvarende – over mer enn 3 år):

Graf som viser barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

Andelen barn i husholdninger med lavinntekt varierer imidlertid mye mellom ulike geografiske områder innenfor både den nye kommunen og de gamle kommunene, og disse utvikler seg også ulikt: Det høye nivået i gamle Drammen ligger i underkant av nivået i Oslo kommune, og i overkant av nivået av andre byer i Oslofjordregionen, mens bydelene Alna (Groruddalen) og gamle Oslo har vesentlig høyere andel. I Svelvik kommune har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt, mens nivået har stabilisert seg i gamle Drammen kommune.

Den økende andelen barn i lavinntektshusholdninger er en nasjonalt prioritert utfordring fordi den representerer økt risiko for marginalisering. Lavinntektshusholdninger med barn er ulike både mht. hvordan de er sammensatt og hva som er årsaken til at de har lav inntekt: eneforsørger, enslig forelder, mange barn, lav lønn tross fulltidsarbeid, deltidsarbeid, manglende tilknytning til arbeidslivet og ulike grunner til det (utdanningsnivå, kvalifikasjoner, helse, kapasitet, kort botid i Norge osv.), og hvilke utfordringer det medfører.

Andelen barn som bor trangt er også høyere i tidligere Drammen enn i landet som helhet. Andelen ungdommer som svarer at de er fornøyd med tilbudet av møteplasser der de kan treffe andre unge på fritida er lavere i alle de tre kommunene i Drammen enn i landet som helhet. Det er høyere frafall i videregående skole i Drammen og Nedre Eiker, enn i landet for øvrig. Ungdommene i tidligere Drammen er mindre fysisk aktive enn i Svelvik og Nedre Eiker, som er på nivå med landet for øvrig. I Svelvik og Nedre Eiker er andelen ungdom som daglig bruker over 4 timer skjermtid på fritiden høyere enn i tidligere Drammen og resten av landet. Forventet levealder i (nye) Drammen er under landsgjennomsnittet (for menn i Drammen og Svelvik, og for kvinner i Nedre Eiker).

Folkehelse og levekår

Kommunens folkehelsearbeid skal ta tak i faktorer som påvirker hele befolkningen eller grupper av befolkningen. Folkehelsearbeidet skal fremme helse og forhindre at sykdom og helseproblemer oppstår, før det oppstår økt helserisiko eller behov for behandling. Folkehelsearbeid er tverrsektorielt og handler overordnet sett om å forebygge dårlig helse og fremme god livskvalitet. Gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen og må ses i sammenheng. Oppdatert folkehelsestatus for nye Drammen viser noe ulike tall for de tre kommunene, men hovedtendensene er sammenfallende.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå viser at Drammen har en høyere andel innbyggere med folkehelserelaterte utfordringer sammenliknet med landet som helhet. Det er utfordringer knyttet til kvinners yrkesdeltakelse og andel deltidsansatte. Det er høyere andel unge (20-29 år) som lever på stønad enn i resten av landet, andelen arbeidsledige er noe høyere enn landsgjennomsnittet, men andelen arbeidsledige er nokså likt fordelt mellom kvinner og menn.

Andelen av befolkningen mellom 30 og 39 med videregående skole eller høgskole som høyeste utdanningsnivå i hele landet var i 2018 på 81 prosent. Tilsvarende tall for de tre tidligere kommunene var Drammen – 77 prosent, Nedre Eiker 75 prosent, Svelvik 74 prosent. En høy andel unge faller ut av videregående opplæring. I 2018 var andelen som droppet ut av videregående opplæring i hele landet på 21 prosent. Tilsvarende andel i de tre tidligere kommunene var Drammen – 26 prosent, Nedre Eiker – 24 prosent, Svelvik – 20 prosent

Sysselsettingsandelen påvirker mange forhold knyttet til helse og velferd (folkehelse, inkludering, samfunnsdeltakelse, sosial og økonomisk bærekraft).

Graf som viser utviklingen i sysselsettingen

Illustrasjon som viser sysselsettingsandelen i kommunene

Det er noe lavere sysselsettingsgrad i Drammen enn i landet totalt, men Drammen ligger på nivå med meridiankommunen. I 2018 var sysselsettingsandelen i Norge 50,64% (landsgjennomsnitt), og 49,22% for meridiankommunen i Norge. De tre gamle kommunene som inngår i Drammen kommune ligger alle tre ganske nær meridiankommunen, eller «midt i» en liste over landets kommuner fra hhv høyest og lavest sysselsetting: tidligere Drammen på plass nummer #237 med 48,9%, Nedre Eiker #197 med 49,7% og Svelvik #270 med 48,3%. Datagrunnlag: SSB, prosentvis andel innbyggere i alderen som er sysselsatt. Dette er imidlertid gjennomsnittstall for hele de tidligere kommunene. Sysselsettingsandelen er også ulikt fordelt mellom ulike områder i Drammen kommune.

Gitt den nye kommunenes sentralitet, og mangfoldige næringsstruktur, antas det å være potensial for høyere sysselsettingsandel: SSB sine beregninger av kommunenes «sentralitetsindeks» rangerer kommuner etter hvor mange arbeidsplasser og hvor mange slags servicetilbud innbyggerne i hver grunnkrets i kommunen kan nå innenfor en gitt reiseavstand. Tidligere Drammen kommune er her rangert i kategori 1 (høyest), mens Nedre Eiker er i kategori 2 og Svelvik i kategori 3:

Grafikk som viser kommunene etter sentralitetsklasse

Næringsutvikling og verdiskaping

Den nye kommunen har en mer mangfoldig næringsstruktur enn de tre tidligere kommunene. Egendekningen av arbeidsplasser i kommunen er pr i dag ca. 97% (noe som innebærer at det er litt flere som pendler ut av enn inn til kommunen). Kommuner med egendekning over 100% er gjerne sentralkommuner i byregioner. Økt variasjon i type arbeidsplasser er av stor betydning, for blant annet å kunne legge til rette for at flere kan kvalifiseres til arbeid.

Utviklingen i antall arbeidsplasser er konjunkturavhengig, og varierer fra år til år, men påvirkes også av kommunens næringspolitiske arbeid. I 2018 (siste tilgjengelige måling) var landsgjennomsnittet for Norge 2,15 %, mens meridiankommunen hadde 1,77 %. Figuren under viser en rangering av kommunene fra #1 med høyest vekst, til #422 med lavest vekst. Alle de tre tidligere kommunene i Drammen hadde høyere arbeidsplassvekst enn mediankommunen: Svelvik #123 med 3,05 %, Nedre Eiker #157 med 2,4 % og tidligere Drammen #196 med 1,96 %.

Graf som viser utviklingen i arbeidsplassveksten i Norge

Kart som viser arbeidsplassvekst i kommunene i landet

Forskning viser at forutsigbare rammevilkår er det viktigste virkemiddelet for at kommunen skal bli betraktet som en næringsvennlig kommune. Dette er av stor betydning når bedrifter velger hvor de skal etablere seg, utvide allerede etablert virksomhet, eller starte nye virksomheter. For at Drammen kommune skal fungere som en godt koordinert, imøtekommende og profesjonell samarbeidspartner for næringslivet, er det behov for at den nye kommunen utvikler en samordnet næringspolitikk.

Klima og miljø

Kommunens klima- og miljøpolitikk kan ta fatt i ulike aspekter av kommunens virksomhet, og innebære ulike former for politisk styring:

  • Kommunens egen drift: En rekke faktorer i kommunens tjenesteutøvelse påvirker klima og miljø: Anskaffelser, forbruk, transport, mat, bygningsdrift (bl.a. energi), bygge- og anleggsvirksomhet, avfallshåndtering med mer. Rammebetingelser kan fastsettes politisk gjennom planer, basert på faglig beslutningsgrunnlag og prosess, som rådmannen etter vedtak implementerer og følger opp i relevante virksomheter/styringsmodell.
  • Kommunesamfunnet (areal- og transportpolitikk, næringspolitikk, tilskuddsforvaltning, myndighetsutøvelse, eierstrategier, deltakelse i samarbeid med andre aktører). Politiske føringer (vedtatt etter prosess og på bakgrunn av faglig kunnskapsgrunnlag) legges til grunn for tiltak og tilpasninger av innbyggeres handlinger i lokalsamfunnet. Klimaregnskap for kommunesamfunn omfatter normalt utslipp innenfor kommunens grenser, ikke det totale klimaavtrykket av innbyggernes aktiviteter (som gir utslipp både innenfor og utenfor kommunens grenser). Begge aspektene kan imidlertid være gjenstand for kommunal innsats og tiltak.

Miljøstyring- og oppfølging av kommunen kan foregå på ulike måter, samtidig, eller hver for seg:

  • Inngå i kommuneplan, økonomiplanen og økonomiplanoppfølgingen, med spesifiserte mål og resultatoppfølging for de enkelte tjenesteområder,
  • Inngå som del av kvalitetssikringssystemer, og oppfølging/rapportering.

Disse to vil tydeliggjøre de ulike kommunalsjefer og øvrige lederes ansvar for å ivareta klima- og miljøhensyn innenfor sine områder.

  • Klimaregnskap - omfatter kun klimagassregnskap, ikke andre miljøtema, og innebærer en kompleks beregningsjobb med store usikkerheter. Klimaregnskap omfatter kun klimagassregnskap, ikke andre miljøtema og innebærer en kompleks beregningsjobb med store usikkerheter. Klimaregnskap kan omfatte kun direkte utslipp (scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (scope 2), og indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester. Klimaregnskap etter scope 2 og 3 baseres normalt på estimater. Det innebærer at det er mer arbeid og mer usikkerhet knyttet til å gjennomføre klimaregnskap etter scope 2 og 3 enn etter scope 1.
  • Egen miljø-/klimaplan, med eget system for oppfølging av utvalgte indikatorer/tiltak (evt. som temaplan/handlingsplan som supplerer kommuneplan/økonomiplan)

Klimaendring, flom og overvannshåndtering: Klimaprofil Buskerud, utarbeidet av Norsk klimaservicesenter i 2017, viser at det er økt sannsynlighet for mer intens og hyppigere, kraftig nedbør. Det ventes flere og større regnflommer, og økt fare for jord-, flom- og sørpeskred som følge av økte nedbørsmengder. Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke. Det er også vurdert mulig økt sannsynlighet for tørke om sommeren, kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger, og økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i bekker elver kan utløse flere kvikkleireskred.

Graf som viser klimagassutslipp i Drammen

Kilde: SSB: utslipp av klimagassene CO2, metan (CH4), og lystgass (N2O) i Co2-ekvivalenter fordelt på ulike sektorer, 2017. Mesteparten av klimagassutslippene i Drammen kommune kommer fra veitrafikk.

Dataene viser kun direkte utslipp innenfor kommunens grenser. Ikke indirekte utslipp, dvs. utslipp som skjer i andre deler av verden når det produseres varer, tjenester og energi som forbrukes i Drammen, eller av drammensere: En utenlandsk dieselbil som kjører gjennom kommunen telles med som del av veitrafikken. En drammenser som drar på ferie med bobilen sin telles kun for kjøringen hjemmefra til kommunegrensen.

Sektorfordelte tall gjør det mulig å overvåke utslippene i ulike sektorer i kommunen, og kan derfor gi et mer nyansert bilde av utviklingen i klimagassutslipp, mulige tiltak og effekten av dem.

I perioden 2009-2017 har klimagassutslippene, og sammensetningen av dem variert noe fra år til år, men totalt viser tallene ingen klar tendens til verken total økning eller reduksjon (variasjonene er innenfor det som kan tolkes som tilfeldig variasjon):

Diagram som viser utslipp per sektor

Den eneste sektoren der tallene viser en utviklingstendens, er veitrafikksektoren der reduksjonen i klimagassutslipp kan knyttes til en stabilisering i veitrafikken, økning i kjøretøy som går på biodrivstoff og økt andel el-biler:

Graf som viser utslipp fra veitrafikken Grafen over viser veitrafikk og andre mobile kilder. Utslipp i tonn CO2-ekv. "nye" Drammen.

Klimautslipp knyttet til veitrafikk har tett sammenheng med politikkområder som også berører folkehelse, attraktivitet mv.: Samordnet areal- og transportplanlegging er en viktig forutsetning for å utvikle et attraktivt byområde. Staten har fastsatt et nullvekstmål for biltrafikken i byområdene. Tidligere Drammen og Nedre Eiker har sluttet seg til nullvekstmålet gjennom Buskerudbysamarbeidet. Målet er dels begrunnet i at veitrafikken bidrar betydelig til nasjonale klimagassutslipp, og dels i lokale behov og utfordringer i byområdene. Areal- og transportpolitikken skal bidra til å løse mange ulike utfordringer.

Transportnettet må ha tilstrekkelig kapasitet til å unngå kødannelse og store forsinkelser for person- og næringstrafikk. Drammen er et vekstområde. Befolkningsveksten har avtatt noe de seneste årene, men er fortsatt stor nok til at transportsystemet må rustes til å håndtere en befolkningsøkning. Dette kan løses ved å bedre kapasiteten på ulike transportformer (vei, kollektiv og gange/sykkel), og/eller ved å redusere transportbehovet.

Transportsystemet må utvikles slik at miljøkvaliteter i bolig- og bymiljøet ivaretas. Bolig- og sentrumsområder som er utsatt for støy, luftforurensning og trafikkfare har lavere attraktivitet enn andre områder. Privatbiltransport krever også mye areal, både til selve veinettet, og til parkering av biler. Når køproblemer oppstår vil en del av trafikken søke å finne nye veier utenom hovedveinettet. Dette kan blant annet gå utover boliggater.

Det er utført reisevaneundersøkelser i 2014 og 2018. For Buskerudbyen (kommunene Nedre Eiker, Drammen, Lier og Øvre Eiker) viser undersøkelsen blant annet denne utviklingen fra 2014 til 2018:

  • Sykkelandelen av totalt antall reiser har økt fra 3 % til 4 %
  • Kollektivandelen av totalt antall reiser har økt fra 8 % til 10 %
  • Bilførerandelen av totalt antall reiser har sunket fra 60 % til 56 %
  • Andelen som bor i husstander uten tilgang til bil har økt fra 8 til 12 %

Resultatene fra reisevaneundersøkelsene understøttes av at trafikktellinger på veinettet viser stabilisering av veitrafikken, og at tall fra kollektivselskapene viser økte passasjertall i samme tidsperiode. Denne utviklingen faller i tid sammen med at en stor andel av nybygde og ferdigstilte boliger er lokalisert i sentrumsnære områder og områder med god kollektivdekning. De som flytter inn i disse boligene vil som oftest ha lavere behov for å bruke privatbil i det daglige. Buss- og togtilbudet har også blitt bedre, noe som sannsynligvis har bidratt til dreiningen i transportbruk.

Ansvaret for transportsystemet i byområdet er delt mellom kommunen for kommunale veier og gater, fylkeskommunen for fylkesveier og kollektivtrafikk, og staten for riksveier og jernbane. Da Buskerudbysamarbeidet ble etablert, var mye av hensikten å oppnå en mer samordnet utvikling av de ulike delene av transportsystemet på tvers av etats- og kommunegrenser, og å koordinere transportutvikling bedre med arealutvikling.

Areal- og transportplanleggingen i Buskerudbyområdet har de siste årene, frem til våren 2019, tatt utgangspunkt i at det skulle etableres en bompengefinansiert Buskerudbypakke 2 for å nå målene knyttet til by- og regionvekst, nullvekst i biltrafikk, trafikkavvikling og by- og bomiljø. Etter at Buskerudbypakke 2 ble skrinlagt, må en søke å finne andre virkemidler til å løse utfordringene, så langt dette er mulig.

Digitalisering, effektivitet og innovasjon

Digitalisering er den mest omfattende teknologiske trenden i vår tid og preger de fleste samfunnsområder. Digitalisering forandrer vår måte å kommunisere på, være familie på, organisere livene og drive forretning på. Kommunikasjon er mindre stedsavhengig, tilgangen til informasjon er nærmest ubegrenset, robotisering erstatter og skaper arbeidsplasser. Arbeidsstyrken har nye krav og forventinger til arbeidsinnhold og arbeidssted. Konkurransen om både arbeidsplasser og arbeidskraft øker.

Innbyggernes forventninger, potensialet for økt kvalitet i tjenestene, krav til effektivitet og knapphet på ressurser stiller store krav til utvikling av organisasjonen. En rekke grep ble gjort ved utviklingen av organisasjonsmodell for den nye kommunen. Modellen forventes å bidra til et godt strategisk blikk, et utvidet og godt samarbeid på tvers av fag og organisasjonsenheter, og stor grad av organisasjonslæring.

Rådmannen har høye ambisjoner om innovasjon som vil stille store krav til organisasjonen, og særlig tro på at digitalisering vil være et nyttig virkemiddel for å utvikle tjenester og arbeidsprosesser. Blant annet derfor er det foreslått at en digitaliseringsstrategi fremmes for kommunestyret til behandling i 2020. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke en risiko ved å ha en separat digitaliseringsstrategi. Risikoen er at strategien utvikles uavhengig av tjenesteutviklingen, at man tenker at digitalisering er ivaretatt, og dermed at man ikke i tilstrekkelig grad vurderer digitalisering som et sentralt virkemiddel når tjenesteutvikling står på agendaen. Det vil derfor bli lagt vekt på å utarbeide en overordnet og prinsipiell digitaliseringsstrategi, som i størst mulig grad legger vekt på digitalisering som et virkemiddel i utviklingen av samfunnet, tjenester til innbyggerne, og for økt intern effektivitet.