Innspill

Innspillene er kommet inn via kommunens hjemmeside (frist 15.11.22), og er knyttet til tema og satsinger.

Innspillene har ikke avsendere, utover de som selv har valgt å legge det inn.

Innspill 1

Tema

Strømsgodset Toppfotball viser til innspill til Temaplan for idrett, fysisk aktivitet og fysisk aktivitet og oversender våre innspill. Vi støtter Drammen Idrettsråds felles svar på vegne av idretten, og har i tillegg noen egne innspill.

For Strømsgodset Toppfotball er det helt avgjørende at toppidrett også er en del av temaplanen til Drammen kommune. I spørsmålene som politikerne ønsker besvart er ikke toppidrett nevnt et eneste sted. Det synes vi er underlig, all den tid vi har en klubb som har vært i toppen av norsk fotball over tid, og som hele byen, ja hele regionen er stolte av. Drammen har også en av landets beste håndballklubber i DHK. Vi ønsker en kommune som i tillegg til breddeidretten også tar toppidretten på alvor og som tilrettelegger for gode toppidrettsmiljøer. Det avhenger av god dialog og samarbeid.

Strømsgodset går nå løs på den 17. strake sesongen på øverste nivå i norsk fotball. Kun Rosenborg og Vålerenga er bedre. Det står det enorm respekt av. Strømsgodset har i mange tiår bidratt til å sette Drammen på kartet både nasjonalt og internasjonalt – vi er en av de sterkeste merkevarene i byen. Vi samler folk fra alle samfunnslag, vi skaper aktivitet, opplevelser og innhold for innbyggerne og vi er en av de viktigste møteplassene for lokalt næringsliv. Vi er på mange måter mer enn en fotballklubb. Vi omsetter for cirka 85 millioner kroner, og i fjor betalte klubben 29 millioner kroner i skatter og avgifter til fellesskapet

Strømsgodset har som mål å gjøre Drammen til en litt bedre by å bo i. Vi er en klubb med topp og bredde, en kultur, en møteplass og en samfunnsaktør. For medlemmene, for fansen, for bydelen, for næringslivet og for hele byen.

Gjennom bærekraftsprosjektet «Sammen for Drammen» har vi satsningsområder på fem bærekraftsmål:

  • Mål 3: God helse og livskvalitet – vi inspirerer til aktivitet og sunn livsstil for folk i Drammen
  • Mål 10: Mindre ulikhet – vi bidrar til mindre ulikhet i Drammen
  • Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn – vi er Drammens puls som skaper innhold og opplevelser for innbyggerne.
  • Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon – vi skal gå foran som et godt eksempel og ha et bevisst forhold til vårt eget forbruk. Vi skal bruke vår posisjon til å påvirke andre til å ta gode valg.
  • Mål 17: Samarbeid for å nå målene – vi er hjertet for bærekraftsarbeidet i regionen som bygger bro mellom privatpersoner, næringslivet og det offentlige

Siden 2016 har Strømsgodset tatt et betydelig samfunnsansvar, gjennom prosjekter som Gatelaget, Blåtimen i skoler og barnehager, Aktive Lokalsamfunn, Blå Inkludering/jobbkurs for ungdom sammen med NAV, Gåfotball for pensjonister, samt Blått Hjerte i samarbeid med Kirkens Bymisjon og Redd Barna. I flere av disse prosjektene samarbeider vi også tett med ulike avdelinger hos Drammen kommune. Strømsgodset har løftet opp sosial bærekraft og folkehelse som et tydelig satsingsområde i vår strategi- og virksomhetsplan. Men ingenting av dette hadde vært gjennomførbart om ikke toppfotballklubben Strømsgodset hadde en så sterk posisjon i Drammen. Vi tror på rollemodellens kraft – vi tror vi kan utgjøre en forskjell.

Mange barn og unge som bor i kommunen har en drøm om å spille for Strømsgodset og vi skal legge til rette for at den drømmen er mulig å nå – både for gutter og jenter. Spillerne skal utvikles i sine breddeklubber og sitt nærmiljø, før de er klare for å ta steget til oss. Derfor er samarbeid mellom topp og breddeidrett utrolig viktig.

I Strømsgodset jobber vi for å gi like muligheter, uavhengig av kjønn, legning, etnisitet og sosial bakgrunn. Med verdier som trygghet, idrettsglede og inkluderende fellesskap i idrettsforeningen er det førende for alt vi gjør. Vi vil bidra til å gi barn og unge i Drammen et godt tilbud, uavhengig av disse faktorene. Vi har derfor startet en elitesatsing på damefotball, vi satser på å få flere jenter med i aktivitet i breddeidretten, vi har en kostnadsfri utviklingsavdeling og vi jobber med å bedre hverdagen for barn som vokser opp i fattigdom. Strømsgodset skal være en raus, åpen og inkluderende klubb og vi ønsker å bidra til å gjøre Drammen til en god kommune for alle som bor her, og ser at vi har mange sammenfallende interesser.

Satsinger

Hva bør vi satse på? Anlegg!

Drammen kommune må satse på anleggsutvikling i mye større grad for å sikre aktivitet, for barn, unge og for toppidretten i kommunen. Uten anlegg, eller gode nok anlegg, så vil aktiviteten avta og vi vil oppleve frafall fra idretten. Det er et stort etterslep på anlegg i kommunen og det er tilsynelatende liten vilje til å gjøre noe med det. Da må man se på nye drifts- og eierskapsmodeller. Driftstilskudd fra kommune til idrettslagene er et åpenbart tiltak som andre kommuner har lyktes godt med. Det samme gjelder samarbeid mellom det offentlige, private og idrettslag ved bygging av nye anlegg. Men modellene for utvikling, drift og eierskap av anlegg må sees i sammenheng med hvilke typer anlegg det er snakk om. Det må også sees i sammenheng med antall innbyggere og øvrig planverk i kommunedelen.

Strømsgodset Toppfotball deler sammen med Strømsgodset IF anlegg på Gulskogen for å utvikle både bredde og topp. Siden anlegget ligger på kommunal grunn, er vi prisgitt en kommune som åpner opp for at idrettslaget og toppfotball kan få utvikle arealene, samt finne samarbeidspartnere/investorer som kan bidra til denne utviklingen, slik at vi både kan drive nåværende aktivitet, men også klare å ta imot den ekstreme utbyggingen i bydelen. Vi ønsker raskere og mer effektive beslutningsveier.

Det er et åpenbart behov for og et ønske om å videreutvikle Marienlyst stadion. Det gjelder spesielt tribunen mot Marienlyst skole. Denne tribunen begynner å bli svært gammel og må snart utbedres, aller helst bygges helt ny. Det er gjort minimalt med utbedringer siden denne tribunen ble etablert på 1960-tallet. Vi mener de tidligere planene om ny tribuneskole mot Marienlyst skole bør vurderes på nytt, spesielt i lys av at det ikke skal bygges ny ungdomsskole på Åskollen. Her ligger mulighetene for finansiering - et samarbeid mellom Strømsgodset Toppfotball, Drammen kommune og private aktører.

Vi ønsker å bidra til å gjøre Drammen til en god kommune for alle som bor her, og ser at vi har mange sammenfallende interesser. Vi ønsker å bli en aktiv part for å nå målene i temaplan for idrett, og ser fram til fremtidig samarbeid.

Med vennlig hilsen Magne Jordan Nilsen, Daglig leder Strømsgodset Toppfotball

Innspill 2

Tema

  1.  Hvordan utvikle anlegg, i hvilken form.
  2. Bli en bedre kommune på anlegg, for organisert og uorganisert aktivitet.
  3. Forutsigbarhet og likhet for idretten.
  4. Vilje i kommunen til å se løsninger og ikke bare problemer.

Satsinger

  1.  Anlegg
  2. Bedre vilkår for frivillige organisasjoner og bedre samarbeide

Innspill 3

Tema

Bedre idrettsanlegg for Drammens innbyggere der kommunen hjelper å drifte, mens de idrettslagene som klarer å eie, gjør det, gjennom gode og forutsigbare driftsavtaler.

Satsinger

Idrettsanlegg, eies av idrettslagene med gode driftsavtaler med kommunen.

Nye områder for boligutbygging må ha en plan for idrettsanlegg

Innspill 4

Tema

Stedsutvikling, anleggsutvikling, tilrettelegging for god folkehelse, tidlig aktivitetsglede, livslang aktivitetsglede

Satsinger

Innspill til Temaplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – Strømsgodset IF

Hvordan kan Drammen kommune i samarbeid med andre ivareta behovet for aktiviteter som passer for flere?

  • Tett dialog med innbyggerne gjennom møter med lokale idrettslag og kulturaktører for å kartlegge lokale behov og muligheter
  • Tett dialog med innbyggerne gjennom nærutvalgene
  • Tett dialog med Drammen idrettsråd
  • Dialog med utbyggere som ønsker å etablere seg i kommunen. Hva kan disse bidra med for å bidra til aktive bydeler?

Hvordan sikre tilgjengeligheten til arenaer for fysisk aktivitet?

  • Legge til rette for at anlegg er tilpasset innbyggernes behov (universal utforming)
  • Legge til rette for at anlegg er tilgjengelige for nærmiljøets innbyggere
  • Arenaer som er attraktive for de som velger å slutte med organisert idrett
  • For byomfattende aktiviteter som legges til en av bydelene, forutsetter dette et godt kollektivtilbudtilbud.

Hvordan legge til rette for fysisk aktivitet hele livet?

For å lette presset på eldreomsorgen, må det prioriteres å legge til rette for sosiale og fysiske aktiviteter for eldre.

  • Lett tilgjengelige og hyggelige arenaer for eldre og som er tilpasset aktiviteter, og med personale som er tilgjengelige og skaper trygghet, som tar imot og igangsetter aktiviteter ved behov og som er med å skape et miljø

Aktivitet må introduseres og læres i barnealder da dette er kompetanse de tar med inn i voksen alder.

  • Bidra til at frivilligheten kan ta imot barn i nærmiljøet
  • Legge til rette for aktivitet i et samarbeid mellom barnehager/skoler og idrettslag

Ungdom som faller ut av organisert idrett, eller som ikke finner sin plass i organisert idrett, bør få muligheten til å være aktive og sosialere.

  • Skape arenaer for selvorganisert idrett, naturlige møteplasser for fysisk utfoldelse Les GAME, Danmark

Ellers

  • fortsette å styrke aktive lokalsamfunn som kan jobbe målrettet for å tilrettelegge gode aktiviteter for egne innbyggere
  • Utendørs arealer må utformes slik at de inviterer til aktivitet og treffpunkt for alle generasjoner

Hva må til for å motivere innbyggere til å være fysisk aktive?

  • Legge til rette for fysisk aktivitet for de som velger å slutte med organisert idrett
  • Bygge opp under toppidrettssatsingene i kommunen da disse motiverer til aktivitet og rekruttering
  • Gi aktive lokalsamfunn støtteordninger som kan bidra til å organisere aktivitet målrettet
  • Tak på aktivitetskontingenter/betalingsordninger som muliggjør det for alle å drive fysisk aktivitet

Hvordan legge til rette for større variasjon og bredde i aktivitetstilbudet i kommunen?

  • Variasjon i aktiviteter må tilpasses de nærmiljøene som finnes. Derfor må kommunen være lydhøre for de variasjoner som finnes kommunedelene imellom og vurdere støtteordninger som er relevante for hvert lokalmiljø
  • Dette krever dialog

Hvilke modeller skal det være for utvikling, drift og eierskap av anleggene?

  • Dette er avhengig av hvilke typer tiltak vi snakker om
  • Sak for sak – ikke prinsipielt
  • Her trengs utredninger for hvert enkelt anlegg og bør hensynta antall innbyggere i kommunedelen, demografi, avstand til tilsvarende tilbud etc.
  • Det som er avgjørende er at vedtak ses i sammenheng med øvrige planverk for kommunedelene. Der det bor mange mennesker, må det legges til rette for mange mennesker

Strømsgodset IF og TF er uløselig knyttet og deler anlegg for å utvikle både bredde og topp. Og siden anlegget ligger på kommunal grunn, er vi prisgitt en kommune som åpner opp for at idrettslaget og toppfotball kan få utvikle arealene, samt finne samarbeidspartnere/investorer som kan bidra til denne utviklingen, slik at vi både kan drive nåværende aktivitet, men også klare å ta imot den ekstreme utbyggingen i bydelen.

En styrke ved Gulskogen er at man har tilgang til gamle industrihaller som kan ombygges til å huse selvorganisert aktivitet for alle aldersgrupper og som kan gi byomfattende tilbud

Gulskogen har derimot få eller få/ingen muligheter for vinteridrett når utbyggingen er fullført. Det er heller ingen stor idrettshall.

Derfor kan det bli aktuelt med ulike modeller:

  • kommunen som eier, foreninger drifter
  • Lagseide anlegg, kommunen gir tilskudd til drift (rettferdig fordeling for barn og unge)
  • Variasjon i tilskuddsordninger/driftsmodeller

For at innbyggerne i hele Drammen skal få rettferdig behandling bør det være samsvar mellom antall innbyggere i en kommunedel og hvilke anlegg som skal bygges/driftes. Analyser av hver enkel bydel, en demografisk analyse må gjøres før det skal gjøres prioriteringer. Økt innflytting bidrar til økte inntekter for kommunen og da bør det investeres i de menneskene som flytter inn.

Hvordan kan miljøaspektet ivaretas i utvikling av anlegg?

  • Miljøtiltak rundt granulatbaner må videreføres
  • Varmebrønner – strømbesparende anlegg, pellets, sirkulasjonsanlegg
  • Miljøbygg, solcelletak
  • Anlegg bør ligge i nærhet av kollektivknutepunkt
  • Innbyggere bør i hovedsak ha gode aktivitetsanlegg i sine nærområder så vi unngår pendling

Hvordan sørge for at anleggene kan brukes til uorganisert fysisk aktivitet?

  • Anlegg som inviterer til uorganisert aktivitet eksempelsvis Sundland (se GAME)
  • Utendørs anlegg som inviterer til aktivitet – (parcour/basket/volleyball/ ramps)
  • Vinteridretter, hvordan kan dette ivaretas i en bydel som Gulskogen? Lavterskelaktiviteter: Skøytebane, skilek, aking…
  • Gulskogen bør få mulighet for vinteraktivitetsanlegg for innbyggerne
  • Hvis Gulskogen skal vokse fra 5000 innbyggere til 17.000 innbyggere bør det legge en helhetlig plan for aktiviteter som skal serve dette området alle årstider

Hvordan legge til rette for variert fysisk aktivitet for alle aldersgrupper?

  • Aktive lokalsamfunn får muligheten til å utvikle gode tilbud gjennom faste, stabile støtteordninger
  • Se ellers punkt ovenfor

Hvordan tilrettelegge for økt bruk av nærnatur og fysisk aktivitet i kommunedelene?

  • Kommunedelene er ulike og har forskjellige muligheter for å ta i bruk nærnatur
  • Analyse av hvert nærområde. Hvilke muligheter finnes? Hvordan kan dette utvikles lokalt med de forutsetninger som finnes?
  • Varierte utearealer
  • Gode gang- og sykkelveier,
  • Gulskogen: Tverrforbindelser til stiene langs elva
  • Hva i hver enkelt kommunedel kan utvikles mest lønnsomt
  • Stedsanalyser med fokus på innbyggerantall, aldersspredning og levekår

Innspill 5

Tema

Vi i idretten bør være direkte deltagere i utformingen av temaplanen.

Temaplanen må sørge for å likebehandle kommunale og lagseide anlegg.

Det må settes av god nok økonomi til utvikling av nye idrettsanlegg i kommunen.

Det bør sørges for å få på plass en plan for gjennomgang av alle eksisterende anlegg, herunder eierskap og drift. Det er ikke sikkert at de som eier anlegg i dag må det i fremtiden. Delt eierskap med kommunen bør også vurderes. Hvis en ser på Mjøndalshallen er kommunen en bremsekloss i forhold til videreutvikling av nye anlegg i regi av denne hallen har det vist seg. Dette som et tydelig eksempel.

Det bør tydeliggjøres idrettens viktige rolle i samfunnet. I dag blir innsatsen i idrettslagene tatt for gitt. Man bruker som argument at det ikke er lovpålagt tjeneste. Kanskje man burde jobbet for at det er en lovpålagt tjeneste på linje med helse og skole. Folkehelse er sentralt i et livslangt løp. Det starter oftest i idretten. Regningen kan bli stor om man ikke sørger for gode vilkår til idrettslagene. Man veit at man får igjen mye ved å investere i idrettslag og anlegg. Pandemien viser tydelig dette hvor barn rammet av pandemiperioden har en helt annen respekt og holdning på negativt vis enn før pandemien. (gjør oppmerksom på at dette er noe jeg tror på bakgrunn av det vi kan ane i Mjøndalen nå).

Temaplanen bør legge retningslinjer for rett prioritering i hele kommunen slik at man ikke kan bli forbigått pga. smarte snarveier. Åpenhet og rettferdighet er svært viktig og alltid lett å akseptere.

Satsinger

Utvikle anlegg der de hører hjemme. Med det mener jeg de idrettene hver enkelt idrettsforening brenner for i nærmiljøet sitt. Det som har historisk verdi i f.eks. MIF er viktige idretter her i Mjøndalen. Fotball, Bandy, Ski, Turn, Håndball som de store og spesielt viktige. Like viktig å kunne tilby nye idretter, noe vi har gjort i MIF. Baseball en fantastisk inkluderende idrett. I tillegg har vi judo og esport. Men anlegg blir fort en utfordring . Baseball f.eks. trener på fotballens arena på Vassenga og spiser dermed av tiden og anlegget til fotballen som allerede er presset vedr. kapasitet. De har ikke har nok plass til sine knapt 500 fotballspillere og derfor et for dårlig tilbud i forhold til etterspørsel.

Like viktig er å ha gode anlegg i alle kommunedeler som dekker behovet akkurat der. Eksempel: Vi blir ofte i MIF møtt med argumentet at kommunen ikke veit hvor turnhallen skal ligge i kommunen. Drammen driver med apparatturn. I MIF gjør vi ikke det, så derfor har vi svært stort behov for en ny basishall for turn hvor stort og tungt utstyr må ligge fremme hele tiden. Vår turngruppe telte 250 barn/unge før pandemien. Dette er et særdeles viktig tilbud i vår region. Derfor bør det bygges en basishall her i nærmiljøet. Gjerne i tilknytning/kombinasjon til f.eks. Veiavangen uskole som skal bygge nytt, men aller helst ved Mjøndalshallen. Slik satsing vil gi et stort folkehelsemessig løft. Et typisk anlegg som kan brukes av skoler og eldre på dagtid og særidretten på kveldstid. Dette er en idrett som er et viktig grunnlag og basis for all annen aktivitet.

Kommunen bør bygge kunstgressbaner med miljøvennlig fyll. Men også godta kunstgressbaner med noe plastinnhold som miljøvennlig. Dette er kanskje en annen diskusjon, men før noe annet er godkjent på toppnivå, må man kunne godta under 1 % plast.

Det bygges ut i stor stil i mange deler av kommunen. Åssiden, Konnerud, Åskollen, Gulskogen og Mjøndalen samt andre steder i tillegg. I disse planen blir det sagt svært lite om idrettsanlegg, om noe i det hele tatt, som skal ta imot alle disse nye beboerne. Det må kommunen ta inn i sine tillatelser. Det MÅ settes av arealer og midler som støtter idrettslagene som skal møte denne befolkningsveksten. Det føles ikke bra å gi et dårlig tilbud. Det kan det bli om anleggsutvikling for idrett ikke følger befolkningsveksten.

Vi i MIF viser også til DIRs omfattende innspill til temaplanen som vi syntes omfatter mye av det vi også står for.

Masse lykke til med et svært viktig arbeid.
Mvh Svein Erik Gevelt, Daglig leder Mjøndalen Idrettsforening.

Innspill 6

Tema

Dette er innspill fra Solberg sportsklubb og hovedstyremøte:

Harmonisering av driftskostnader mellom lagseide og kommunale anlegg fullføres. En likeverdig behandling frem mot en harmonisering er gjennomført er helt nødvendig. Strømutgifter til kjøleanlegg/isanlegg er et eksempel på en av de uforutsette driftskostnadene vi ikke hadde med i budsjett.

Et klart ønske fra oss å ha kunne overføre lån fra privatbank til Kommunalbanken. Med stadig økte renteutgifter er det viktig at kommunen hjelper oss i denne prosessen som Solberg har initiert. Det vil betyr større forutsigbarhet jf. rentekostnader.

Det er et ønske at kommunen gir tilskudd til solidaritetsfond slik at ingen barn/unge av økonomiske årsake ekskluderes. Klubben har besluttet å opprette et Solidaritetsfond og er i dialog med idrettsrådet. Vi ønsker det skal være kort vei for de familier som har økonomiske utfordringer, og tenker en kommunal ordning kunne vært en kort og mindre skamfull vei enn å si ifra til for eksempel treneren at det er vanskelig økonomisk. Dette i tillegg til NAV sosial og hjelpen som du får som flykning.

Kommunen støtter langsiktig rehabilitering av lagseide anlegg. Arbeidet med å kartlegge anlegg til både kommunale og lagseide foreninger er viktig.

Satsinger

Dette kommer som tilleggspunkter til punkter i første rubrikk.

Vi ønsker at kommunen via punkter i første rubrikk støtter idrettslagets arbeid i å utvikle nærmiljøet. Solberg sportsklubb ønsker å videreutvikle området rundt Grøtterudbakken som klubben eier og som kan utvikles til mer aktivitetsområder. Det er snakk om bl.a. sandvolleybane (knapp hallressurs for turn og håndball) og mulighet for sykkelløype. Dette kommer som utvikling i tillegg til at vi må vedlikeholde eksisterende anlegg.

Solberg sportsklubb trenger også å utvikle sitt tilbud til barn og ungdom som trenger noe annet enn de klassiske idrettstilbudene. Vi ønsker å se på muligheten for E-sport, men å kunne benytte Drammen kommunes sine rom i Solberg Sport og Kultursenter.

Innspill 7

Tema

Hvordan øke tilgjengelighet til trenings lokaler?

Satsinger

Turnhall må bygges, finnes kun en gammel turnhall i kommunen mens f.eks. Mjøndalen turn må leie og trene i gammelt fabrikkbygning som kommunen ikke har gitt brukstillatelse til flere ganger, sist gitt tillatelse for fem år. Lokalene er i dårlig forfatning ,med bl.a. problemer med varme på vinteren. Med ny flerbruks hall ber Veiavangen burde turnhall kunne inkluderes der? Drammen kommune MÅ få ishall, ellers dør skøytesport ut her i kommunen!!! For å få fler i aktivitet er første prioritet å skaffe treningslokaliteteter ellers er det ingen vits i å få flere i aktivitet!

Innspill 8

Tema

  • Hvordan kan Drammen kommune i samarbeid med andre ivareta behovet for aktiviteter som passer for flere?
  • Hvordan sikre tilgjengeligheten til arenaer for fysisk aktivitet?
  • Hvordan legge til rette for fysisk aktivitet hele livet?
  • Hva må til for å motivere innbyggere til å være fysisk aktive?
  • Hvordan legge til rette for større variasjon og bredde i aktivitetstilbudet i kommunen?
  • Hvilke modeller skal det være for utvikling, drift og eierskap av anleggene?
  • Hvordan kan miljøaspektet ivaretas i utvikling av anlegg?
  • Hvordan sørge for at anleggene kan brukes til uorganisert fysisk aktivitet?
  • Hvordan legge til rette for variert fysisk aktivitet for alle aldersgrupper?
  • Hvordan tilrettelegge for økt bruk av nærnatur og fysisk aktivitet i kommunedelene?
  • Hvilke modeller og rammeverk for samarbeid skal det være mellom kommune, frivillighet og næringsliv?

Satsinger

Særidretter som disc golf må prioriteres, det er billigere enn andre idretter og omfavner flere utøvere både organisert og uorganisert.
Disc golf er lavterskel og er tilgjengelig for alle. Det eneste som skal til for å komme i gang, er en frisbee.

Elvebyen discsport klubb har blitt kontaktet av kirkens bymisjon om å arrangere spilling både for barn og voksne som faller utenfor i samfunnet.

Disc golf er en sport som kan utøves hele livet, i klubben har vi medlemmer i alle aldere fra 4 til 70 år! flere av disse deltar jevnlig på våre ukesgolfer.

For å sikre arenaer så folk kan delta i denne fantastiske sporten, trenger klubben å få lov til å sette opp baner. Dette krever et område (gjerne lett tilgjengelig via kollektiv trafikk) og bruksavtaler på disse. Da vil det kunne settes opp og vedlikeholdes baner som er åpne for alle, er lett tilgjengelig og ikke koster noe å bruke. Banene blir heller ikke stengt ned og kan benyttes hele tiden! For oss er samhold og lavterskel nøkkelord og klubbens kjerneverdier.

For å motivere flere til å være med, trenger man lavterskeltilbud! vår sport er nettopp det. For å spille trenger man kun å være i stand til å kaste en frisbee. Det er også lett, billig og ikke minst høyst mulig å designe baner på en slik måte at man faktisk kan delta om man sitter i rullestol eller liknende. vi håper å være et samlingspunkt for alle og vi møter utøverne der de er og får de til å føle seg sett!

For å legge til rette for variasjon i aktivitetstilbudet i kommunen må de små idrettene som oss også prioriteres! Drammen henger etter på landsbasis og det er et skrikende behov for flere og mer varierte baner. Det å føre opp en bane trenger ikke koste mye og totalkostnaden ligger ofte mellom 200.000,- og 400.000,- kr

Banene må tilhøre klubbene! Det er klubbene som vet behovene og best kan vedlikeholde banene. En ønskelig driftsmodell er å kunne ha en driftsavtale med kommunen hvor man kan få midler til vedlikehold og klubbene kan stå ansvarlig for dette. De største problemene for klubber som driver med mindre idretter er at de store idrettene tar for mye plass og midler og at vi ikke får steder å føre opp våre anlegg. Det er faktisk slik at vi nesten kunne klart å føre opp en bane på kronerulling på grunn av interessen og motivasjonen til våre medlemmer, det vi trenger nå er lov til å føre det opp et sted!

Å føre opp en disc golf bane betyr minimale inngrep i naturen. Det innebærer 18 små utkastfelt og 18 betongfundamenter tilsvarende de som brukes for tørkestativ. Andre positive aspekter er at disc golfere plukker med seg og rydder bort søppel når de spiller. Vi forlater alltid banen ren og pen, uavhengig om det er vi eller andre som har lagt fra seg søppel. Et annet aspekt er at sporten bedrives hele tiden og dette kan hjelpe andre i området til å føle seg tryggere og kan også avverge hærverk.

Som tidligere nevnt er anleggene åpne for allment bruk og det koster ikke noe. Vi har flere eksempler på personer som ikke ønsker å delta i klubb, men bruker anlegg på egne premisser og trives godt med dette. det er mange som har belyst helsegevinsten av å kunne gå "en tur med et formål". En leken tilnærming er ofte det folk trenger for å komme seg ut og mosjonere uten å tenke over det.

Disc golf er en sport som har hatt kraftig vekst de siste årene! Rett og slett på grunn av lavterskel aspektet og tilgjengeligheten. Banene designes rundt og i harmoni med naturen og man trenger ikke å opparbeide områder på størrelse med fotballbaner. Man bruker naturlige traséer i skogen, spiller rundt eller langsmed de naturlige hindringene og nyter den fine naturen.

Innspill 9

Tema

"Livslang aktivitet" - muligheter i alle faser. Lavterskel og lav kostand for bruk. Bydel, bydel, bydel!

Satsinger

Tilgang!!!

Mangfold i turveinettet - sommer / vinter. Nå er det få muligheter om man f.eks. kun klarer å gå 2 km. Bussen går ikke på søndager. Buss som går nesten til døra til viktige restitusjonsarenaer - svømmehall, bibliotek...

Svømmehaller som restitusjon - opptrening og ikke som badeland. Ta en sjekk hvor mange som faktisk har råd til regelmessig opptrening i svømmehall/gym. Krise for folkehelsen at man ikke har nok slike tilbud i hver bydel!

Friskverngrupper som ikke er for de med vedtak.

Kollektivtransport til Spiralen, Landfalltjern, Aron (ja, buss går til Aron, men sjekk hvor lang tid det tar med buss fra Gulskogen til Åssiden...)

Nok idrettshaller- Gulskogen har en liten hall som er sprengt.

Tilgang til vannsport langs elva/fjorden for alle. Ikke la de nye store byggeprosjektene definere bryggeanlegg som er for "sine". Kajakkbrygger og lett adgang til å få satt ut - en liten snuplass må til.

Ha korttidsufør p-billett - for folk som er i opptrening. Kan ikke ta buss - førti kroner i p-plass for hver fysioterapibehandling... Forstå at det er behov for biltransport der folk er i opptrening.

Prisene i svømmehallen er en skam for en by som satser på barn - som barn 1990 betalte vi 10 kroner - nå er billigste - med ekstrarabatt på klippekort ca. 80. Dette er for de med god råd! Det lille skolebassenget holdt i massevis.

Frivilligheten kan hjelpe mye, men rammene må gis gjennom kommunen. Folkehelsen er vår og vårt ansvar - ikke den enkelte som selv skal måtte prioritere store kostnader for å få lov å delta - da taper vi muligheter til å hjelpe i gang

Innspill 10

Tema

  1. Tilrettelegging for uteaktivitet på vinteren
  2. Kommunens samarbeidspartnere, for å skape aktiviteter som passer for flere
  3. Legge til rette for fysisk aktivitet hele livet
  4. Tilrettelegge for økt bruk av nærnatur og fysisk aktivitet i kommunedelene

Satsinger

  1. Godt preparerte løyper i Røysjømarka (Svelvik-Knive) + Nordbykollen. På linje med de andre bydelene.
  2. Ta med lokale foreninger i beslutningsprosessen
  3. Ha stier/grusveier i aksen Svelvik - Knive - Nordbykollen som passer for hverdagsmennesker, de som trener og de som trenger mer tilrettelagt terreng. Tilby støtteordninger for lokale arrangement, for å få folk ut i marka.
  4. Sikre enkel adkomst til Røysjømarka, Svelvik-Knive-Nordbykollen, hele året. Det vil si parkeringsplasser, god veistandard og adkomst fra flere retninger. Sikre god tilrettelegging/skilting for bedre fremkommelighet i marka. Eks kantklipping med kommunens maskiner (viktig for at ikke traseene gror igjen)

Innspill 11

Tema

Friluftsliv for alle. Treningsmuligheter i nærmiljøene.

Satsinger

"Skibuss" til Spiralen. Flere "Sterk og stødig" steder i nærmiljøene. Kombinert med sund lunsj eller middag etterpå. Foredrag om helsegevinst ved fysisk aktivitet og sosialt samvær og mulighet for innspill av deltakere.

Innspill 12

Tema

Å oppgradere dagens gymsaler

Bygge Eknes arena med helhets perspektiv på mangfoldig idrett og kultur

Satsinger:
Se på etterspørsel og fremtidsrettet og inkluderende tankegang

Innspill 13

Tema

Samarbeid med barnehage, sfo og skole. Enda mer friluftsliv og aktivitetstilbud. Skape gode vaner, og holdninger til naturen, tidlig. Inspirasjon i form av innhold på kick-off for oppvekstsektor, tips til aktiviteter, innholdsrike skolegårder og frilufts-sfo?

Satsinger

Fokus på landskapets affordanser ved bygging av nye barnehager, ikke flate asfaltjungelen.

Fokus på nærhet til foranderlig natur (skog og mark) når barnehageutbygging skjer.

Barselgrupper for menn ute!

BUA! Slik at alle kan delta!

Oppfordringer til småbarnsforeldre om å være ute sammen i helgene. Turgrupper i hvert nærmiljøutvalg? Ikke-organisert aktivitet. Frivillig oppmøte, gratis og kanskje med noen inspirerende turledere innimellom?

Gratis heis i Aron hver søndag i september.
Gratis buss til Aron for alle under 20 om vinteren.

Drammen bør satse på å bli friluftskommune nr. 1 på Østlandet! Alle bor i nærheten av skog og mark.

Innspill 14

Tema

Hvordan skal vi få alle med på hverdagstrening/daglig bevegelse når bare det å gå ut blir et problem for mange?

Satsinger

Drammen kommune må sørge for at alle gangveier og fortau er ryddet for snø og at det til enhver tid er strødd. Det er så mange som ikke tørr å gå ut fra november til mars/april grunnet dette.

Innspill 15

Tema

Barna på Åskollen mangler treningshall, hallen er for liten, vi får ikke treningstider dessverre.

Satsinger

Byparken har blitt en suksess, hvorfor ikke bygge flere på andre bydeler også? slik at unge kan ta seg en tur dit på egenhånd, uten at foreldre trenger å kjøre dem.

Åskollen mangler bibliotek/møteplass for barn og unge. Vi ønsker at barna skal ha muligheter etter skoletid

Innspill 16

Tema

Det må være gode muligheter for fysisk aktivitet overalt i kommunen, for alle aldersgrupper.

Satsinger

Det mangler utendørs anlegg beregna på større barn/ungdommer i Mjøndalen. Vi fikk for nokre år sidan ein flott leikeplass som passer for mindre barn, men større barn og ungdommer har ikkje noko anlegg slik som ein f.eks. har ved Tusenårsstedet/Folkets hus i Krokstadelva. Vi ønsker oss ein skatepark i Mjøndalen!

Innspill 17

Tema

Bruk av skogen, hvordan bruke stiene rundt spiralen, lage arrangementer og tilpasse for alle, inkludere funksjonshemmede og rullestolbrukere.

Satsinger

Kollektiv transport til aktiviteter. Buss til Spiralen ville gjort området tilgjengelige for alle.

Innspill 18

Tema

Jeg vil gjerne Zomba, Pilates, Volleyball, Dans, eller noen andre gruppetimer

Innspill 19

Tema

Aktivitet for alle, uansett bakgrunn

Satsinger

Tilbakeføre fritidskortet

Innføre "gavekort" til barn i vanskeligstilte familier (ref. hvordan man løser det i Skien) til f.eks. kino, drammensbadet, fotballkamper og andre ikke-organiserte aktiviteter.

Innspill 20

Tema

Tilbud til eldre som ikke « trives»/ønsker å benytte helsestudio men som er for «spreke» for kommunens stram og sterk / fallforebyggende tilbud

Satsinger

Låne ut / leie ut allerede eksisterende kommunale haller / anlegg til en billig penge til nettopp trening for godt voksne / eldre .Trening-apparater ute i flere grønt-områder i hele kommunen ( som de som er plassert langs elven på nedsiden av Drammens park / Roklubbhuset)

Innspill 21

Tema

Satsing på nærområder for Barn og unge. Gratis aktivisering for barn og familier som er spennene og i nære omgivelser

Satsinger

Priser: Drm turn har alt! For høye priser, det fører til ekskludering. Særlig når aktivitetskortet er fjernet. Selv for familier med to inntekter er medlemskapet et stort innhogg i økonomien.

Flere og bedre fasiliteter på Andedammen, se hva Brandenga / Konnerud skilengde har! Veldig skjev fordeling av midler til skoler i denne kommunen. Sett opp et låst toalett på andedammen, skoler og Bhg i nærområdet kan benytte deg av det. Kloakk kum ref et der allerede…. Alle elever tisser i buskene, det er ekkelt! Sett opp en lavvo lik den på Blektjern så innbyr det til aktivitet hele året …. Mer å klatre i balansere OSV. Spiralen er et sørgelig kapittel, her er det masse plass! Skap noe lik lekeparken i byen, det blir fantastisk for innbyggerne, men også mer attraktivt for turister . Få spiralen på kartet igjen ! Skoleklasser og Bhg vil da også ha spiralen som tur mål. Det hjelper ikke med en morsom tunnel når det «bare» er utsikt og dyre vafler på toppen! Folk krever mer i dag og vil ha noe mer!

Se hva de har fått til i Bergen :) Men husk å ikke bruk gummiblanding i underlaget. Her skal det bare brukes naturmaterialer bark el.


Innspill 22

Tema

Få flest mulig barn og unge i fysisk aktivitet fra tidlig alder og jobbe for at de blir i aktiviteten frem til voksen alder. Skape positive møteplasser.

Satsinger

Bygge flere idrettshaller og arenaer. Barn og unge fra utsatte bydeler (Fjell/Austad og Strømsø) bør ha førsteprioritet på tid i hallene i sine bydeler. I vinter har de ikke det på Fjell og Drafn fikk ikke startet opp allidrett for barn født i 2017 fordi kommunen prioriterer lag fra andre bydeler og kommersielle aktører i Fjellhallen. Dette er uhørt og hvis dette fortsetter vil det helt sikkert føre til at flere barn og unge "faller utenfor".

Innspill 23

Tema

Haller og idrettsarenaer. Det bør søkes å legge opp til et minimumskrav for område/kommunedel etc.

Satsinger

Kartlegge dagens situasjon og reelt behov. Det er iallefall på Åskollen et skrikende behov for oppgradering og oppskalering.

Innspill 24

Tema

En massiv satsning på aktivitet i Drammen.

Satsinger

Bygging av flerbrukshaller med hallflater, klatrevegger med mer. Tillate storstilt utbygging av alpin og sykkelanlegg på Konnerud/Haukåstoppen vil løfte aktivitet og næringsutvikling til et nivå som kan gjøre området til østlandets mest attraktive bosted!