6.3 Overvann

Bystrategimål Drammen skal være en vakker, ren og trygg by. Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer. Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd.

Strategier

• Områdeutvikling og investeringer skal prioriteres der dette kan gjennomføres som samarbeid mellom kommunen, andre offentlige etater og private. Sørge for en helhetlig planlegging av store nye boområder for å sikre fortetting med gode kollektivløsninger og velutviklet infrastruktur
• Sikre sammenhengende grøntområder
• Utvikle strategi for håndtering av overvann som er robust i forhold til klimaendringer
• Påse at bygninger og infrastruktur er utformet slik at det takler endret klima

Mål for planarbeidet

• Sikre at nye tiltak løser de utfordringer med håndtering av overvann de genererer og slik sett ikke bidrar til å gjøre byens fysiske struktur mindre robust for endret klima
• Gi rammer for å utnytte muligheter til å forbedre og løse utfordringer knyttet til overvannshåndtering og øke bylandskapets robusthet mot ekstremvær ved større plan- og byggetiltak.

Tiltak i planen

• Bestemmelser og retningslinjer stiller krav om overvannshåndtering (fordrøying av stormregnvann) på egen grunn for alle nye byggetiltak (Bestemmelsene pkt 6.2)
• Overvannsstrategien identifiserer lokale geografiske utfordringer knyttet til sikring av flomveier gjennom byggesonen. Dette er vist på temakart. Ved områdeplaner for nye transformasjonsområder stilles krav til at planarbeidet finner en løsning på disse utfordringene gjennom åpning av bekker, fordrøyningsbassenger mv som integrert del av utvikling av grønnstrukturen i disse områdene (Bestemmelsene pkt 6.3)

Bakgrunn og begrunnelse

Håndtering av overvann har de senere årene fått større oppmerksomhet i forbindelse med utvikling av nye bolig- og næringsområder. Dette skyldes klimaendringene, som har resultert i flere flommer og oversvømmelser, samt at utbygging ofte medfører endring av arealbruken til større arealer med tetteflater, dvs. tak, veier og plasser. Tette flater gir større vannmengder på kortere tid sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng.

Disse forholdene tilsier at det må legges større vekt på utjevningsløsninger som demper risiko for flom og oversvømmelser.

NVE anbefaler Drammen kommune å legge følgende forutsetninger til grunn for sin overvannshåndtering i kommende år:

• Forventet 20 % økning i nedbør og avrenning fra dalsidene.
• Nedbøren vil først og fremst komme som kraftig økning i regnintensitet (kortvarige intense regnbyger)
  Drammenselva gjennom Drammen by vil bare i mindre grad påvirkes av økt nedbørmengde og-intensitet.

Fremtidig overvannshåndtering må i tillegg til 20 % økning i vannmengdene sees i sammenheng medfølgende utfordringer:

• Planlagt utbygging med forventet økning i andel tette flater.
• Få/ingen primære flomveier (naturlige bekkeløp el) gjennom bebyggelsen.
• Overbelastet ledningsnett med behov for fornyelse og separeringstiltak.

For å være robuste i forhold til disse utfordringene bør overvannsledningene minimum dimensjoneres for 20 års gjentaksintervall for nedbør og med et påslag av klimafaktor på 1.2.

Dagens overvannshåndtering i Drammen

Dagens overvannshåndtering i Drammen er i hovedsak basert på tradisjonelle løsninger, og det finnes få eksempler på lokal overvannsdisponering. De fleste bekkene befinner seg under bakken i ledninger gjennom byggesonen. Overvann ledes i egne ledninger til elva - eller sammen med spillvann i felles avløpssystemer til renseanleggene. Veksten i folketall og arbeidsplasser innebærer økt utbygging og flere tette flater, som gir økt press på kapasiteten i vann- og avløpssystemet.

Tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet utgjør en unødvendig belastning både for transport til og behandling av avløpsvann på renseanleggene. Dette innebærer blant annet dårligere renseeffekt på renseanleggene. Overbelastning av avløpsnettet fører til at avløpsvann ledes i overløp og videre ut til vassdrag og fjord.

Barrierer for avrenning mot elva

Rosenkrantzgata, jernbanespor og Bjørnstjerne Bjørnsons gate er de største samferdselsbarrierene for vannets vei fra marka og åsen og ned gjennom byggesonen mot elva. Barrierene medfører oppdemming av overflatevann som kommer fra dalsidene. Vannet ledes gjennom noen få og trange kulverter og underganger. Dette gir økte vannmengder på disse stedene, og medfører stor belastning på mottaksområdene. Noe som må hensynstas ved videre utvikling av gjeldende områder.

De topografiske forholdene i Drammen fører til at de lavtliggende og flate områdene i nærheten av Drammenselva påvirkes av forholdene oppe i dalsidene- og Drammenselva og -fjorden.

Vann som kvalitet i byen

I Drammen er det mye kvikkleire. Det er få steder i Drammen hvor grunnforholdene tillater infiltrasjon av overvann, og derfor er overflatebaserte løsninger mest aktuelle. Fordeler med overflatebaserte løsninger er at overvannet blir en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold, samt at det gir økt trivsel i byrommet.

Aktuelle overflatebaserte løsninger

• Etablere nye flomveier
• Gjenåpne bekkeløp
• Fordrøye lokalt

• Temakart overvann i Drammen (pdf)