Bystrategimål

Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere.

Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser.

Etablering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i eller nær Drammen.

Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv.

Strategier

  • Drammen kommune skal tilrettelegge for lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser i Drammen.
  • Samarbeide med næringsliv og nabokommuner rundt utvikling og markedsføring av næringsarealer og etableringer.
  • Områdeutvikling og investeringer skal prioriteres der dette kan gjennomføres som samarbeid mellom kommunen, andre offentlige etater og private. Sørge for en helhetlig planlegging av store, nye boområder for å sikre fortetting med gode kollektivløsninger og velutviklet infrastruktur.
  • Kommunen skal opprettholde høy kompetanse og kapasitet til å drive egne planoppgaver og samhandlingsplanlegging med private interessenter og nabokommuner.

Mål for planarbeidet

Sikre arealreserver for næringsutvikling

  • Gi rammer for hensiktsmessig lokalisering av virksomheter både ut fra bedriftens behov og konsekvensene for samfunnet (i tråd med ABC-modellen) og Buskerudsbysamarbeidets areal- og transportplanarbeid
  • Arealavklaringer skal gi forutsigbarhet for eksisterende næringsliv

Tiltak i planen

  • Tilrettelegging for knutepunktsutvikling rundt Strømsø torg (Retningslinje pkt. 2.1)
  • Godsterminalområdet på Strømsø var avsatt som fremtidig boligområde/offentlig park i forrige plan. Trafikkstøy og nærhet til Drammen stasjon og Høgskolen/Papirbredden gjør området svært godt egnet for arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet. Formålet er derfor endret til transformasjonsområde for blandet formål med plankrav og rekkefølgebestemmelser (Bestemmelsene pkt. 1.2 og 7.1)
  • Eksisterende næringsområder på Gulskogen nord, og Tangen - Glassverket er avsatt som (nye) transformasjonsområder for blandet formål med plankrav (Bestemmelsene pkt 1.2 og 7.1)
  • Eksisterende næringsområder på Gulskogen vest, rundt Ingeniør Rybergsgate (Åssiden) og Kobbervikdalen videreføres som rene næringsområder som ikke skal transformeres til andre/kombinerte formål
  • Forslag til utvidelse av havnearealene ved utfylling på Holmen. Plankrav og krav om konsekvensutredning (Bestemmelsene pkt 1.2)
  • Retningslinjer og bestemmelser om lokaliseringskriterier for ulike virksomheter (Retningslinje til 5.1)

Bakgrunn og begrunnelse

Kommunal næringspolitikk omfatter vesentlig mer enn det som styres gjennom overordnet arealpolitikk (kommuneplanens arealdel): Løpende kommunalt samarbeid med næringslivsaktører, Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivs Forening om profilering og utvikling av næringsmulighetene i Drammen, samarbeidsprosjektet «Byliv» for å fremme aktivitet i Drammen sentrum, arbeid mot og sammen med eksterne aktører for å sikre lokalisering av viktige regionale funksjoner som for eksempel sykehus i Drammen, og samarbeid med eksterne og regionale aktører om utvikling av høgskolemiljøet i Drammen er eksempler på dette.

Drammen er regionsenter og det viktigste knutepunktet vest for Oslo. Historisk har byen vært preget av store industriområder med god tilknytning til havn, jernbane og hovedveinett. Nedgangen i industriarbeidsplasser siden 1970-tallet har ført til at en del områder har blitt liggende brakk, eller fått ny type virksomhet gjerne innen lager og logistikk eller plasskrevende handel. Samtidig har det vært vekst i ulike typer kontorvirksomheter og tjenesteyting i sentrumsområdet. Kunnskapsmiljøet rundt Høgskolen i Buskerud og Vestfold har markert en viktig endring i byens utvikling. Det legges til rette for videreføring av den utviklingen vi har sett siste tiår med vekst i kunnskapsnæringer fremover mot 2036. Analyser av næringsstrukturen og næringsarealene i Drammen (se vedlegg 19). viser at Drammen har et stort potensial for fortetting og transformasjon av næringsstrukturen innenfor eksisterende næringsområder.

Bildet viser lokalisering av arbeidstakere for bedrifter med A/A-B/B mobilitetsprofil og næringsarealer med ABC-tilgjengelighetsprofil

Klikk på bildet eller på lenken nedenfor for å se kartet i høy oppløsning (pdf)

Rett virksomhet på rett sted

Det er en målsetning gjennom Buskerudbysamarbeidet at arbeidsplassene i regionen skal komme på riktig sted ut fra virksomhetens forutsetninger og konsekvenser for samfunnet. Det innebærer i grove trekk at virksomheter som er arbeidsintensive og/eller besøksintensive (A- profil), som kontorbedrifter og detaljhandel, bør ligge i områder med god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektiv. Mens virksomheter som er arealkrevende og har behov for tyngre transport (C-profil) bør ligge i områder med god kobling til regionalt veinett. Det er også mange bedrifter i mellomsjiktet som har behov for både god kollektiv- og biltilgjengelighet (B-profil).

Drammen sentrum regnes som A-område i dag, og har den største konsentrasjonen av arbeidsplasser. Det er stort potensial for å utvikle flere arbeidsplasser på Strømsø-siden. Drammen har store B-områder langs kollektivstrengene. Med utbedring av kollektiv og sykkelforbindelse til Gulskogen vil det meste av Gulskogen regnes som B-område i fremtiden. Drammens C-områder knytter seg i hovedsak til E18.

Analyser av arbeidsplassfordelingen i Drammen viser at A- og B-virksomheter i hovedsak ligger i A- og B-områder, mens C-virksomhetene ligger både i B og C-områder. Med videre fortetting og transformasjoner det forventet at dette vil endre seg.

Planen legger til rette for vesentlig økning av kapasiteten for knutepunktutvikling i området mellom Strømsø torg og Høgskolen/Papirbredden. Forrige kommuneplanens arealdel hadde en retningslinje om at «For å styrke bysentrum skal offentlig og privat tjenesteyting og kulturelle institusjoner som har senterfunksjoner lokaliseres i senterområdet på Bragernes og Strømsø eller i områder for bybebyggelse i akseptabel gangavstand fra bysentrum». Fra overordnet faglige myndigheter (og gjennom Buskerudbyarbeidet) har det vært reist spørsmål om det ikke kunne vært hensiktsmessig å, i sterkere grad enn i dag, styre lokalisering av næringsbedrifter til områder med en tilgjengelighetsprofil som i større grad passer disse bedriftenes transport/tilgjengelighetsbehov. Spørsmålet om sterkere styring av lokalisering av næringsvirksomheter innebærer et spørsmål om vi i tillegg til økt tilrettelegging for knutepunktsutvikling skal gå fra retningslinje (som i større grad er veiledende) til juridisk bindende bestemmelse. Det vil si et spørsmål om vi skal lage en plan som forbyr etablering av kontorbedrifter i næringsområder utenfor A-områdene i sentrum.

Planen Administrasjonen anbefaler å videreføre dagens retningslinje, da denne gir tilstrekkelig fleksibilitet og styringssignal. Sterkere detaljstyring (planbestemmelser) ville gitt en rekke uhensiktsmessige, utilsiktede virkninger:

ABC-analysene av områders tilgjengelighetsprofil og fordelingen av ulike kategorier virksomheter er et verdifullt veiledende materiale. Men ABC-kategoriene det faglig opereres med vurderes i utgangspunktet å være for generelle til å favne kompleksiteten i næringsstrukturelle dynamikker og alle hybridvarianter av næringsvirksomhet i ulike faser av transformasjon av næringsområder. Næringsstrukturelle endringer innebærer at mange tradisjonelle produksjonsbedrifter i Drammen i økende grad får et kunnskapselement knyttet til sin produksjon. Den næringsstrukturelle endringen Drammen har vært gjennom innebærer at Drammen har fått et betydelig antall gründervirksomheter som har funnet innpass i og utviklet seg i tidligere lager- eller industrilokaler. Dette gjelder både mindre kontorvirksomheter og bedrifter med en kombinasjon av produksjons- og kunnskapsvirksomhet.

Næringsområder og næringsstrukturen i Drammen utvikler seg gradvis. Det at kontorbedrifter (som i første omgang ikke ser seg i stand til å etablere seg på dyrere tomter sentralt) etablerer seg i næringsområder i ytterkanten av Drammen bidrar til å øke grunnlaget for senere etablering av tyngre kunnskapsbedrifter sentralt i Drammen. Langs sentrale kommunikasjonsårer i andre byer som for eksempel Oslo har utviklingen skjedd gradvis: fra industri/ex-industri med innsmettvirksomhet, til Bigbox arealkrevende handel i relativt rimelige bygg (som vi hos oss ser i dag for eksempel langs CO Lunds gate) til litt mer over tid, tyngre hybridbygg med plasskrevende handel på gateplan av mer høytrafikkerte bygater og kontorvirksomhet i etasjene over (eksempelvis på Skøyen og Storo i Oslo).

Lokalpolitisk har det vært reist spørsmål om ikke etablering av mer (kontor) arbeidsplasser på Konnerud kunne vært hensiktsmessig med hensyn til å gi grunnlag for at flere av de som bor på Konnerud kunne gått/syklet til jobb og skape mindre bilavhengighet (pendling) og mer aktivitet rundt Konnerud senter.

Spørsmålet er utredet av uavhengige faglige konsulenter som fraråder dette (se vedlegg 19). Med unntak av hjemmekontorene på Konnerud er det pr i dag en rekke arbeidsplasser på Konnerud (skole, barnehage, institusjoner, Konnerud senter) der flertallet av de ansatte ikke er bosatt på Konnerud. Dette er strøkstjenende arbeidsplasser som trenger å ligge på Konnerud til tross for at arbeidstakere må pendle inn. En eventuell tilrettelegging for etablering av nye (kontor) arbeidsplasser på Konnerud, ville gitt disse virksomhetene et regionalt konkurransemessig handicap sammenliknet med kontorarbeidsplasser etablert i andre næringsområder i bybåndet i Drammen der det er kortere reisetidsavstand til et vesentlig større regionalt arbeidsmarked. En helt annen ting i den sammenheng er at det definitivt vurderes å være behov for å styrke utviklingen av Konnerud senter (funksjon, tilbud) og at kontorhotellfasiliteter for (hel- eller deltids) hjemmekontorarbeidende på Konnerud kunne vært et element å vurdere i et slikt utviklingsprosjekt. Dette kan hensyntas som en senterfunksjon i videre (anbefalt igangsatt) reguleringsplanarbeid for området rundt Konnerud senter. (Men i kommuneplanens arealdeler det ikke avsatt nye næringsarealer/kontorarbeidsplassarealer på Konnerud).

Videre vekst innen kunnskapsbedrifter

Kunnskapsbedrifter etterspør arbeidskraft med høy kompetanse, og lokalisering i nærheten av de områdene arbeidskraften ønsker bo. Drammen er endel av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked, og Drammen stasjon er et viktig knutepunkt på teknologiaksen fra Oslo til Kongsberg. Utviklingen av høgskoleområdet og Papirbredden har lagt grunnlaget for videre vekst i kunnskapsarbeidsplasser i Drammen.

Undersøkelser viser at reisende i hverdagen generelt aksepterer lenger avstand fra bolig til kollektivtransportmiddelet, enn fra kollektivtransportmiddelet til arbeidsplassen. I Drammen har Drammen sentrum, og særlig området rundt Drammen stasjon, den beste tilknytningen til arbeidsmarkedet og andre bedrifter i regionen. I tillegg er det hensiktsmessig og attraktivt for kunnskapsbedrifter å ligge i områder med god tilgang på servicefunksjoner, bymessige tilbud, og i nærheten av andre kunnskapsbedrifter. Områdene i gangavstand til Drammen stasjon og høgskolen er de viktigste arealene for videre vekst innen kunnskapsarbeidsplasser. Det er i dag gode utviklingsmuligheter for kontorarbeidsplasser og tjenesteyting rundt Drammen stasjon. Den langsiktige utfordringen blir å forvalte dette området på en slik måte at de mest sentrale tomtene ikke «bygges ned» med rene boligprosjekter.

Transformasjon av næringsområder og forutsigbarhet for næringslivet

Drammen har store tidligere industriområder tett på sentrum. Over tid er det naturlig at disse transformeres til tettere og mer blandet bruk etter hvert som byen vokser og næringsstrukturen utvikler seg. Samtidig har Drammen behov for et spekter av arealer for ulike typer næringsvirksomhet. Ulike virksomheter har ulike preferanser når det gjelder lokalisering, og et spenn av ulike områder vil gjøre næringslivet i Drammen mer robust for endringer. Planen skiller mellom tidligere næringsområder der det åpnes for transformasjon etter områdeplan, og næringsområder som bevares som rene næringsområder for å gi forutsigbarhet for næringslivet. Transformasjonsområdene vil utvikles over lang tid. Områdeplanprosessene vil gi rammer for fortsatt næringsvirksomhet i deler av disse områdene i ulike faser av områdenes utvikling.

Nye næringsområder til C-virksomhet

Transformasjon av næringsarealer fører til at en del virksomheter må finne andre lokaliseringer. I forrige århundre var næringsutviklingen dominert av arealkrevende virksomhet, og det å legge ut nye store flate næringsarealer var kommunenes viktigste virkemiddel for å legge til rette for næringsutvikling. De siste tiårene har næringsutviklingen i større grad skjedd innenfor eksisterende by- og næringsarealer. Analyser gjennomført i regi av Buskerudbyarbeidet og spesielt for dette planarbeidet (se vedlegg 19) viser at Drammen har tilstrekkelig med næringsarealer med potensial for fortetting og transformasjon til å håndtere videre næringsutvikling i lang tid framover. Samtidig er det forventet vekst i lager- og logistikkfunksjoner i regionen som følge av generell økonomisk vekst og befolkningsvekst.

Drammen er en bykommune med begrenset omland innenfor kommunegrensene. Det er i praksis ingen områder hvor det kan anlegges nye, store, flate næringsområder som ikke er i konflikt med dyrket mark av høykvalitet. Nedbygging av dyrket mark vil ødelegge landbrukets mulighet for fremtidig utvikling i kommunen. Næringslivet i Drammen inngår i en større regional sammenheng. Buskerudbyen (BBY) har sett på muligheter for nye næringsarealer til C-virksomheter i rapporten «Nye næringsarealer for plasskrevendevirksomhet - et felles kunnskapsgrunnlag» (23.03.2015). I studien er det kartlagt et arealpotensial av nye næringsområder til C-virksomheter på omtrent 10.000 dekar for hele regionen.

I planen er det ett nytt større næringsareal: Utvidelse av næringsområdet på Holmen kan gi Drammen og regionen en type C-område det er behov for ved byutvikling av Tollbukaia. Havneområdet på Holmen har en unik kobling til havn, jernbane og hovedveinett. Videre utvidelse av arealene kan skje gjennom utfylling i sjø. Konsekvenser for natur og miljø, og tiltakets omfang og etappevise utvikling må avklares i reguleringsplanprosess med konsekvensutredning.

Det kom inn flere private grunneierinnspill på jordbruksarealer i Kobbervikdalen-Skoger som har vært vurdert som mulige nye næringsområder i kommuneplanprosessen. To områder ble foreslått i planforslaget: Gulliksrud og Solum Søndre. Disse er tatt ut i den endelige planen på bakgrunn av innsigelser fra regionale myndigheter og protester fra lokalbefolkningen. I tillegg viste BBYs studie av mulige nye næringsarealer at det sør for Drammen er et stort potensial (ca. 1000 dekar) i Hanekleiva-området i Sande kommune.

Bildet viser lokalisering av arbeidstakere for bedrifter med B-C/C mobilitetsprofil og næringsarealer

Klikk på bildet eller på lenken nedenfor for å se kartet i høy oppløsning (pdf)

Landbruk

Jord- og skogbruksområdene er en del av kommunens næringsgrunnlag, og tilfører byen opplevelseskvaliteter. For landbruket er det viktig å unngå randsone- eller satellittutbygginger som stykker opp større landbruksarealer og skaper press på utvikling av tilgrensende områder. Drammen har ved de siste kommuneplanrulleringene holdt igjen på utbygging av jord- og skogbruksområder. Med et langsiktig vekstperspektiv til 2036 er det behov for å ta i bruk noe nytt utbyggingsareal. Ved denne rulleringen er det omdisponert 168 daa matproduksjonsarealer og 184 daa skog.

Omdisponerte jord- og skogbruksområder i Drammen:

Område Jordbruk Skog
Pukerud vest 20 daa 90 daa
Pukerud sør   10 daa
Stormoen 130 daa  
Stormoen nord 18 daa  
Fjell   70 daa
Svingen    14 daa
Sum 168 daa 184 daa