Ønsker du å sette opp et solcellepanel eller et solfangeranlegg (solenergisystem), kan det hende du må søke om dette.

Dersom du ønsker å etablere solcelle- eller solfangeranlegg (heretter omtalt felles som et solenergisystem) på boligen din, kan det hende at solenergisystemet er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Nedenfor vil vi si litt om hva som skal til for at etableringen av solenergisystem på småhusbebyggelse (bolighus til og med firemannsbolig, enebolig, rekkehus og atriumhus), er søknadspliktig. Vi vil også si litt om hvilke vurderinger vi gjør dersom tiltaket er søknadspliktig.

Verdt å merke seg: Avdelingen for byggesak vurderer om tiltaket kan tillates etter plan- og bygningsloven. Vi tar ikke stiling til hvilken plassering som er mest hensiktsmessig med tanke på effekt og funksjon av solenergisystemet.

I denne veilederen redegjør vi for hvordan vi vurderer om søknadsplikten slår inn når solenergisystemet medfører at fasaden til bygget blir endret. Ved montering av solenergisystemer på hus kan det også være andre forhold som fører til at tiltaket er søknadspliktig. Eksempelvis vil tilfeller hvor solenergisystemer etableres over flere boenheter få betydning for brannsikkerhet, og dermed kunne bli søknadspliktig av den grunn.
Det er du som tiltakshaver, som har ansvar for at solenergisystemet festes i henhold til anvisningen og at sikkerheten blir ivaretatt.

Er tiltaket søknadspliktig? Det som avgjør om tiltaket er søknadspliktig er om fasadens karakter endres vesentlig. Om Fasadens karakter må sies å endres vesentlig vil kunne være avhengig av bygningens kulturminneverdi og arkitektur, men også strøkets karakter.

Tiltak er alltid søknadspliktig dersom:

  • Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom vedtak om fredning eller at det er regulert til bevaring. 
  • Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplanen

Søknadsplikt på grunnlag av konkret vurdering

Også i andre tilfeller enn de vi har nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at vi utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må vi konkret vurdere om solenergisystemet utløser søknadsplikt:

  • Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart. Bygget som det skal oppføres solenergisystem på er ført opp på Byantikvarens gule liste, er SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.
  • Området har enhetlig karakter, det vil si grupper av hus som er utformet med et enhetlig arkitektonisk utrykk.
  • Solenergisystemet monteres frittstående på taket eller fasaden, det vil si ikke plant med fasaden eller takflaten.

Dersom tiltaket er søknadspliktig – hva avgjør om du får tillatelse eller ikke?

Dersom oppføringen av solenergisystemet er søknadspliktig, vil vi i vurderingen av om vi kan gi tillatelse eller ikke, se særlig på følgende forhold:

  • Plassering og utstrekning: Plasseringen og utformingen av solenergisystem må være ordnet og ta hensyn til bygningens form. Dersom bygningen eksempelvis har en symmetrisk form, må plasseringen tilpasses denne symmetrien. Videre må plasseringen ta hensyn til bygningens elementer. Solenergisystemet bør ligge plant på taket eller fasaden.
  • Materialer- og fargekontraster Dersom material- og fargekontrasten mellom solenergisystemet og taket/fasaden er liten, vil etableringen i mindre grad endre bygningens karakter. Der kontrasten er stor, bør solfangerne innordne seg bygningens øvrige form og elementer.
  • Eksponering: Byggesaksavdelingen stiller strengere krav til plassering og farge der tiltaket plasseres ut mot offentlige byrom eller er godt synlig i landskapet. Ta derfor hensyn til dette når du velger hvor solenergisystemet skal plasseres.
  • Enhetlig utforming: Søknader om oppføring av solcelleanlegg i områder med enhetlig utforming eller struktur av bebyggelse, må legge vekt på at plasseringen av solenergisystemet også kan gjennomføres for området som helhet. Tiltaket må vise en løsning som kan benyttes av flere boliger, for å unngå visuell uryddighet som vil virke negativt for områdets enhetlige karakter. Søknaden må vise at dette er en mulig og ønskelig utvikling for det enhetlige området. Byggesaksavdelingen kan i forhåndskonferanser eller annen dialog med sameier og borettslag be om uttalelse fra sameiermøtet/generalforsamlingen. Intensjonen er i så fall å sikre at det foreligger enighet om fasadenes fremtidige utvikling. Samtidig vil tiltakshavere/søkere oppnå en større bevissthet om hva som er en god plassering av tiltaket.
  • Høy arkitektonisk verdi: Der bygg har høy arkitektonisk egenverdi, vil hensynene vi nevner over kunne praktiseres strengere enn i øvrige tilfeller.
  • Unntak fra krav til ansvarlige foretak

Dersom vi konkluderer med at tiltaket er søknadspliktig, kan byggesaksavdelingen i en rekke tilfeller gi unntak fra kravene om ansvarlige foretak for prosjektering og utførelse.

Når det gjelder prosjektering kan ansvarsbelegging av fagområdet arkitektur i stor grad unntas. Plan- og bygningsetaten kan imidlertid vurdere dette annerledes dersom tiltaket er omsøkt på bygg med særlig høy arkitektonisk egenverdi eller høy verneverdi.

Vi kan kreve ansvarlig foretak for utførelsen, der oppføringen kan skape risiko for skade på bygg med høy kultur- og eller arkitektonisk verdi eller fare for nedfall på offentlige arealer som gater, fortau og felles innganger.

Tilskuddsordninger

Dersom du ønsker å etablere et solenergisystem på boligen din kan du søke tilskudd til kjøp og montering fra Enova.