Drammen havn

Drammen havn har en lang og innholdsrik historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Allerede på 1300-tallet hadde havnen utviklet seg til å bli et viktig handelssenter med utskiping av tømmer. Siden den gang har havnen blitt utnyttet til å drive eksport av varer fra cellulosefabrikker langs Drammenselven, jernverk, glassverk og bryggeri. Med jernbanen etablert i 1866 kunne man også frakte og eksportere varer fra innlandet.

Havnevesenets tomt slik den så ut i 1959
Havnevesenets tomt slik den så ut i 1959. Tomten lå rett øst-sør-øst for Tollbua.

Fra å hovedsakelig ha vært en eksporthavn i flere hundre år utviklet Drammen havn seg på midten av 1900-tallet til å også å bli en importhavn. Samtidig som eksporten av papir minket, økte importen av frukt og andre varer. Havnen omstilte seg til bilimport, og har som kjent utviklet seg til å bli Norges viktigste bilhavn. 

Drammen byarkiv forvalter arkivet etter Drammen havn. Det finnes dessverre ikke dokumentasjon så lang tilbake som til 1300-tallet, men det oppbevares arkivamteriale som er over 200 år gammelt. Et eksempel på dette er en fohandlingsprotokoll fra 1776. Annet materiale arkivet inneholder er møtebøker, dagsjournaler, skipstrafikklogger, regnskap, kart, tegninger og fotografier helt frem til 1992. Det er med andre ord et innholdsrikt arkiv med mye informasjon. 

Foto: Forhandlingsprotokoll fra 1776

Hva kan egentlig arkivet fortelle oss om fortiden? Arkivet gir informasjon om handel og industri i Drammensområdet og Norge generelt. Import av varer kan gi en indikasjon på hva som var etterspurt, og hva det var behov for i samfunnet. Det kan være interessant å sette dette i et lengre perspektiv, og sammenligne hva som ble importert for hundre år siden i forhold til hva som blir importert i dag. Skipstrafikkloggene viser hvilke land Norge handlet med, og dagsjournalene gir informasjon om passasjerer, sjømenn og andre ansatte. 

For de krigsinteresserte finnes det informasjon fra andre verdenskrig som f.eks. korrespondanse med tyske myndigheter, rekvirerte skip, forliste skip, og rasjonering. Det finnes til og med korrespondanse om ansatte som ble arrasert av Gestapo. 

Listen er lang! Kanskje du har lyst til å grave i arkivet, og gjøre egne oppdagelser? 

Denne artikkelen ble først publisert i Rundt om Drammen nr. 2021-1