Å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen kalles bruksendring. Dette kan kreve søknad og tillatelse. For boliger er det nødvendig å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt. Du trenger ikke søke for å endre et rom fra for eksempel stue til kjøkken, da både stue og kjøkken er hoveddel. Det er også bruksendring hvis du ønsker å bruke hele eller deler av boligen til noe som ikke er bolig, for eksempel næringsvirksomhet.
Når må jeg søke om bruksendring?
Du må søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel om du vil gjøre om en bod til et soverom. Du kan enten søke selv, eller få ansvarlige foretak til å søke og bygge for deg. Hvis du søker selv er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt. Vær klar over at bruksendring kan utløse krav om en ekstra parkeringsplass.
Hva er hoveddel?
Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, toalett, vaskerom, badstue, trimrom, kjølerom, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.
Du kan søke selv når bruken av rommet kan endres uten at du må gjøre større arbeider som å endre bærende konstruksjoner. Eksempel på større arbeider er å endre en bærevegg eller pigge opp bærende gulv. Når du ikke kan søke selv må du bruke ansvarlige foretak som søker og bygger for deg.
Utleie av del av bolig i seg selv er ikke søknadspliktig, men det forutsetter ofte endret bruk av rom (bruksendring) eller etablering av egen boenhet, og dette er søknadspliktig.
Etablering av egen boenhet
Bestemmelsen §2-2 i SAK10 slår fast at det kun er søknadsplikt når det i eksisterende bolig etableres en boenhet som:
har alle hovedfunksjoner for bolig (oppholdsrom, soveplass, bad, kjøkken)
har egen inngang og
er fysisk adskilt fra øvrige enheter
Kravene skal kun vurderes ut fra disse fysiske egenskapene. Det er viktig å presisere at utleie av del av bolig ikke i seg selv fører til søknadsplikt. Så lenge rom lovlig kan brukes til bolig kan det leies ut som bolig.
Når er en boenhet fysisk adskilt?
Kravet til fysisk adskilt vil si at det ikke er mulig å komme seg fra den ene delen av boligen til den andre, uten å gå ut i friluft eller gjennom fellesarealer. En hovedetasje og en sokkel vil være en boenhet hvis det går en intern trapp mellom dem. Dette gjelder selv om trappen er stengt med låst dør og både hovedetasjen og sokkelen hver for seg har alle hovedfunksjoner.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Gjeldende plan med bestemmelser for din eiendom finner du i kartet. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Bygningen kan ikke inneholde rom for varig opphold, det vil si stue, soverom, kjøkken og lignende.
Bygningen plasseres på bebygd eiendom.
Den er i 1 etasje, og kan ikke være underbygget med kjeller.
Avstand fra nabogrense må være minimum 1 meter. Omtrentlig avstand kan du måle i kartet, men husk at avstand skal måles fra fasadeliv.
Avstand til en annen bygning på tomten må være minimum 1 meter.
Maksimal mønehøyde er 4 meter og gesimshøyde 3 meter fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget.
Du må ikke plassere bygget i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du innhente dispensasjon eller samtykke fra kommunen på forhånd. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.
Må ligge minst 4 meter fra kommunale ledninger i grunnen. Kommunale VA-ledninger finner du kun i kart du kjøper på nett.
Når bygningen er ferdigstilt skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen. Send skjema fra dibk.no og kart på epost eller per brev.
Dette kan du søke selv
Bygningen er frittliggende, og samlet bruksareal eller bebygd areal er inntil 70 m².
Viktige forutsetninger
Bygningen kan brukes til beboelse, det vil si at det ikke kan brukes til overnatting, men at det kan brukes til verksted eller utstillingslokale med personopphold på dagtid.
Den er i 1 etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
Hovedregelen er at større bygninger skal plasseres 4 meter fra nabogrensen.
Kommunen kan godkjenne nærmere plassering enn 4 meter dersom det foreligger nabosamtykke (avstandserklæring) for plasseringen, eller ved søknad om dispensasjon.
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Bygninger over 70m².
Bygninger i mer enn én etasje.
Hvis bygningen skal inneholde rom for beboelse.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Gjeldende planer for din eiendom finner du i kartet. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Avstand til en annen bygning på tomten må være minimum 1 meter.
Maksimal mønehøyde er 4 meter og gesimshøyde 3 meter fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget.
Du må ikke plassere bygget i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du innhente dispensasjon eller samtykke fra kommunen på forhånd. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.
Må ligge minst 4 meter fra kommunale ledninger i grunnen. Kommunale VA-ledninger finner du kun i kart du kjøper på nett.
Når bygningen er ferdigstilt skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen. Send skjema fra dibk.no og kart på epost eller per brev.
Dette kan du søke selv
Garasjen er frittliggende, og samlet bruksareal eller bebygd areal er inntil 70 m².
Viktige forutsetninger
Garasjen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
Den er i 1 etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
Hovedregelen er at garasje over 50 m2 BYA skal plasseres 4 meter fra nabogrensen.
Kommunen kan godkjenne nærmere plassering enn 4 meter dersom det foreligger nabosamtykke for plasseringen, eller ved søknad om dispensasjon.
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Garasjer over 70m².
Garasjer i mer enn én etasje.
Hvis garasjen skal inneholde rom for beboelse.
Viktig å huske på
Husk at du kanskje må ha snuplass på egen eiendom.
Du kan plassere en garasje med til og med 50 m² bruttoareal 2 m fra naboens bygning. Skal du plassere en garasje over 50 m² nærmere annen bygning enn 8 meter, i egen eller annen bruksenhet, må du brannsikre garasjen i henhold til teknisk forskrift.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Gjeldende plan med bestemmelser for din eiendom finner du i kartet. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje eller ark er et typisk påbygg. Du kan ikke søke om påbygg selv, dette må gjøres av fagfolk. Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate i én eller flere etasjer.
Tiltaket må ikke komme i strid med plan- og bygningsloven eller annet regelverk som veglova og jernbanelovens bestemmelser.
Du må ikke plassere bygget i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du innhente dispensasjon eller samtykke fra kommunen på forhånd. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.
En bygning som kun har tilleggsdel fra før kan bare utvides med tilleggsdel. Tilleggsdel er rom som bod, lager og balkong. Det betyr at en garasje kan utvides med en bod, men ikke med et soverom eller andre hoveddeler som stue, kjøkken eller bad.
Når bygningen er ferdigstilt skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen. Send skjema fra dibk.no og kart på epost eller per brev
Tilbygget må ligge minst 4 meter fra kommunale ledninger i grunnen. Kommunale VA-ledninger finner du kun i kart du kjøper på nett.
Dette kan du søke selv
Et enkelt tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er til og med 50 m². Tilbygget kan i tillegg ha kjeller.
Viktige forutsetninger
Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet (leilighet).
Dersom du tilhører et boligsameie eller et borettslag må styret godkjenne det du søker om.
Tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m².
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Gjeldende plan med bestemmelser for din eiendom finner du i kartet. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Gjeldende plan med bestemmelser for din eiendom finner du i kartet. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Bygninger/tiltak som ikke er søknadspliktige å bygge, trenger du ikke å søke om å rive. Om tiltaket er søknadspliktig eller ikke finner du Riving av bygninger som du heller ikke trenger å søke for å kunne bygge.
NB! Søknadsfritaket omfatter ikke eldre byggverk og byggverk som er registrert som kulturminner/del av kulturmiljøer i henhold til Drammen kommunes kartdatabase. Dette kan du sjekke i kartet.
Dette kan du søke selv
Det du kan søke selv for å bygge kan du søke selv om å rive.
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Alle større rivetiltak må du ha et ansvarlig foretak til å stå for søknaden.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Frittstående støttemurer med inntil 1 meter høyde og plassering minst 1 meter fra nabogrensen, forutsatt at det ikke medfører endring av terreng nærmere nabogrense enn 1 meter.
Støttemurer med inntil 1,5 meter høyde og plassering minimum 4 meter fra nabogrensen.
Du må likevel søke dersom
Tiltaket er i strid med lov, forskrift, kommuneplanplan eller reguleringsplan.
Tiltaket medfører terrengendringer nærmere nabogrense enn 1 meter.
Tiltaket ligger i strandsonen (da gjelder byggeforbudet i 50 meters-sonen)
Dette kan du søke selv
Enkle, mindre støttemurer inntil 2,0 meters høyde med minimum 4 m avstand til nabogrensen kan behandles som søknad om mindre tiltak. Kommunen vurderer vanskelighetsgraden i hver enkelt sak. Større støttemurer må du søke med hjelp av fagfolk.
Støttemur mot nabogrense
Kommunen kan godkjenne mindre støttemurer (utover 1 m høyde med 2 m avstand fra nabogrensen) nærmere enn 4 m dersom muren ikke henger sammen med andre konstruksjoner. Vi vurderer konkret hvilke murer som kan anses som mindre tiltak.
Dersom muren ikke anses som mindre tiltak må du søke om dispensasjon fra 4 meters-regelen eller innhentes nabosamtykke.
Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv blir utsatt for vannsøl.
Dette trenger du ikke å søke
Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
Bygging av våtrom i nytt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m² og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet.
Bygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene hverken berører skille eller brannskille mellom bruksenhetene.
Reparasjon av sanitæranlegg uavhengig om skille mellom bruksenhetene og/eller brannskille brytes (nytt fra 01.07.2015).
Viktige forutsetninger
Krav til våtrom og installasjoner og krav til planløsning i Byggeteknisk forskrift må alltid følges, selv om tiltaket ikke er søknadspliktig. Dette gjelder blant annet om plass til manøvrering av rullestol og gåstol i våtrommet. Dersom det ikke er mulig å tilpasse byggverket til de tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader kan kommunene allikevel gi tillatelse.
Du har ansvar dersom regelverksbrudd skjer, også der feilen er gjort av foretakene du engasjerer.
Rommet må være godkjent for varig opphold. Om det ikke er det, må du søke om å endre bruken av rom(bruksendring).
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Brannskillet brytes uten at det kun gjelder reparasjon av sanitæranlegg.
Endringer i bærende vegg eller konstruksjon i forbindelse med våtrom
Du skal opprette nye boenheter med bad eller kjøkken i.
Våtrom i nytt tilbygg som er over 50 m²
Det er krav om uavhengig kontroll for alle tiltak beskrevet i dette avsnitt.
Hvis du har tilstrekkelig erfaring kan du søke om å bli godkjent som selvbygger for arbeid i egen bolig eller fritidseiendom.
Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.
Utegulv, terrasse, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold.
Utegulv (platting)
Opparbeidet del av utearealer som ligger direkte på bakken eller lavt over terreng. Utegulv kan være av for eksempel stein, tre eller betong.
Terrasse
Planert avsats for uteopphold med direkte atkomst fra både terreng og huset, ikke overbygd. Kan være av ulikt materiale. (Takterrasse: Uteoppholdsareal på et flatt tak)
Veranda
Et ytre understøttet oppholdsrom innebygget eller som tilbygg i en bygning med en eller flere yttervegger fjernet , eller erstattet av glassvegger (glassveranda).
Balkong
Oppholdsplass på husfasade, utkraget fra vegg, opphengt, omgitt av rekkverk.
Altan
Uteoppholdsplass på tak. Oftest på et tilbygg som er lavere enn resten av bygning.
Du trenger ikke å søke
Platting, terrasse eller utegulv med høyde under 0,5 m i områder med arealformål byggeområde. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser. Rekkverk må ikke hindre frisikt for avkjørsler.
Veranda og lignende, eller åpent overbygget inngangsparti inntil 15 m2. Må ha avstand fra nabogrensen på minimum 4 meter. Veranda i 2. etasje kan være søknadspliktig. Send inn en forespørsel, gjerne med tegninger, og vi vil svare på om det er søknadspliktig eller ikke.
Terrasser som har en høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning, og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4,0 m. Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygde. Avstanden til nabogrensen skal være minst 1,0 m.
Dette kan du søke selv
Platting, terrasse eller utegulv med høyde over 1,0 m. Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) må være under 50 m². Avstandsregler gjelder og tiltaket kan ikke plasseres utenfor byggegrense.
Det oppfordres til alltid å informere naboer ved oppstart, selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt.
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Platting, terrasse eller utegulv med høyde over 0,5 m og samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) over 50 m². Balkonger.
Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde.
Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
Installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle. For eksempel er løfteplattform innenfor en boenhet er unntatt søknadsplikt.
Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle. Reparasjon av skorstein/pipe er ikke unntatt søknadsplikt dersom det endres eller oppgraderes, for eksempel monteres nytt røykrør eller glidestøp.
Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg. Reparasjon er ikke lenger begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle. NB! Reparasjon er ikke unntatt søknadsplikt dersom reparasjonen innebærer endring eller oppgradering av den bygningstekniske installasjonen.
Flere eksempler og forutsetninger finner du i veiledningen til SAK10 § 4-1 d.
Dette kan du søke selv
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, se over.
Dette må du søke med hjelp av fagfolk
Brannskillet brytes.
Endringer i bærende vegg eller konstruksjon.
Endret bruk av byggverk.
Rehabilitering av piper/skorstein (for eksempel montering av nytt røykrør eller glidestøp).
Dette trenger du ikke å søke
Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m.
Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense.
Innhegning (gjerde) mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
Intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.
Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m² som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade.
Antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Det tillates maksimalt 2 parabolantenner per bygning, og antennen skal kun tjene bebyggelsens behov.
Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
Mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
Graving for kabler.
Lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd.
Veiledninger fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK):
Fasadeendringer som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse.
Utskifting av eksisterende vinduer og dører med samme type og størrelse er ikke søknadspliktig. Utskifting til annen størrelse eller plassering, eller innsetting av nye vinduer/kjellervinduer/takvinduer/dører kan være søknadspliktig. Send en epost til kommunen med bilde/tegning som viser hva du ønsker å gjøre, så får du vite om det er søknadspliktig eller ikke.
Skifte av tak. Må ikke bryte med byggets utseende og karakter.
Tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse. Tidligere utførelse som velges må være en utførelse som ivaretar bygningens dominerende opprinnelige karakter eller senere hovedombyggingsfase.
Skifte ut all ytterkledning til lik ytterkledning
Viktige forutsetninger
Dersom tiltaket innebærer at SEFRAK-registrert bygning endrer karakter eller bygget er regulert til spesialområde bevaring, er tiltaket søknadspliktig. Bruksendring av rom er alltid søknadspliktig.
Du trenger ikke å søke
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg (haller, tivoli og andre større innretninger m.m.). Tiltaket kan maksimalt stå oppført i 2 måneder og skal fjernes umiddelbart etter utløpet av denne tidsperioden.
Det gis ikke tillatelse til forlengelse. Kommunen kan bestemme plassering av tiltaket. Det er ikke krav om nabovarsel.
Tiltaket skal plasseres slik at det ikke hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene. For midlertidige bygninger/byggverk som skal brukes til oppholdsrom for personer gjelder kravene i byggteknisk forskrift for å ivareta helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet. Det kreves dispensasjon dersom plangrunnlaget har bestemmelser som begrenser plassering av midlertidige tiltak.
