En reguleringsplan er en detaljert plan for et avgrenset område. I arbeidet med reguleringsplaner skal relevante fagtemaer utredes slik at det lages et best mulig beslutningsgrunnlag for avklaring av konflikter om arealbruk. Det betyr at berørte myndigheter, grunneiere, interesseorganisasjoner, naboer og andre skal involveres på et tidlig tidspunkt ved varsel om oppstart.

Reguleringsplanen er politisk vedtatt og fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser. Reguleringsplanen skal være i samsvar med arealbruken i overordnet plan (kommuneplanens arealdel).

Reguleringsplanen gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. Den gir informasjon om hvilket arealformål eiendommen skal ha, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge.

Det er to typer reguleringsplaner: områdereguleringer og detaljreguleringer. Områdereguleringer utarbeides av kommunen eller av private etter avtale med kommunen. Detaljreguleringer utarbeides av private og er ofte knyttet til gjennomføringen av et konkret byggeprosjekt. Private aktører har rett til å fremme forslag til detaljreguleringer.

Rammer for utarbeidelse av reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven §§ 12-5 og 12-8, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og områdereguleringer.

Skal du sende inn reguleringsplan?

Alt om hvordan du utarbeider planforslag, saksgangen og hvem som har ansvaret.