En stor trussel mot det biologiske mangfoldet.

Det dukker stadig opp arter i Norge som stammer fra andre deler av verden. Disse artene er bevisst innført fordi noen ville pynte opp i hagen, eller de har fulgt med som blindpassasjerer på reiser eller med varetransport. Brunsneglen, eller iberiasneglen, er et eksempel på det siste. Artene er satt på Fremmedartslista, tidligere kalt «Svartelisten», som inneholder arter vi ønsker å utrydde i Norge.

Hvis de først får etablert seg og trives, vil slike arter raskt kunne ta over og fortrenge naturlig hjemmehørende arter. En del av grunnen til dette er at mange av dem ikke har naturlige fiender som holder dem nede, og at det i utgangspunktet er arter som formerer og sprer seg fort. I Drammen utgjør for eksempel planteartene kjempebjørnekjeks, kjempe-/parkslirekne, platanlønn, parkhagtorn, kanadagullris, lupin, hvitsteinkløver, rynkerose og kjempespringfrø en stor trussel mot biologisk mangfold.

Kommunen driver et systematisk arbeid med å bekjempe og overvåke noen av de mest problematiske fremmede planteartene på kommunens egen eiendom. Arbeidet skjer i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket, Fylkesmannen, Statsbygg, Forsvarsbygg, velforeninger, organisasjoner og frivillige.

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Et par av artene er det spesielt viktig å være oppmerksomme på for mennesker, for kjempebjørnekjeks og den nært beslektede arten tromsøpalme kan gi mennesker forbrenningsskader ved berøring. De er store, fremmede planter som sprer seg raskt og danner tette bestander som konkurrerer ut naturlig vegetasjon. Artene er derfor en alvorlig trussel mot biologisk mangfold.

Jeg er hageeier, hva skal jeg passe på?

Mange arter er det rett og slett forbudt å selge/kjøpe og plante ut i Norge. Miljødirektoratet har laget en oversikt over forbudte planter (pdf) som det er greit å sjekke før du planlegger beplantningen i hagen. Årsaken er at flere hagesentre likevel kan finne på å selge dem.

Hvis du har oppdaget fremmede arter i hagen din, kan du se tips til hva du kan gjøre på hjemmesidene til RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS). 

Jeg har sett en slik plante utenfor min egen hage, hva gjør jeg?

Du kan gjerne sjekke om det allerede er registrert funn på Naturbase. Her kan du velge «fremmede arter» under kartlaget «Arter av nasjonal forv.interesse», og se hvor det er funnet fremmede arter så langt. Hvis du har funnet en ny lokalitet, meld det inn til Artsdatabanken.

Spredning av arter ved graving i grunnen

Vær oppmerksom på at fremmede arter kan spres ved graving og utfylling i terrenget. Før graving starter må mulige forekomster av fremmede arter være kartlagt, slik at de kan håndteres uten fare for spredning. Infisert jord må leveres til mottak med tillatelse til å ta imot slike masser, på linje med forurensede masser. Se kommunens hjemmesider om gravemelding for registrering av gravearbeid.

Som utbygger er det også viktig å være oppmerksom på at masser man tilfører kan inneholde fremmede arter. Det er derfor lurt å sette krav til massene man tar imot i prosjektet sitt.