Drammensmodellen

Drammensmodellen setter innbyggerne i sentrum ved å skape sammenheng mellom stedsutvikling og lokale tjenester.

De ti kommunedelene som Drammen er delt inn i, gjør at politikere og ansatte kommer tettere på innbyggerne. I Drammensmodellen skal kommunedelene etablere en møteplass for innbyggerne og andre aktører. Dette skal bli en arena for medvirkning og et sted der innbyggerne kan få kommunale tjenester i sitt nærmiljø.

Drammensmodellen består av tre elementer:

  1. Medvirkning – vi skal finne gode løsninger sammen
  2. Tjenester nær innbyggerne – vi skal utvikle gode tjenester sammen
  3. Stedsutvikling – vi skal utvikle gode nærmiljøer sammen

Drammensmodellen følges opp av flere virkemidler som eksempelvis nærutvalg og knutepunkt.

Nærutvalg og knutepunkt

Nærutvalgene er ett av virkemidlene i Drammensmodellen. Det er ti nærutvalg i Drammen kommune, ett i hver kommunedel. I hvert nærutvalg sitter fire politikere og åtte innbyggere. Sammen skal de jobbe for å styrke lokaldemokratiet og sikre medvirkning i hver enkelt kommunedel.

Knutepunkt er en viktig møteplass mellom innbyggere, kommune, næringsliv, lag og foreninger samt andre aktører i lokalmiljøene.

Knutepunktene er satt sammen av ulike tjenester, noen av dem har innbyggertorg, mens andre har bibliotek, helsestasjon eller frivilligsentral for å nevne noe. De er satt sammen av tjenester som innbyggerne trenger. Felles for knutepunktene er at de alle er en møteplass.

FNs bærekraftsmål

Drammensmodellen berører fem av FNs bærekraftsmål:

  • Utrydde fattigdom 
  • Mindre ulikhet 
  • Bærekraftige byer og lokalsamfunn 
  • Fred, rettferdighet og bærekraftige institusjoner 
  • Samarbeid for å nå målene 
bærekraftsmål og dame som vanner
BILDE: Bærekraftsmål i Drammensmodellen.