Nærutvalgets veier til påvirkning vil variere fra sak til sak og det er ikke alltid at sakene trenger å havne på politikernes bord.
Noen ganger kan nærutvalget løse saker ved å koble ulike aktører og finne gode løsninger sammen med andre.
Kommunestyret setter årlig av en sum som nærutvalget kan bruke til arrangementer, prosjekter, møter og liknende for å styrke dialogen i kommunedelene.
Kommunestyret setter også av en årlig sum som nærutvalget kan dele ut til lokale aktiviteter og tiltak. Målet er å fremme lokalt initiativ, og pengene kan gis til aktiviteter og tiltak i lokalmiljøet som bygger opp under kommunens visjon «et godt sted å leve». Samler man gode krefter i eget nærmiljø kan små midler føre til store resultater.
Nærutvalget skal være en gjensidig informasjon- og kontaktarena mellom lokalmiljøet og de folkevalgte. Politikerne kan bli kjent med befolkningens ønsker og behov, og befolkningen lærer om politikernes avveininger og prioriteringer. På den måten kan dialog gi bedre gjensidig forståelse og tillit mellom innbyggere og folkevalgte.
Innbyggerne vil også oppleve at det å bli hørt, ikke nødvendigvis betyr at man får det som man vil. Det er politikernes oppgave å veie ulike hensyn opp mot hverandre, før de tar endelige beslutningene. Dette er viktig i et demokrati.
Nærutvalget kan invitere kommunens administrasjon til nærutvalgsmøtene for å utdype temaer innbyggerne er opptatt av. Nærutvalget får informasjon og administrasjonen blir kjent med innbyggernes perspektiv og kanskje finner man nye gode løsninger sammen.
Hvis nærutvalget ønsker er det satt av 5 minutters taletid i starten av hovedutvalgsmøter, formannskapsmøter og kommunestyremøter. Nærutvalget kan bruke sin taletid på en sak som skal behandles i møtet, eller til å løfte temaer som ikke står på dagsorden. Nærutvalget må gi beskjed til lokal koordinator om man ønsker å benytte seg av det.
Når kommunen skal lage planer, følger det en planprosess. Den er delt inn i faser, og viser hvor innbyggere kan involveres og medvirke:
Medvirkning i en planprosess For noen planer starter planprosessen med et planprogram. Det handler om selve planprosessen; om planens formål, hva som skal diskuteres, om medvirkning og fremdrift. Den legges ut på offentlig høring, som betyr at innbyggere kan komme med innspill før planarbeidet starter.
Som medlem av et nærutvalg vil du få informasjon om hvilke planprosesser kommunen planlegger å gjennomføre i løpet av året. Nærutvalget kan prioritere å følge noen planprosesser spesielt. Det kan i så fall legges inn i samarbeidsavtalen.
Noen ganger kan det være aktuelt å sende høringsinnspill til en plan. I en kommunedel kan innbyggere ha ulike, og også motstridende meninger om en sak. Det kan derfor være greit for nærutvalget å ha tenkt igjennom hvilken rolle man vil ta/ha i saken.
Eksempler:
Hver vår behandler kommunestyret en «rammesak». I rammesaken gir politikerne de første signalene på hvilke prioriteringer de vil rådmannen skal forholde seg til i arbeidet med handlings- og økonomiplan. Politikerne kan i forbindelse med kommunestyrets behandling av rammesaken be rådmannen om å prioritere eller utrede saker nærutvalget er særlig opptatt av.
Handlings- og økonomiplanen er den årlige oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel. Planen har et fireårs perspektiv, og vedtas i desember hvert år. Budsjettet for det kommende året er en del av behandlingen.
Innbyggere i nærutvalget kan sende innspill til handlings- og økonomiplan.
Innspillene blir lagt med som vedlegg når politikerne skal behandle saken.
