Støa Sport var sportsforretningen i Konnerudgata som i nærmere 50 år leverte sportsutstyr til flere generasjoner drammensere. Grunnleggeren var den legendariske idrettsutøveren Johan Støa, som i mellomkrigstiden konkurrerte på elitenivå i en rekke øvelser både sommer- og vinterstid.

Støa 1
Foto: Johan Støa (1900-1991)

Johan Hostvedt Støa var en av Norges mest allsidige idrettsmenn, og var aktiv på et svært høyt nivå gjennom hele mellomkrigstiden. Ingen annen idrettsutøver konkurrerte mer enn Støa. Han var i Norgestoppen både i langrenn, friidrett, terrengløp, sykling og marsjøvelser, men drev også med svømming, skihopping, roing og skøyter. I tillegg representerte han Norge både i sommer- og vinter-OL. Selv som pensjonist fortsatte han å imponere, og gikk Norge på langs.  

Støa ble født i Hønefoss 13. juni 1900, der han etter hvert fikk jobb på jernbaneverkstedet. Idretten ble dyrket gjennom den lokale klubben «Fossekallen», der Johan drev med fotball og boksing. I 1922 ble han overflyttet til jernbaneverkstedet på Sundland, og gjorde drammenser av seg. I Drammen representerte han idrettsforeningen Hellas som friidrettsutøver, mens Drafn var klubben for skiidretten. I Drafn ble han kjent med Thorleif Haug, som ble en god treningskamerat.

Det var utholdenhetsidrettene som var Johan Støas store lidenskap, og med en enorm styrke og viljekraft tok han midt på 1920-tallet steget opp i den ypperste eliten i flere idretter. I 1924 vant han NM på 10.000 meter baneløp, og året etter vant han NM i terrengløp. I 1927 ble han norgesmester for tredje gang, da på 30 km langrenn i Hovedlandsrennet. Støa vant også en kongepokal i kombinert (1935), og ble allerede i 1926 tildelt norsk idretts høyeste æresbevisning, Egebergs Ærespris, for sin allsidighet innen friidrett og langrenn. Merittlista inneholder også bronsemedaljer for 10.000 meter baneløp og landeveissykling, samt topplasseringer (4. og 5. plass) på 5-mila i Holmenkollen.  

Støa 2
Foto: Ekebergs ærespris eller kongepokal, eller kanskje OL?

Johan Støa er med i en liten og meget eksklusiv klubb av syv norske idrettsutøvere som har deltatt i både sommer-OL og vinter-OL for Norge. I 1928 deltok han på fem-mila under OL i St. Moritz med en hederlig 8. plass under svært vanskelig forhold. Da fem-mila startet var det null grader, mens temperaturen steg til nærmere 25 plussgrader ved løpsslutt. Flere løpere måtte smøre om opptil ti ganger, og Støa slet også med stort væsketap som følge av varmen. Dette var for øvrig en av de ytterst få gangene nordmenn ikke var på pallen i en 5-mil i mellomkrigstiden. Senere samme år deltok Støa i maraton under OL i Amsterdam, med 36. plass som resultat.

Støa 3
Foto: Støa i aksjon

Det hører med til historien at det i Norge på denne tiden var sterkt delte meninger om man i det hele tatt burde løpe maraton. Det ble ikke arrangert maraton-NM mellom 1902 og 1949, og Norges Friidrettsforbund prøvde å holde kvalifiseringsløpet foran sommer-OL i 1928 hemmelig. Ifølge idrettshistorikeren Thor Gotaas møtte det opp bare tre løpere. Johan Støa vant kvalifiseringsløpet, men tiden var for dårlig. Derfor ble OL-kravet innfridd delvis på Marienlyst stadion og delvis på travbanen som den gang lå på samme sted. Løpet foregikk på den måten at Johan Støa løp – og vant, 10.000 meter baneløp i kretsmesterskapet for Buskerud, og så fullførte han maratondistansen på travbanen. OL-billetten var sikret. Og som et bevis på Johan Støas maratonmeritter fra 1928 kan det nevnes at tiden hans var kretsrekord i hele 42 år.    

Marsjkonkurranser var populært på 1930-tallet. Særlig distansen Trondheim-Oslo var en publikumsfavoritt. Johan Støa gikk denne distansen i 1933 på rekordtiden 4 dager, 21 timer og 3 minutter, noe som var en forbedring av rekorden på åtte timer. I 1936 satte han nok en gang marsjrekord på samme strekning, og senket sin egen tid med hele 14 timer. I 1935 syklet han Trondheim-Oslo på 21 timer og 45 minutter, og senket den daværende rekorden med tre timer.

Da den aktive idrettskarrieren var på hell, midt på 1930-tallet, etablerte Johan Støa og kompanjongen Helge Bjarre egen sportsforretning i Konnerudgata med navn Støa sport. Johan Støas navn og fagkunnskap bidro til at forretningen var en av byens største i sitt slag. Med sentral beliggenhet nederst i Konnerudgata var dette stedet der Holte-brødrene fra Hokksund kjøpte ski, og hvor SIF-legenden Ingar Pettersen sto bak disken og trakk til seg mange fotballinteresserte drammensere. Da lokalene i Konnerudgata skulle rives flyttet Støa Sport inn i nye lokaler i Tollbugata. Driften gikk gikk da tyngre, og i 1981 måtte Støa Sport begjære seg konkurs. Da hadde Johans yngste sønn drevet butikken, som etter hvert ble utvidet til også å være en frukt- og tobakksforretning, siden 1965. Både Johan og kona var for øvrig å finne i butikken til langt etter pensjonsalder.

Støa- Støa sport artikkel
Foto: Slutt for Støa sport

Mye er kjent om Johan Støas allsidige og svært imponerende idrettskarriere, samt om Støa Sport. Mindre kjent er nok hans privatliv som rommer tapet av begge sønnene, og en tragisk bilulykke som utslettet deler av familien. Dette var tragedier som preget Johan Støa og kona Synøve på deres eldre dager. Johan og Synøve giftet seg i 1932, og fikk sønnene Paavo Johan og Ulf Tov. Det sies at eldstesønnen ble oppkalt etter Johans finske venn og løpsidol fra 1920-tallet, OL-legenden Paavo Nurmi. Synøve kom nok ofte i skyggen av Johans store idrettsprestasjoner, men var den som holdt orden på hus og hjem i alle år. I tillegg var hun på mange områder helt sentral i driften av Støa Sport. Synøve døde i 1999, 91 år gammel.

Støa 4
Foto: Johan Støa og hans kone Synøve

Eldstesønnen flyttet til Canada og stiftet familie der. I 1970 var hele familien, to voksne og tre mindreårige barn, involvert i en voldsom trafikkulykke. Det var kun minstejenta Leila på 3 år som overlevde. Yngstesønnen Ulf Tov døde i 1987, noen år etter konkursen rundt Støa Sport. Både Johan og Synøve overlevde begge sønnene og to barnebarn. I dag er det etterslekt både i Canada og Drammensområdet.     

Johan Støa holdt seg i god form også på sine eldre dager, og presterte blant annet å gå Norge på langs i tre etapper. Som 73-åring gikk han strekningen Kristiansand-Trondheim, som 75-åring ble strekningen Kirkenes-Narvik tilbakelagt, og som 77-åring gikk han fra Narvik til Trondheim. Som 85-åring opplevde hanå gå seg bort på en av sine mange bærturer, og var savnet i over ett døgn. Det var dårlig vær, og vanskelige leteforhold for de som deltok i leteaksjonen i Andorsrudskogene. Johan kom til slutt til rette, og kunne også bringe meg seg nyplukkede multer hjem til sin kjære Synøve. 

Johan Støa døde i Drammen i 1991, 91 år gammel. Hans imponerende premiesamling er gitt til Drammen kommune, og står i dag utstilt i kundesenteret på rådhuset. Her kan både NM-medaljer og Egebergs Ærespris beskues. Støas egen minnebok samt en rekke diplomer, dokumenter og fotografier er i dag oppbevart i byarkivet, og utgjør Johan Støas samling.