Taternes kulturminner kartlegges
Drammen kommune ved kunst og kulturarv har påbegynt et prosjekt som samler inn Romanifolkets/taternes kulturminner i kommunen. Under årets Kulturytring kan du lære mer om dette spennende og viktige prosjektet.
Sist endret:
Hvis du er interessert i denne delen av norsk historie og prosjektet, er du invitert til et gratis arrangement i 2. etasje på Drammensbiblioteket onsdag 21. juni kl. 10.45 -12.15.
Her kan du høre mer om de til nå åtte kartlagte liggestedene i kommunen, funn så langt og hvordan dette knyttes opp til kommunal planlegging.
Det blir fire presentasjoner og en panelsamtale hvor blant annet spørsmål rundt hvordan disse kulturminnene kan sikres, og om de bør integreres i kommunal kulturminneforvaltning blir diskutert.
Viktig at kulturminner blir tatt vare på
For en minoritetsbefolkning som i mange år har blitt frarøvet retten til å utøve sin kultur, er det særlig viktig at kulturminner blir tatt vare på.
Romanifolket/ tatere har røtter i Norge fra 1500-tallet, og kulturen har satt spor i Norge. Samtidig er romanifolkets historie i Norge et mørkt kapittel preget av overgrep. Arbeidet for å omvende, og gjøre tatere bofaste, var svært aktivt fra slutten av 1800-tallet og gjennom store deler av 1900-tallet.
Gjennom mange år ble de forsøkt fornorsket, fratatt sin kultur og behandlet svært dårlig. De ble fratatt sine barn, nektet å snakke sitt språk, tvunget og truet til å bo og jobbe på gårder som var eid og drevet av misjonen, tvangssterilisert, bortjaget av lensmann og politi. De ble også sendt til tyske konsentrasjonsleirer under krigen.
Som følge av dette er svært lite dokumentert og frem til i dag har romanifolket/taterne vært nesten usynlige i nasjonalt kulturminnearbeid.
Taternes Landsforening har tegnet intensjonsavtale med prosjektet som ledes av avdeling for kunst og kulturarv i Drammen kommune og gjennomføres i samarbeid med Viken fylkeskommune og Taternes Landsforening. Det er også jevnlig kontakt med Glomdalsmuseet. Prosjektet finansieres av Kulturdirektoratet og Den norske UNESCO-kommisjonen.
– Vi håper prosjektet vil synliggjøre oss, kulturen og historien, sier Holger Gustavsen, styreleder i Taternes Landsforening.
Et reisende folk
Prosjektet ble startet i 2019 i tidligere Nedre Eiker kommune og skulle da dokumenterer kjente kulturminner knyttet til de reisende i området og gjennomføre arkeologiske forundersøkelser av liggeplasser. I 2022 ble prosjektet justert slik at det nå også omfatter kartlegging av kulturminner ikke bare i Nedre Eiker, men også gamle Svelvik og Drammen. De arkeologiske undersøkelser gjennomføres i samarbeid med og med faglig hjelp fra Viken fylkeskommune. Prosjektet er omtrent halvveis og et arkeologisk forprosjekt er gjennomført.
Romanifolket er et reisende folk. Fysiske kulturminner er det få av, da de i stor grad har reist fra sted til sted. Kulturminnene er derfor i stor grad kulturlandskapet og stedene de valgte å bruke som liggesteder.
Kunnskapen om valg av disse liggestedene er også en del av taternes kultur. Liggestedene ble valg ut fra topografi,drikkevannskilder, hvor hestene kunne beite og hvor de kunne få solgt varene og håndverktjenestene sine. Dette skapte gjerne relativt faste liggesteder og ruter over tid.
– Det er nesten ingen steder som er bevart og det finnes få registrerer kulturminner. Mye har gått tapt. Derfor er registrering av stedene som har betydd mye for romanifolket svært viktig, Jeg vil jo nesten kalle dette pionerarbeid! sier Holger Gustavsen om prosjektet som nå pågår i Drammen kommune.
Registrering kan bidra til at viktige plasser hvor taterne har oppholdt seg bevares så de ikke blir glemt og blir borte for all fremtid.
Taterne var viktige for bygdesamfunnene. De drev med salg av varer og håndverkstjenester og fraktet varer som ellers ikke ville komme til bygdene.
De var kjent for å være dyktige håndverkere og drev med blikkenslageri, kjeleflikking, sølvsmedarbeid, knivsløyd og fortinning. De lagde og monterte også takrenner. Kvinnene produserte ofte husflidsartikler og solgte småvarer. De var også kjent for å ha et spesielt godt lag med hester og drev ofte med hestehandel på de lokale markedene.
Det finnes ikke nødvendigvis så mange spor av dette igjen på overflaten, men man finner spor når man graver. Noen gjenstander er allerede funnet. Det er viktig å få med lokale representanter fra minoritetsgruppen på befaringer slik at de kan fortelle og veilede.
Bevaring av kulturarv gjennom kommunal planlegging
I tillegg til registrering av liggeplasser jobber prosjektet med bevaring av kulturarv gjennom kommunal planlegging. Kommunene har ansvar for å ivareta og legge til rette for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer i plan- og i byggesaksbehandlingen. Avdelingen for Kunst og kulturarv satser på kulturminnefaglig rådgiving inn i planarbeidet. Det er viktig at disse kulturminnene blir registrert slik at de kan tas hensyn til i planprosesser.
Kulturminneregistreringer og kunnskapsgrunnlaget dannet gjennom arkeologiske undersøkelser skal ikke bare brukes for formidling av kulturarv. Drammen kommune skal starte arbeidet med kulturminneplanen i 2023. Kulturminneregistreringene skal innarbeides i en ny kulturminneplan.
Vi vil gjerne høre dine historier
Når nå prosjektet går inn i en ny fase ønsker kommunen hjelp. Prosjektet ønsker kontakt med innbyggere og historielag som kan gi tips til steder, kilder, bidra med historier og muntlig overlevering av tradisjoner.
Historisk har det vært forholdsvis mange familier som har vært tilknyttet kommunen, enten som fastboende eller reisende med sesongopphold med forskjellige grader av integrering i samfunnet. Noen liggeplasser, i alt åtte, er allerede kartlagt. Blant disse er Kilen på Steinberg og Daler ved Ryghkollen.
Håpet er å få registrert enda flere også andre steder i kommunen.
Vil du bidra?
Ta kontakt med Giedre Jarulaitiene, rådgiver i kulturminneforvaltning og allmennkultur, Kunst og kulturarv i Drammen kommune på e-post: giedre.jarulaitiene@drammen.kommune.no
Program
- 10.45-10.50: Velkommen ved Drammen kommune
- 10.50-11.05: "Glomdalsmuseet og synliggjøring av taternes kulturminner. Samarbeid, dialog og metode". - Mari Møystad, Glomdalsmuseet.
- 11.05-11.20: "Taternes kulturminner og arkeologene" - Svein Norheim, Økomuseet Grenseland.
- 11.20-11.35: "Taternes arkeologi - et forprosjekt"- Giedre Jarulaitiene, Drammen kommune.
- 11.35-11.45: "For et større vi. Riksantikvarens arbeid med nasjonale minoriteter."- Øystein Hagland, Riksantikvaren.
- 11.45 - 12.15: Panelsamtale " Romanifolkets/ taternes kulturminner- Erfaringsutveksling og ønsker for fremtiden. "- ledes av Line Heltorp, Drammen kommune).