I folketellingene fra 1865 til 1900 oppgis det ikke bostedsadresser. Men ønsker du å vite hvor i Drammen en person bodde, kan du som oftest finne ut av dette ved hjelp av vår kartsamling. I Digitalarkivets folketellinger er det en rubrikk som heter Gårdens nummer. Her er det oppgitt et eldre matrikkelnummer som også er skrevet inn på de gamle kartene. Matriklene har endret seg opp gjennom tidene, og nedenfor finner du en veiledning i hvordan de kan brukes for å finne frem i ulike kartserier.

Kart over Drammen By 1870( Randsfjordbanen åpnet i 1868) . Foto: Drammen kommune

Ulike matrikler

En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer, og i Drammen har man siden første del av 1800-tallet innført nye matrikkelsystemer 4 ganger. De to eldste har egne sider med detaljert beskrivelse av matrikkelsystemet og tilhørende kartserie.

Matrikkel A (tidlig 1800-tallet - ca. 1870)

Matrikkelnumrene fra denne matrikkelen er skrevet inn på kartserie fra 1850/51, og er angitt i folketellingen fra 1865.

Matrikkel B (ca.1870 - 1927)

Matrikkelen ble innført i kjølvannet av den store bybrannen i 1866. Hele Bragernes fra Gamle Kirkeplass ned til Lier-grensen brant ned, og det ble laget en ny byplan i forbindelse med gjenoppbyggingen. Matrikkelnumrene er tegnet inn i kartserie fra 1900, og er ført inn under rubrikken ”Gårdens nummer” i folketellingene for 1875, 1885, 1900 og 1910. Matrikkel A og B ut til å ha blitt brukt parallelt en god stund etter at matrikkel B ble innført. I 1885-tellingen er for eksempel A-numrene oppført etter de fra matrikkel B. Det samme er tilfelle i panteregistrene hvor de eldste kalles ”Brann-nummer”.

Matrikkel C (1927 - 1980)

Denne matrikkelen var enkelt og greit identisk med gateadressene, men systemet med gårds- og bruksnummer (Matrikkel D) ble benyttet også i store deler av denne perioden.

Matrikkel D (1980 - )

Med delingsloven av 1980 ble det innført et nasjonalt system for eiendomsregistrering (GAB-registeret), med bruk av kommunenummer, gårds- og bruksnummer, samt eventuelt festenummer og seksjonsnummer. Dette systemet er videreført i matrikkelloven, som trådte i kraft 2010.

Å kunne nyttiggjøre seg de historiske kartene krever at man gjør seg kjent med dem. Som all annen slektsforskning er dette tidkrevende. Eksemplet som følger er ment som en hjelp i prosessen.