Skrøpelighet

Skrøpelighetsskalaen

Skrøpelighetsskalanen er en norsk oversettelse av Clinical frailty scale utviklet ved Dalhousie University.

Illustrasjon skrøpelighetsskala som viser fra 1-9.

Personer som er robuste, aktive, energiske og motiverte. De trener gjerne regelmessig og er blant de sprekeste i sin aldersgruppe.

Personer som ikke har aktive sykdomssymptomer, men er mindre spreke enn kategori 1. De kan ofte trene eller være veldig aktive av og til, for eksempel sesongbasert.

Personer med velkontrollerte medisinske problemer selv om de kan ha symptomer av og til. De er ikke regelmessig aktive utenom vanlig gange.

Tidligere "sårbar". Denne kategorien markerer en overgang fra å være helt selvhjulpen. Selv om de ikke er avhengig av daglig hjelp fra andre, vil symptomer begrense aktivitet. De klager ofte over at de er "langsomme", og/ eller blir trøtte i løpet av dagen.

Disse er mer tydelig langsomme og trenger hjelp til komplekse aktiviteter i dagliglivet ( personlig økonomi, transport, tungst husarbeid). Vanligvis vil mild skrøpelighet i økende grad føre til problemer med å handle eller gå utenfor hjemmet, alene, lage mat, håndtere medisiner, og begynne å begrense lett husarbeid. 

Personer som må ha hjelp til alle aktiviteter utendørs og med å stelle hjemmet. Innedørs har de ofte problemer med trapper, trenger hjelp til bading/ dusj og kan trenge litt hjelp til å kle på seg (veiledning/ tilsyn). 

Helt avhengige av hjelp til personlig stell uansett årsak (fysisk eller kognitiv). Likevel fremstår de som stabile og uten høy risiko for å dø (innen ∼ 6 måneder).

Helt avhengig av hjelp til personlig stell og nærmer seg livets slutt. Vanligvis vil de ikke komme seg igjen selv etter mild sykdom.

Nærmer seg livets slutt. I denne kategorien inngår personer med en forventet levetid <6 måneder uten at de lever med alvorlig skrøpelighet. (Mange terminalt syke pasienter kan være fysisk aktive inntil de er svært nær døden). 

Skåring av skrøpelighet hos personer med demens

Graden av skrøpelighet tilsvarer vanligvis graden av demens (CFS 5,6,7 eller 8).

Vanlig symptomer ved mild demens inkluderer det å glemme detaljer rundt en nylig hendelse, selv om man husker selve hendelsen, å gjenta de samme spørsmålene/ historiene og sosial tilbaketrekking.

Ved moderat demens er korttidsminnet svært svekket, selv om de virker å huske hendelser fra tidligere i livet. De kan ivareta egenomsorg under veiledning.

Ved alvorlig demens må de ha hjelp til all egenomsorg.

Ved svært alvorlig demens er de ofte sengeliggende. Mange har mistet språket.

Veiledende tjenestetilbud ved skrøpelighet (CFS)

Dette er kun ment til veiledende bruk, individuelle vurderinger må gjøres hos hver enkelt innbygger.

Fargeskala skrøpelighet.

Sprek

  • Private tilbud
  • Forebyggende team
  • Digital hjemmeoppfølging
  • Sterk og stødig 
  • Frivillighetssentralen 
  • Friskus 
  • Rask psykisk helse 
  • Ulike lærings- og mestringstilbud:
    • Fallforebyggende grupper
    • Hverdagsglede
    • KID- kurs i mestring av depresjon
    • Kosthold, fysisk aktivitet og røykesluttkurs
    • Kurs i mestring av belastning
    • Psykisk helse og rus-kurs og grupper
    • Refleksjonsgruppe for deg med langvarige smerter
    • Søvnkurs/søvnbehandling
    • «Takk bare bra»
    • Pårørendeskole for personer med demens
    • Sorggrupper (sorg og omsorg)

Mild skrøpelighet

  • Private tilbud
  • Dagsenter
  • Hjemmehjelp 
  • Fysi/ergo, rehabteam
  • Lavterskeltilbud, treningsgrupper
  • Forebyggende team 
  • Demenskor 
  • Villa Fredrikke
  • Mestrings- og trygghetsskapende teknologi som trygghetsalarm, GPS, medisindispenser, sensorikk, mobil trygghetsalarm.

Moderat skrøpelighet

  • Treningsgrupper
  • Dagsenter
  • Hjemmehjelp 
  • Pårørendestøtte
  • Fysi/ergo, rehabteam 
  • Hjelpemiddelformidling
  • Mestrings- og trygghetsskapende teknologi som trygghetsalarm, GPS, medisindispenser, sensorikk, mobil trygghetsalarm.

Alvorlig skrøpelighet

  • Hjemmesykepleie
  • Dagsenter hvis gjennomførbart
  • Behov for rullerende?
  • Korttidsopphold ved behov, f.eks. etter sykehusopphold, ved behov for stabilisering osv.
  •  KAD plass
  • Boliger med heldøgnsomsorg
  • Pårørendestøtte 
  • Fagteam 
  • Nattjenesten 
  • Langtidsbotilbud i institusjon/bolig/spesialiserte plasser 
  • Hjelpemiddelformidling 

Til utskrift

Ønsker du en trykt versjon av skrøpelighetsskalaen og veiledende tjenestetilbud ved skrøpelighet (CFS), er det laget en pdf du kan skrive ut. Merk at Pdf-versjonen ikke er universelt utfomet.