Kulturminner og Kulturmiljø

Har du noen gang lurt på hva forskjellen mellom "vernet", "verneverdig" og "fredet" er? På denne siden finner du forklaringer på ulike begreper og viktige definisjoner innen kulturmiljøforvaltningen.

Kulturminner og kulturmiljø 

  • Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Dette kan vere lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon.
  • Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.  Samlebegrepet dekker «kulturminner, kulturmiljøer og landskap».

Hva er forskjellen på verneverdig, vernet og fredet ? 

Et vernet kulturminne eller kulturmiljø kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler.

I tillegg til kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, omfatter dette kulturminner og kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldloven.

Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. De mest verneverdige kulturminnene eller kulturmiljøene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og bygningsloven.

En annen måte å markere at et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdige på, er listeføring. Det innebærer en oppføring på en liste over objekter eller miljøer som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel NB!-registeret (nasjonale interesser i by) og Listen over særlig verneverdige kirker.

De fleste verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.

Lovene som benyttes ved fredning av kulturminner er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.

Fredete kulturminner kan være vedtaksfredet eller automatisk fredet:

Et vedtaksfredet kulturminne er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.

Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, uten særskilt vedtak.

Disse kulturminnene er automatisk fredet:

  • Faste kulturminner fra før reformasjonen (1537).
  • Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre.
  • Erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537–1649.
  • Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946 (i tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner, se svalbardmiljøloven.

 

Teksten om forskjeller ved vern og fredning er hentet fra Riksantikvarens sider