Sjøbunnen i Drammensfjorden er dessverre forurenset med ulike miljøgifter. I 2002 ble fjorden valgt ut som et av 17 svært forurensede sjøområder i Norge som ble prioritert for opprydding. Kartlegging over flere år viser at tilstanden sakte blir bedre, men hvordan ble den egentlig så ille?
Industri, landbruk, byutvikling og veier har over mange tiår sluppet ut ulike forurensende stoffer til elver og fjorden. Både langs Drammenselva og Lierstrands var det mye tung industri som både slapp avløpsvann rett ut i elva, og som førte til forurenset grunn.
Papirindustrien i Drammen er et typisk eksempel på virksomheter som lot industrivannet sitt gå urenset ut i elven i lang tid. Det er også kjent at mange av de historiske industrivirksomhetene gravde ned tønner med avfall på eiendommene sine. Over tid kunne avfallet fra disse lekke ut gjennom grunnen til fjorden. Branner og andre uhell kunne også føre til at avfall og miljøskadelige produkter havnet på sjøen.
I tillegg hadde flere typer industri utslipp direkte fra produksjonen ut i elv og fjord. Havnevirksomheten og skipsverft er eksempler på dette. På verftet var det en gammel flytedokk, der skip ble pusset og malt. Når jobben var ferdig og skipet skulle på vannet igjen, ble dokken åpnet og både skip og alt avfallet gikk på sjøen.
Lenge gikk også avløpsvann fra husholdninger og mindre virksomheter urenset ut i elv og sjø. Drammen som storby var en vesentlig kilde her, og på 90-tallet ble derfor kloakkrammeplanen gjennomført. Avløp ble samlet til sentrale renseanlegg, og vannkvaliteten ble mye bedre. Faktisk så god at en elvepark trygt kunne anlegges med badeplasser.
Det har også vært utslipp av miljøskadelige stoffer fra landbruket. Insektmidler som DDT ble brukt, og spor av dette stoffet er tidligere funnet ute i fjorden. DDT ble forbudt i 1970, og det ser heldigvis ut til at stoffet langt på vei er ute av sirkulasjon i Drammensfjorden. Det ble ikke detektert ved siste overvåkingsrunde.
Håpet er at utviklingen for DDT blir tilsvarende for de andre skadelige stoffene. Heldigvis ser det ut til å være mulig, for tilstanden blir sakte bedre. Utslipp fra industrien er nå strengt regulert gjennom utslippstillatelser fra Statsforvalteren og Miljødirektoratet. De kan derfor ikke lenger slippe ut prosessvann uten at det er kontrollert og eventuelt renset først.
Store byutviklingsprosjekter hjelper faktisk også til. Mange steder har industri blitt lagt ned, eller den må flyttes til fordel for sykehus og boliger. De gamle tomtene med forurenset grunn blir da ryddet opp, for å unngå at forurensningen spres. Gilhusbukta, Brakerøya og Glassverket er områder der grunnen er undersøkt og ryddet for at ny utvikling trygt kan skje.
