Som eier har du ansvar for dine private ledninger, septiktank, olje- og fettutskiller og privat brønn. Du må også betale vann og avløpsgebyrer og følge forskrifter og retningslinjer.

Har du innlagt vann i boligen, så er det også krav til godkjent avløpsløsning, enten via kommunens avløpsnett, eller tilsynet for små avløpsanlegg. Unntaket er biotoalett og forbrenningstoaletter, som er mest vanlig på hytter og fritidsboliger.

Som huseier har du ansvaret for å rense alle siler i huset ditt. Siler har som funksjon å fange opp partikler som løsner fra innsiden av vannrøret eller metaller som felles ut av vannet i det kommunale ledningsnettet.

Du har siler i alle kraner i huset ditt. Her ser du en video som viser hvordan du renser silen i krana di: https://www.youtube.com/watch?v=ARxNtnoTxfQ

Du kan også ha en sil ved vanninntaket ditt, ofte rett før vannmåleren din. Denne er det mange som glemmer å rengjøre, noe som kan medføre problemer med vanntrykket og misfarget vann over tid. Det finnes mange forskjellige typer av et slikt filter. Den vanligste typen ser ut som i figuren under med en stoppekran over og en stoppekran under. Det anbefales å rense silene i huset ditt årlig eller oftere dersom du opplever dårligere vanntrykk enn normalt eller mye misfarget vann. Les om misfarget vann her. Dette kan det være greit å få en rørlegger til å gjøre for deg.

Stoppekraner og siler

 

Private ledninger (stikkledninger)

Er din bolig koblet til kommunalt vann- og avløp, så har du vann- og avløpsrør over din privat eiendom. Dette kalles privat stikkledning, og er den delen av ledningen som går fra den kommunal ledningen og inn til din bolig. Denne private delen av ledningen, er boligeiers eiendom og ansvar.

Felles private ledninger (felles stikkledninger)

Noen boliger har den private vann- og avløpsledningen felles med andre naboeiendommer (felles stikkledning). Alle brukerne eier ledningen i felleskap og har felles ansvar. Vi anbefaler at naboene i slike tilfeller har en avtale om hvordan dere skal fordele drift- og vedlikehold og kostnader.

Hvem har ansvar?

Når en felles privat ledning (stikkledning) må repareres, så ser kommunen alle som er tilknyttet denne som ansvarlige (se avtalevilkårene punkt 1.5). Dette gjelder uansett om brukeren er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet eller ikke.

Når en felles privat stikkledning etableres, så tinglyses som regel en erklæring som beskriver hvem som er brukere, ansvarsforhold, plikter og rettigheter.

Viktige punkter å vurdere i en felles avtale:

  1. Felles ansvar. Eiere av felles stikkledning må sammen sørge for at ledningene repareres og vedlikeholdes. Det er svært viktig at brukere av fellesledninger snakker sammen og kommer fram til løsninger i felleskap.
  2. Fordeling av kostnader. Kommunen kan ikke fordele ansvar eller kostnader mellom eiere, dette er et privatrettslig forhold.
  3. Uenighet om vedlikehold. Dersom en eier ikke lenger har vann eller avløp på grunn av skade på felles stikkledning, så kan ikke andre eiere nekte reparering, se sameigelova § 8.
  4. Avklaring av ansvar. For å fordele ansvar vil lekkasjesøk med kamera vise om problemet er på felles ledning, eller på ledning inn til ett hus.
  5. Tinglyst erklæring. Hvis brukerne ikke har tinglyst erklæring på felles ledninger, så anbefaler vi at dette gjøres. Erklæringen må si hvem som er brukere, rettigheter, plikter og ansvarsforhold. Det er en fordel at dette gjøres før problemer oppstår!

Tømming av septiktank for deg som er koblet til det kommunale avløpsnettet

i henhold til Forurensningsloven § 26, er det kommunen som har overordnet ansvar for at septiktanker (slamavskillere) blir tømt.

På sikt vil Drammen kommune utføre alle tømminger i kommunen. Men inntil videre, vil tømming av tanker tilknyttet det kommunale nettet gjøres som tidligere:

  • Abonnenter fra tidligere Nedre Eiker kommune tømmes av kommunen
  • Abonnenter fra tidligere Drammen og Svelvik kommune bestiller selv tømming hos private tømmefirmaer. Informasjon vil bli gitt, ved overgang til kommunal tømming.

I tillegg til tømmegebyret, må du betale vanlig avløpsgebyr til kommunen. Hvis din septiktank er tilkoblet kommualt nett, kan tanken være unødvendig og kan tas ut av drift (utkobles).

Ta kontakt med Vann og avløp vadrift@drammen.kommune.no eller telefon: 32 04 66 55, for mere informasjon.

Tømming av septiktank (slamavskiller) for deg som ikke er tilkoblet kommunalt avløp

Har du lite anlegg (tett tank eller minirenseanlegg) er det Tilsynskontoret for små avløpsanlegg som har ansvaret for tilsyn, tømming og oppfølging av små avløpsanlegg. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg er plassert i Lier kommune.

Prisliste og oversikt over tømmefirmaer

I vår kommune er det fortsatt noen boliger som ikke er koblet til kommunalt avløpsnett og hvor septiktanken fortsatt er nødvendig. Dette kan for eksempel være på steder hvor det ennå ikke er opparbeidet kommunalt avløp, eller i områder hvor ledningsnettet ikke har stor nok kapasitet.

 

Din plikt som huseier

Når du eier en bygning som er knyttet til den kommunale
avløpsledningen, er ledningen fra bygningen
og frem til kommunens hovedledning ditt ansvar og
din eiendom.

Eieren har ansvaret for drift og vedlikehold
av ledningen, inkludert tømming av eventuell
slamavskiller (septiktank).

Hvorfor bør slamavskilleren kobles ut?

Slamavskiller er som regel unødvendig og uønsket
for bygninger som er tilknyttet offentlig avløpsledning
fordi:
• Tømming medfører ulemper i nærmiljøet og
utgifter for eieren.
• Gass fra slamavskilleren kan ødelegge
din private stikkledning og de kommunale
avløpsledningene.
• Slamavskillere som ikke er tette i skjøter eller
bunn fører til forurensning av lokalmiljøet.

Hvilke slamavskillere skal kobles ut?

Når eieren betaler avløpsgebyr, er bygningen normalt
tilknyttet kommunalt avløp. Slamavskiller er da
unødvendig. Forurensningsloven § 26 femte ledd gir
kommunen (som er forurensningsmyndighet)
anledning til å kreve at slamavskillere kobles ut.

I sjeldne tilfeller kan eiendommer som er tilknyttet
kommunalt avløp pålegges å ha slamavskiller. Disse
skal ikke kobles ut. Dette skyldes som regel at den
kommunale avløpsledningen har lite fall eller er i en
slik forfatning at det lett stoppes til. Kommunen vil
da avslå søknad om utkobling av slamavskilleren.

Hvordan går jeg frem for å koble ut slamavskilleren?

Ta kontakt med flere godkjente rørleggerfirma og be om pris på befaring, utkobling av slamavskilleren og eventuelt videoinspeksjon av stikkledningen.
• Rørlegger finner også ut om om det er flere eiendommer som er tilkoblet den aktuelle slamavskilleren.
• Undersøk gjerne tilstanden på din private avløpsledning mellom slamavskilleren og den kommunale hovedledningen samtidig
(alder, materiale, fall og tilstand).
• Slamavskilleren må tømmes i forbindelse med utkoblingen (koordineres av rørlegger).
• Ansvarlig rørlegger må sørge for at utkoblingen av slamavskilleren meldes til kommunen.

Deler du brønn med naboen? Nå skal alle små vannforsyningssystem registreres. Innen 1. juli 2018 skulle alle vannforsyningssystem være registrert hos Mattilsynet. Dette gjelder også de små brønnene, for eksempel brønn som forsyner to hus med drikkevann.

Registreringen kan gjøres enkelt fra mobiltelefonen

Registreringen er gratis, og Mattilsynet har laget et enkelt mobiltilpasset skjema. Du skal registrerer hvor vannforsyningssystemet er plassert i et kart, og det er kun noen få tilleggsspørsmål som skal besvares.

Mange fordeler med å registrere vannforsyningssystemet

Kommunen får tilgang til informasjonen du registrer hos Mattilsynet. Når kommunen har oversikt over hvor vannforsyningssystemene er plassert i kartet, kan vi bruke disse opplysningene i vårt arbeid. Dette er viktige opplysninger når kommunen for eksempel planlegger bruken av områder rundt brønnen og brønnområdet, og gjør at vi kan ta hensyn til drikkevannskildene på et tidlig tidspunkt. 

Mer informasjon, og lenke til registreringsskjemaet, finnes på mattilsynet.no.

Drikkevannet skal være trygt – også fra små vannforsyningssystem

I januar 2017 kom en ny drikkevannsforskrift. Denne setter tydelige krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem. Kravet om at alle vannforsyningssystemer skal være registrert står i drikkevannsforskriften § 17. Definisjon av hva et vannforsyningssystem er, kan du lese i drikkevannsforskriften § 3, bokstav k. 

 

Det eneste som skal kastes i do er dopapir!

Dette skal ikke kastes i do:

  • Våtservietter, Q-tips, engangsvåtmopper, bleier, tamponger eller annet. Dette tetter igjen kloakkpumper og kan medføre driftstopp i renseanlegget. Kostnader med dette kan igjen gi økte avløpskostnader for deg som boligeier.  
  • Matrester og flytende fett skal ikke tømmes i do eller vask. Fett tetter igjen rørene og matrester tiltrekker seg rotter i avløpet.
  • Ubrukte medisiner skal ikke kastes i do eller søppel, men leveres tilbake til apotek. Mye av innholdet i medisinene blir ikke renset ut i renseanlegget, og vil derfor renne ut i hav og innsjøer. Dette kan skade levende organismer og gi forgiftning. 

Les mer på Doguiden.no og  Godt vann Drammensregionen.

Snurr Dovett film!

Dovett - Hva kan kastes i do? Kun Bæsj, Tiss og Dopapir

Hvis du driver industri, verksted, vareproduksjon eller lignende, er det stor mulighet for at du har avløpsvann som skal renses for skadelige stoffer.

Avløpsvann av stor mengde eller som har farlig innhold, kan skape problemer på kommunens ledningsnett og renseanlegg, eller være til fare for de som jobber med vann, avløp eller renseanlegg. 

Krav om olje eller fettutskiller omfattes av både forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A og lokal forskrift i kommunen.

Dette betyr at avløpsvannet derfor må renses med olje eller fettutskiller, før det går til kommunens ledningsnett. Kommunens forskrift om påslipp, opplyser om maksimale verdier som tillates før det kreves utskiller.