Som eier har du ansvar for dine private ledninger, septiktank, olje- og fettutskiller og privat brønn. Du må også betale vann og avløpsgebyrer og følge forskrifter og retningslinjer.

Har du innlagt vann i boligen, så er det også krav til godkjent avløpsløsning, enten via kommunens avløpsnett, eller tilsynet for små avløpsanlegg. Unntaket er biotoalett og forbrenningstoaletter, som er mest vanlig på hytter og fritidsboliger.

Tømming av septikank for deg som er koblet til det kommunale avløpsnettet

i henhold til Forurensningsloven § 26, er det kommunen som har overordnet ansvar for at septiktanker (slamavskillere) blir tømt.

På sikt vil Drammen kommune utføre alle tømminger i kommunen. Men inntil videre, vil tømming av tanker tilknyttet det kommunale nettet gjøres som tidligere:

  • Abonnenter fra tidligere Nedre Eiker kommune tømmes av kommunen
  • Abonnenter fra tidligere Drammen og Svelvik kommune bestiller selv tømming hos private tømmefirmaer. Informasjon vil bli gitt, ved overgang til kommunal tømming.

I tillegg til tømmegebyret, må du betale vanlig avløpsgebyr til kommunen. Hvis din septiktank er tilkoblet kommualt nett, kan tanken være unødvendig og kan tas ut av drift (utkobles).

Ta kontakt med Vann og avløp eller telefon: 32 04 66 55, for mere informasjon.

Tømming av septiktank (slamavskiller) for deg som ikke er tilkoblet kommunalt avløp

Har du lite anlegg (tett tank eller minirenseanlegg) er det Tilsynskontoret for små avløpsanlegg som har ansvaret for tilsyn, tømming og oppfølging av små avløpsanlegg. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg er plassert i Lier kommune.

Prisliste og oversikt over tømmefirmaer

I vår kommune er det fortsatt noen boliger som ikke er koblet til kommunalt avløpsnett og hvor septiktanken fortsatt er nødvendig. Dette kan for eksempel være på steder hvor det ennå ikke er opparbeidet kommunalt avløp, eller i områder hvor ledningsnettet ikke har stor nok kapasitet.

 

Deler du brønn med naboen? Nå skal alle små vannforsyningssystem registreres. Innen 1. juli 2018 skulle alle vannforsyningssystem være registrert hos Mattilsynet. Dette gjelder også de små brønnene, for eksempel brønn som forsyner to hus med drikkevann.

Registreringen kan gjøres enkelt fra mobiltelefonen

Registreringen er gratis, og Mattilsynet har laget et enkelt mobiltilpasset skjema. Du skal registrerer hvor vannforsyningssystemet er plassert i et kart, og det er kun noen få tilleggsspørsmål som skal besvares.

Mange fordeler med å registrere vannforsyningssystemet

Kommunen får tilgang til informasjonen du registrer hos Mattilsynet. Når kommunen har oversikt over hvor vannforsyningssystemene er plassert i kartet, kan vi bruke disse opplysningene i vårt arbeid. Dette er viktige opplysninger når kommunen for eksempel planlegger bruken av områder rundt brønnen og brønnområdet, og gjør at vi kan ta hensyn til drikkevannskildene på et tidlig tidspunkt. 

Mer informasjon, og lenke til registreringsskjemaet, finnes på mattilsynet.no.

Drikkevannet skal være trygt – også fra små vannforsyningssystem

I januar 2017 kom en ny drikkevannsforskrift. Denne setter tydelige krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem. Kravet om at alle vannforsyningssystemer skal være registrert står i drikkevannsforskriften § 17. Definisjon av hva et vannforsyningssystem er, kan du lese i drikkevannsforskriften § 3, bokstav k. 

 

Private ledninger (stikkledninger)

Er din bolig koblet til kommunalt vann- og avløp, så har du vann- og avløpsrør over din privat eiendom. Dette kalles privat stikkledning, og er den delen av ledningen som går fra den kommunal ledningen og inn til din bolig. Denne private delen av ledningen, er boligeiers eiendom og ansvar.

Felles private ledninger (felles stikkledninger)

Noen boliger har den private vann- og avløpsledningen felles med andre naboeiendommer (felles stikkledning). Alle brukerne eier ledningen i felleskap og har felles ansvar. Vi anbefaler at naboene i slike tilfeller har en avtale om hvordan dere skal fordele drift- og vedlikehold og kostnader.

Hvem har ansvar?

Når en felles privat ledning (stikkledning) må repareres, så ser kommunen alle som er tilknyttet denne som ansvarlige (se avtalevilkårene punkt 1.5). Dette gjelder uansett om brukeren er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet eller ikke.

Når en felles privat stikkledning etableres, så tinglyses som regel en erklæring som beskriver hvem som er brukere, ansvarsforhold, plikter og rettigheter.

Viktige punkter å vurdere i en felles avtale:

  1. Felles ansvar. Eiere av felles stikkledning må sammen sørge for at ledningene repareres og vedlikeholdes. Det er svært viktig at brukere av fellesledninger snakker sammen og kommer fram til løsninger i felleskap.
  2. Fordeling av kostnader. Kommunen kan ikke fordele ansvar eller kostnader mellom eiere, dette er et privatrettslig forhold.
  3. Uenighet om vedlikehold. Dersom en eier ikke lenger har vann eller avløp på grunn av skade på felles stikkledning, så kan ikke andre eiere nekte reparering, se sameigelova § 8.
  4. Avklaring av ansvar. For å fordele ansvar vil lekkasjesøk med kamera vise om problemet er på felles ledning, eller på ledning inn til ett hus.
  5. Tinglyst erklæring. Hvis brukerne ikke har tinglyst erklæring på felles ledninger, så anbefaler vi at dette gjøres. Erklæringen må si hvem som er brukere, rettigheter, plikter og ansvarsforhold. Det er en fordel at dette gjøres før problemer oppstår!

Eiendommer som har kommunalt vann og avløp skal betale gebyr for dette.

Vann- og avløpstjenestene i kommunen drives etter selvkostprinsippet. Dette betyr at inntektene kommunen får fra gebyrene, dekker utgiftene ved å drive tjenestene.

Størrelse på gebyret avhenger av hvor mye vann du bruker

Forbruket bestemmes enten med grunnlag i:

  1. Målt forbruk i vannmåler
    Din bolig har montert vannmåler, og du betaler for den mengde vann du har brukt,  som vises i displayet på vannmåleren. I tillegg kommer det kostnad (fastledd) per bruksenhet, evt. per vannmålerpunkt i næringsbygg. Det vil si at hvis du har to bruksenheter, så betaler du to "fastledd". Les mer om fakturaforfall og avlesningstidspunkt her
  2. Beregnet forbruk etter areal (stipulert forbruk)
    Når ditt vannforbruk regnes ut etter areal, så er det bruksarealet (BRA) på din bolig som avgjør hvor mye du skal betale (antall kubikkmeter m3). Gebyret er delt i 4 arealgrupper som varierer noe ut fra hvilke av de tre tidligere kommunene du tilhører. Les mer om pris beregnet ut fra boligareal. I tillegg til forbruket etter areal, så kommer det kostnad (fastledd) per bruksenhet, evt. per vannmålerpunkt i næringsbygg. Det vil si at hvis du har to bruksenheter, så betaler du to "fastledd".

PS: Mengden avløpsvannet du betaler for, er lik mengden vann du bruker.

Priser (vedtatte gebyrer)

Gebyrene vedtas politisk gjennom en gebyrforskrift. Gebyrene justeres årlig, vanligvis i forbindelse med behandling av økonomiplanen for kommende år.

Oversikt over gjeldende priser

Forskrifter og retningslinjer 

Fra 1. januar 2020 gikk kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen sammen i en ny kommune. Det kommer til å ta tid før alle tjenester og tilbud er helt likt for alle våre innbyggere. Ta utgangspunkt i hvilken kommune du bodde i før 2020 i oversikten under. Dersom du er ny i kommunen, se hvor de tidligere kommunegrensene gikk

Det eneste som skal kastes i do er dopapir!

Dette skal ikke kastes i do:

  • Våtservietter, Q-tips, engangsvåtmopper, bleier, tamponger eller annet. Dette tetter igjen kloakkpumper og kan medføre driftstopp i renseanlegget. Kostnader med dette kan igjen gi økte avsløpskostnader for deg som boligeier.  
  • Matrester og flytende fett skal ikke tømmes i do eller vask. Fett tetter igjen rørene og matrester tiltrekker seg rotter i avløpet.
  • Ubrukte medisiner skal ikke kastes i do eller søppel, men leveres tilbake til apotek. Mye av innholdet i medisinene blir ikke renset ut i renseanlegget, og vil derfor renne ut i hav og innsjøer. Dette kan skade levende organismer og gi forgiftning. 

Les mer på Doguiden.no og  Godt vann Drammensregionen.

Snurr dovett film!

image.png

Hvis du driver industri, verksted, vareproduksjon eller lignende, er det stor mulighet for at du har avløpsvann som skal renses for skadelige stoffer.

Avløpsvann av stor mengde eller som har farlig innhold, kan skape problemer på kommunens ledningsnett og renseanlegg, eller være til fare for de som jobber med vann, avløp eller renseanlegg. 

Krav om olje eller fettutskiller og omfattes av både forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A og lokal forskrift i kommunen.

Dette betyr at avløpsvannet derfor må renses med olje eller fettutskiller, før det går til kommunens ledningsnett. Kommunens forskrift om påslipp, opplyser om maksimale verdier som tillates før det kreves utskiller.