Vannkilder og vannkvalitet

Drammen har veldig god kvalitet på drikkevannet.

Hvis du er koblet til kommunalt vann

• Drikkevann fra Glitrevannverket IKS. Hvis du bor i tidligere Drammen eller Nedre Eiker kommune, får du drikkevann fra Glitre eller Røysjø. 
• Drikkevann fra Blindevann IKS (BIKS). Hvis du bor i tidligere Svelvik kommune, får du drikkevann fra Blindevann.

Hvis du er usikker på hvilke vannkilde du tilhører kan du ta utgangspunkt i hvilken kommune du bodde i før 2020 i punktene ovenfor. Dersom du er ny i kommunen, se hvor de tidligere kommunegrensene gikk. 

Mangler du vann i springen, eller er vannet brunt?

Hvis du har privat drikkevannskilde/brønn

Hvis du ikke er koblet til kommunalt vann, så har du en privat vannkilde.

Alle små vannforsyningssystem skal registreres hos Mattilsynet. Dette gjelder også små brønner, for eksempel brønn som forsyner to hus med drikkevann. Registreringen er gratis!

Registreringen kan gjøres enkelt fra mobiltelefonen

Drikkevannet skal være trygt!

Drikkevannsforskriften setter tydelige krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem. 

Tilbud om rensing av drikkevannet

Det skjer iblant at private firmaer sender ut brev med tilbud om rensing av drikkevannet til deg som boligeier. Hvis du er tilknyttet kommunal vannforsyning, så er det i utgangspunktet ikke  behov for denne tjenesten.

Alle kommunens kunder får drikkevann fra Glitrevannverket IKS eller Blindevann IKS, som er offentlig godkjente vannverk. 

Mikroplast

Media har satt fokus på funn av mikroplast i drikkevann. I en prøve av drikkevannet tatt på en adresse i Drammen ble det påvist mikroplast.

Kommunenoverlegen i Drammen mener funnet ikke gir grunn å la være å drikke vann fra springen, men oppfordrer derimot til økt inntak av vann fremfor brus og kaffe. 

Drammen kommune har deltatt i kartlegging av mikroplast i drikkevann, i regi av Norsk Vann. 

Testing av sprinkleranlegg

Vann- og avløpsvirksomheten tillater ikke fullskala testing av sprinkleranlegg.

Drammen kommune har hydrauliske modeller for å beregne tilgjengelig kapasitet på kommunalt nett. En tappeprøve på opptil 10 l/s vil være tilstrekkelig for å verifisere beregningsresultatet, ev. brukes for å kalibrere modellen dersom det er nødvendig. Det foreslås å bruke standard tappemengder på 3 l/s, 5 l/s og 10 l/s.

Følgende problemer kan oppstå ved tappetester med uttak på mer enn 10 l/s:

• Høye vannhastigheter kan føre til at rust, manganbelegg og slam, som oppstår eller avsettes i rørene over tid, blir virvlet opp og gir problemer med brunt vann hos andre abonnenter i den aktuelle trykksonen eller nærområdet.
• Forholdsmessig rask åpning og stenging av ventiler i forbindelse med tapping av større mengder vann kan føre til trykkslag på kommunalt nett med påfølgende skader på både privat og kommunalt utstyr tilknyttet vannforsyningen.
• Ved uttak av større mengder vann enn det som kan forventes i en normal driftssituasjon, er det fare for undertrykk og innsug andre steder i den kommunale vannforsyningen. Dette medfører fare for forurensing av drikkevannet. Kommunen kan ikke tillate at private aktører bestiller eller gjennomfører tester som medfører fare for forurensing av drikkevann fra kommunal vannforsyning. Jf. Drikkevannsforskriften § 15, med tilhørende veiledning.
• Det kan i de fleste tilfeller være utfordrende å bli kvitt det uttappede vannet på en trygg og hensiktsmessig måte som ikke er til skade for tredjepart.
• I de fleste tilfeller vil det ikke være mulig å varsle alle potensielt berørte abonnenter og parter. Grunnen til dette er at undertrykk, innsug og brunt vann kan oppstå på uventede plasser og på helt andre steder på distribusjonsnettet enn der tappingen foregår.

Fullskala testing medfører derfor en uforholdsmessig stor risiko for eksisterende abonnenter og kommunen som ansvarlig for vannforsyningen. Ved en reell brann, blir situasjonen en annen, da en brann ikke er en planlagt hendelse og vannet i høyeste grad er nødvendig for å begrense skadeomfang. Ved testing vil derimot risikoen for skade påført tredjepart øke uten at fordelene kan veie opp for dette.

Dersom tiltakshaver/prosjekterende/forsikringsselskap ikke kan godta kommunens oversendte beregninger som tilfredsstillende dokumentasjon på tilgjengelig kapasitet i en brannsituasjon, må det finnes alternative løsninger.

Se også link til avtalevilkår og retningslinjer for slokkevann for kommunene i samarbeidet Godt Vann Drammensregionen:
Avtalevilkår Drammen kommune
Retningslinjer for slokkevann GVD