Ny kommuneplan: Arealdelen

Høringsside av kommuneplanens arealdel

Arbeidet med arealdelen med ny kommuneplan er godt i gang. Planprogrammet ble fastsatt i desember 2021. Kommuneplanens arealdel ble 1.gangsbehandlet i formannskapet 6. desember, og i kommunestyret 12. desember.

Rådmannens forslag til kommueplanens arealdel med alle dokumenter finner du her
Digital versjon av forslag til nytt arealplankart finner du her, med drafunksjon som viser gjeldende arealplankart versus nytt forslag. Venstre del av kartet er det nye forslaget, mens den høyre delen er det gjeldende plankartet. 

Du finner også forslaget til arealplankartet, med temakart for erosjon i Drammenselva, erosjon skråningshelning, luftsoner, støysoner og kulturminneregistreringer i Svelvik her. Trykk pil ned ved rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel, og huk av for kartet du ønsker å se. 

Den 25. oktober holdt fungerende direktør for samfunn, Bertil Horvli en orientering for formannskapet om kommuneplanens arealdel. Tema for gjennomgang var plandokumenter, arealinnspill, bestemmelser og fremdrift. Du finner opptak av orienteringen under politiske møter på nett

I formannskapsmøtet den 11. oktober holdt Bertil Horvli, en orientering om arbeidet med kommuneplanens arealdel, med særlig fokus på parkeringsstrategi. Opptak av orienteringen finner du under politiske møter på nett

Hensikten med planarbeidet

Kommuneplanens arealdel skal legge føringer for hvordan vi skal bruke og utvikle de ulike områdene i kommunen. Planen skal blant annet bestemme hvor vi kan bygge nye boliger, hvilke områder som bør utvikles først, hvordan vi skal ta vare på natur- og landbruksområder, hvor tjenestetilbud og næringsvirksomhet skal plasseres og hvordan vi skal komme oss rundt på en mest mulig effektiv og miljøvennlig måte. Planprogrammet skal gjøre rede for hvordan arbeidet med arealdelen skal foregå, ved å beskrive blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen med fremdriftsplan, opplegg for medvirkning og behov for utredninger.

Før ny kommuneplan er vedtatt, gjelder de tre kommuneplanene for tidligere Drammen kommune, tidligere Nedre Eiker kommune og tidligere Svelvik kommune. Det samme gjelder for kommunedelplaner og retningslinjer.

Mer om kommuneplanen i Drammen

Kommuneplanen til Drammen består av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel rulleres hvert 4 år og har et 12 årsperspektiv. Du finner veileder til hva kommuneplanen skal inneholde her: t-1492.pdf (regjeringen.no).

Kommuneplanen inneholder målene til kommunen. Handlingsplanen og økonomiplanen følger opp målene og viser det økonomiske handlingsrommet, disse rulleres hvert år og har et 4 årsperspektiv. Økonomiplanen til Drammen finner du her: Økonomiplan og kommuneøkonomi | Drammen kommune. Det er viktig at mål og strategier i kommuneplanen vurderes opp mot det økonomiske handlingsrommet kommunen har.

Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi ble vedtatt av Kommunestyret 13. desember, se sak 0158/21.

Et planprogram skal avklare rammer, utfordringer og mål for planarbeidet. Planprogrammet skal bidra til å gjøre planleggingen av ny arealdel målrettet og forutsigbar, ved å inneholde en tydelig plan for hvordan vi som utarbeider planen skal jobbe. Planprogrammet skal inneholde en framdriftsplan, med frister og et opplegg for medvirkning. På den måten vil vi som utarbeider arealdelen og innbyggerne i Drammen kommune til enhver tid vite hvordan og når deler av planen skal ferdigstilles.

Fastsatt planprogram

Planprogrammet ble fastsatt av Kommunestyret 13.12.21, se sak 0159/21.

Kommuneplanens arealdel ble 1. gangsbehandlet og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunestyret 12.12.2022. Mer informasjon om høringsprosessen finner du her

Kommuneplanens arealdel blir snart lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Da kan du komme med innspill og si hva du mener om planen. Du finner mer informasjon om det offentlige ettersynet av kommunedelplanen her

Innledning om bokvalitet

Kommunalsjef Anne Marie Vikla og virksomhetsleder Elisabet Finne holdt innledning om hvordan det jobbes med spørsmål rundt bokvalitet og boliger samt hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i kommuneplanens arealdel i formannskapet 14.juni. Innledningen kan du se i lenken under, under avsnitt "Orientering kommuneplanens arealdel, tema bokvalitet og typer boligområder".

Senterstruktur og siling av innspill til nye boligområder

Onsdag 02.02.22 hadde politikerne ressursgruppemøte der de diskuterte senterstruktur og boligarealinnspill.

For å ivareta målene i samfunnsdelen er det nødvendig å fastsette en senterstruktur for kommunen. Senterstrukturen definerer «senterhierarkiet» i kommunen basert på stedenes størrelse, kollektivtilknytning og funksjoner og innebærer både å definere bysentrum, større sentre og nærsentre.

Kommunen har en betydelig boligarealreserve med plass til rundt 5 ganger så mange boliger som det antas at det er behov for i den kommende planperioden. Mange av boligområdene fra de gjeldende kommuneplaner ligger utenfor sentrumsområder og krever etablering av krevende og kostbar teknisk og sosial infrastruktur. Det er kommet inn 67 innspill til nye boligområder til varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel.

Med bakgrunn i en fastsatt senterstruktur og i lys av den betydelige boligarealreserven må det gjøres en siling av innspillene til nye boligområder som skal tas med videre og konsekvensutredes ytterligere til kommuneplanens arealdel.

I Formannskapsmøtet den 15.03 behandlet politikerne forslaget om senterstruktur og siling av innspill til nye boligområder.

Du finner saksfremleggene og alle vedlegg i de politiske sakene, se sak 0019/22 for senterstruktur og 0020/22 for siling av innspill til nye boligområder.

Boligarealreserven

I Formannskapsmøtet 18. mai vurderte politikerne boligarealreserven i de gjeldende kommuneplanene, samt ga rådmannen signaler i det videre arbeidet med forslag til kommuneplanens arealdel. Det er et mål i arbeidet med kommuneplanens arealdel å sørge for at arealforvaltningen, og dermed boligarealreserven, følger opp den langsiktige retningen som er pekt ut i kommuneplanens samfunnsdel.

Boligarealreserven er arealer avsatt til boligformål i de gjeldende kommuneplanene som ikke er utbygd enda. Boligarealreserven må vurderes opp mot den langsiktige retningen angitt i kommuneplanens samfunnsdel, samt behovet for boliger framover med utgangspunkt i SSBs befolkningsframskrivinger. Ut fra dette har kommunen avsatt rundt fem ganger så stor boligarealreserve i de gjeldende arealdelene i de tidligere tre kommunene enn behovet tilsier for planperioden.

Mange av boligarealreservene i de gjeldende kommuneplanene har målkonflikter med mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, samt målkonflikter der enkelttemaer blir motstridende. For eksempel ivaretakelse av landbruksjord opp mot sentrumsnær bolig- og byutvikling. Flere av boligarealreservene er i pågående planprosesser eller er i prosess gjennom andre politiske vedtak og føringer.

Du finner saksframlegget og alle vedlegg i den politiske saken, se sak 0056/22.

Oppheving av eldre utgåtte reguleringsplaner

Kommunen har startet et prosjekt med oppheving av eldre utgåtte reguleringsplaner. Målet med prosjektet er å være ferdig med oppheving av alle eldre, utgåtte planer før neste rullering av kommuneplanens arealdel. Kommunen vurderer fortløpende planer og sender forslag om oppheving ut til offentlig ettersyn. For å gjøre arbeidet effektivt ble det 18. mai 2022 fremmet en politisk sak om delegert myndighet til dette arbeidet. 

Kulturminneregistrering i tidligere Svelvik kommune

Som en del av kunnskapsgrunnlaget for ny arealdel, har Drammen kommune gjennomført en kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer med vekt på bygninger og bygningsmiljøer i gamle Svelvik kommune. 

Kartleggingen tok utgangspunkt i den tidligere SEFRAK-registreringen som ble gjennomført på 1980-90-tallet. SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) var et nasjonalt prosjekt for registrering av bygninger eldre enn år 1900 (noe steder også yngre enn dette). Kommunen ønsket imidlertid også å registrere kulturminner/kulturmiljøer fra 1900-tallet.

Målet med registreringen var å få kunnskapsnivået om den verneverdige bebyggelsen i Svelvik opp på samme nivå som i de gamle kommunene Drammen og Nedre Eiker. Dette gir muligheter for en helhetlig forvaltning av kulturminneverdiene i den nye storkommunen. I tillegg til kommuneplanens arealdel, vil registreringene også inngå i arbeidet med ny kulturminneplan som mest sannsynlig vil starte opp i 2023.

Registreringen i seg selv innebærer ikke noe formelt vern, eller endring for huseier i forhold til evt. byggesøknader om endringer, rivning og lignende. Et eventuelt vern vil vurderes i forbindelse med ny arealdel til kommuneplanen som vil bli lagt ut på høring før vedtak.

Rapporten med kartleggingen av kulturminner og kulturmiljøer i tidligere Svelvik kommune finner du under

Spørsmål

Har du spørsmål om prosessen, henvend deg via:

e-post: kommunepost@drammen.kommune.no eller
Drammen kommune, Arealplan, Postboks 7500, 3008 Drammen.
Vennligst merk spørsmål til planarbeidet med: "PLAN-20/03047"

Husk å ikke sende sensitiv informasjon på e-post.