Avstand til nabogrense, vei, jernbane og vassdrag

Bebyggelse skal som hovedregel føres opp minimum 4 meter fra nabogrense.

Oppføring av bygninger og endringer på eksisterende byggverk (for eksempel fasadeendringer) skal som hovedregel ha en avstand på minst 4 meter til nabogrense i henhold til  plan og bygningslovens §29-4. I følge forskrift om byggesak (SAK10) § 4-1 kan frittliggende bygning inntil 50 m² bruks- (BRA) eller bebygd areal (BYA) og andre mindre tiltak plasseres 1 meter fra nabogrense og 1 meter fra annen bygning på eiendommen.

  • Planlegger du å bygge nærmere nabogrense enn angitt ovenfor, må du få naboen til å underskrive en avstandserklæring.

Dersom en bygning har mindre utspring under 1 meter utenfor veggliv (tak, karnapp eller balkong) skal avstand måles fra veggliv. Ved utspring over 1 meter skal avstand til nabogrense økes tilsvarende det utspringet overskrider 1,0 meter.

Avstander til vei

Er eiendommen omfattet av en reguleringsplan?

Hvis eiendommen er omfattet av en reguleringsplan er det byggegrensen i reguleringsplanen som gjelder. Dersom reguleringsplanen ikke viser byggegrense mot offentlig vei, er det veilovens byggegrense på reguleringsplanens vedtakstidspunkt som gjelder, se oversikt hos Statens Vegvesen.

Oppføring eller endring av tiltak innenfor byggegrensen vil være avhengig av dispensasjon fra regulert byggegrense.

Foreligger det ikke en reguleringsplan for området?

Der det ikke foreligger en reguleringsplan er byggegrensen mot kommunale veier 15 meter. Særskilt løyve kan søkes for plassering nærmere enn dette jf. veglova § 30.

For øvrig gjelder:

Byggegrensen langs Fv. 319 er 50 meter. Langs de andre fylkesveiene i kommunen er byggegrensen 30 meter. I områder avsatt til bebyggelse og anlegg skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel og byggeavstand fra fylkesveier kan skje i samsvar med "Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesvei", jf. punkt 4.2 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel.

Avstand fra bygning til midten av offentlig vei skal være 15 meter når det gjelder kommunal vei og 50 meter (30 meter innenfor sentrumsavgrensing) for riks- og fylkesvei, der annet ikke er fastsatt i reguleringsplan. Det tillates ikke nybygg nærmere senterlinje enn 5 meter for veier angitt som framtidig gang- og sykkelvei.

For garasjer er det slik at der inn-/utkjøring skjer direkte mot vei, gang- og sykkelvei eller fortau, må avstanden fra garasje til vei være min. 5 m slik at det kan parkeres en bil foran garasjeporten. Når inn-/utkjøring skjer parallelt med vei, gang- og sykkelvei eller fortau må avstanden fra garasje til vei være min. 2 m for snøopplag ved brøyting av veien.

Ved plassering av tiltak langs fylkes- og/eller riksvei skal saken sendes til Statens vegvesen for uttalelse.

Avstand fra bygning til midten av offentlig vei skal være 15 meter når det gjelder kommunal vei. For byggegrenser mot fylkesvei se kart her.

For garasjer er det slik at der inn-/utkjøring skjer direkte mot vei, gang- og sykkelvei eller fortau, må avstanden fra garasje til vei være min. 5 m slik at det kan parkeres en bil foran garasjeporten. Når inn-/utkjøring skjer parallelt med vei, gang- og sykkelvei eller fortau må avstanden fra garasje til vei være min. 2 m for snøopplag ved brøyting av veien.

Ved plassering av tiltak langs fylkes- og/eller riksvei skal saken sendes til Statens vegvesen for uttalelse eller tillatelse.


Regulerte byggegrenser

Regulerte byggegrenser må overholdes, slik at heller ikke utkragede bygningsdeler (eks. balkonger) og utspring på 1 meter kan gå over byggegrensen.

Dersom reguleringsplanen ikke viser byggegrense mot offentlig vei, er det veilovens byggegrense på reguleringsplanens vedtakstidspunkt som gjelder. For eksempel, for kommunale- og fylkesveier gjelder:

Veglov fra 1963: 12,5 meter fra midt vei
Lovendring fra 1996: 15 meter fra midt vei

 Full oversikt over finner du hos Statens Vegvesen.

Avstand til vann- og avløpsledning

Minsteavstand til kommunale vann- og avløpsledninger er 4 meter. Av sikkerhetsmessige hensyn ligger ikke kommunale vann- og avløpsledninger i kommunens web-kart. Kart med kommunale ledninger får du ved å bestille kart fra en av kommunens leverandører, som du finner på siden "Kjøp av kart og eiendomsinformasjon". 

Dersom tiltaket må plasseres nærmere enn 4 meter kommunale vann- og avløpsledninger, må vann- og avløpsavdelingen kontaktes for å avklare om tillatelse likevel kan gis. Aksepteres det av vann- og avløpsavdelingen må det tinglyses en heftelse på eiendommen.

Avstand til Jernbanelinje

Avstand fra senterlinje for ytterste jernbanespor skal tilsvarende være 30 meter, dersom ikke annen avstand angis i reguleringsplan. Les mer på Bane NOR sin nettside.

Byggegrense langs vassdrag

Vassdrag er alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomstand. Årssiker vannføring er f.eks. bekk som ikke tørker ut. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring, dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.

Innenfor følgende byggegrenser tillates ikke bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-4 og 20-5 med mindre annen avstand er fastsatt i reguleringsplan. Forbudet gjelder også landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk.

Byggegrense langs sjø

Byggegrenser er lagt inn i arealkartet og skal gjelde foran § 1-8. For områder avsatt til småbåthavner og lignende er byggegrense satt i formålsgrensen både mot sjø og land.

Byggegrense langs vassdrag

Byggeforbudssonen på 100 meter gjelder for vassdragene Blindevann, Ebbestadvannet, nordre og midtre Svanevannet og Røysjø.

Både i byggeområder og LNF-områder skal det sikres et naturlig vegetasjonsbelte for å motvirke erosjon og avrenning, fungere som et viktig grunnlag for naturmangfoldet og som kan nyttes til allment friluftsliv.

For øvrige vann og vassdrag med årssikker vannføring er byggegrensen 20 meter. Innenfor byggegrensen langs vann og vassdrag kan nødvendig infrastruktur, landsbrukstiltak eller tiltak som på annen måte står i sammenheng med vassdraget tillates.

Byggegrenser mot vassdrag innenfor byggeområder:

  • langs Drammenselva: 4 m fra formålsgrense mot grønnstruktur/LNF og ikke nærmere enn 20 meter fra vannkant
  • langs bekker: 20 m

Byggegrenser innenfor LNF-områder:

  • langs Drammenselva: 50 m
  • langs innsjøer og tjern: 100 m
  • langs bekker innenfor markagrensa nord for Krokstadelva og Solbergelva: 75 m
  • langs øvrige bekker: 50 m

Innenfor byggegrensene skal arealer ikke avdekkes eller overflatebehandles slik at det medfører fare for erosjon eller avrenning av overflatevann direkte til vassdraget.

All utfylling i tjern, elver og bekker er forbudt med mindre det blir gitt særskilt tillatelse. Våtmarksarealer skal ikke dreneres eller fylles opp. Bekker skal ikke lukkes med mindre annet følger av reguleringsplan.

I nedbørsfelt rundt drikkevann skal tiltak behandles etter forskrift om vannforsyning og drikkevann (forskrift om drikkevann), i tillegg til plan- og bygningsloven.

Byggeforbudssone langs vassdrag i områder avsatt til byggeområde, jf. punkt 3.2 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, er: Langs Drammenselva/fjorden, Verkenselva, Stordammen og Svensedammen: 50 m. Langs bekker: 20 m. For områder i byggeforbudssonene er ikke andre tiltak etter plan- og bygningsloven
§ 1-6 første ledd enn fasadeendringer tillatt satt i verk før byggetiltaket inngår i reguleringsplan.

Byggeforbudssone langs vassdrag i LNF-områder, jf. punkt 8.2 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel:

Det ikke tillatt å etablere landbruksveger, masseuttak eller bygge- og anleggstiltaket etter § 20-1 eller fradeling til slike formål når tiltaket ligger nærmere enn 100 m. fra hovedelver, sideelver, større bekker, innsjøer og tjern. Langs mindre bekker: 50 m. Forbudet gjelder også for driftsbygninger i landbruket.

I LNF-områder for spredt boligbebyggelse kan eksisterende bebyggelse med avstand minst 50 m fra vassdrag tillates utvidet.

Kommunen kan gi særskilt tillatelse til opparbeiding av turstier og annen tilrettelegging for allmennheten i byggeforbudssonene langs vassdrag. Slike tiltak skal ta hensyn til viktige forekomster og biotoper for verdifulle arter.

 

Vegetasjon

Naturtype er områder preget av spesielle grunnforhold og vekstforhold med vegetasjon som er tilpasset forholdene for eksempel myr, edelløvskog, slåtteeng. For nærmere beskrivelser vises det til informasjon utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Eksisterende vegetasjonsbelter innenfor byggegrensene skal bevares etter vannressursloven § 11. Nødvendig skjøtsel kan utføres, dersom det ikke kommer i konflikt med biologisk mangfold. Snauhogst er forbudt.

Det bør vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring innenfor angitte byggegrense. Det knyter seg ofte spesielle interesser til disse områdene, som biotop for planter- og dyreliv. Tiltak som kan forstyrre og redusere det biologiske mangfoldet bør unngås.

Turstier

Kommunen kan gi særskilt tillatelse til opparbeiding av gang- og sykkelveier, turstier og annen tilrettelegging for allmennheten i byggeforbudssonene langs vassdrag. Slike tiltak skal ta hensyn til viktige forekomster og biotoper for verdifulle arter.

NB! Dersom det er en byggegrense angitt i reguleringsplan, overstyrer den avstandene angitt i kommuneplan.

Utdypende dokumentasjon