Nyttårsforsett 2024: stress ned, og gjør ting du liker
Sosiale medier, aviser og TV er fulle av råd og tips for hvordan du kan passe på helsa di. Kan det bli for mye? Jeg tenker det er på sin plass å minne om at de gode valgene for helsa vår også kan være å gjøre det vi egentlig har lyst til, men sliter med å prioritere.
Sist endret:
Av: Ingeborg Johannessen, kommuneoverlege
«Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?» Tanken slo meg mens jeg satt med mannen min på en konsert nylig. Jeg kjente hvordan skuldrene senket seg og sjelen liksom løftet seg et hakk- og jeg innså at dette her er både en fin opplevelse og noe jeg har godt av. Jeg gjorde noe jeg liker, tok vare på en relasjon som er viktig for meg, stresset ned og lot meg berøre av en opplevelse større enn meg selv. Det var rett og slett et godt helsevalg.
Tidsklemma tar oss
Som så mange av oss, er også jeg fanget i tidsklemma. Når jobben er over og middagen laget og spist, er jeg taxisjåfør for tre håpefulle som skal på fritidsaktiviteter. Noen må dessuten sitte i FAU, noe på huset må alltid fikses og fritiden fylles generelt til randen. Vi har en tendens til å fylle tiden til bristepunktet uansett livsfase.
Vi mister litt kontrollen når hverdagen er sånn. Valgene er tatt, og den ene oppgaven tar den andre. Det krever mye å holde styr på alt som skal skje. På sykkeltur på vei fra jobb, må det som har skjedd på jobb sorteres og neste aktivitet planlegges. Mens jeg lager middag, gjennomgår jeg kjøre- logistikken eller planlegger et jobbmøte neste dag. Det blir vanskelig å være til stede i øyeblikket. Og det blir lite rom for spontane hyggelige opplevelser.
Prioriter det som gjør deg godt
For at jeg skal få til å gjøre mer av det jeg har lyst til og som er godt for meg, må jeg planlegge og prioritere det. Og jeg må kanskje gi litt slipp: Tørre å dele ansvar med andre og akseptere at ikke alt kan bli perfekt.
Det er ulikt hva som gir oss nye krefter. Noen av oss lader batteriet best når vi er alene, andre når vi er med venner. Noen trenger en tur i naturen, andre kobler av med shopping. Du vet best selv hva som gjør deg godt. Hva som gir hvilepuls og lar tankene falle til ro. Hva som gjør at du for en liten stund skrur av «den indre kritikeren» og bare er til stede her og nå.
Ta deg gjerne tid til å tenke over hva som er slik for deg. Hvilke relasjoner gir deg nye krefter og er viktige for deg å ta vare på? Hvilke aktiviteter gir deg krefter? Og hvilke muligheter har du i din hverdag?
Innfør en F-dag
Av og til er det små grep som skal til. For det er ingen som krever at jeg skal planlegge morgendagens jobbmøte mens jeg lager middag. I stedet kan jeg unne meg den tiden mens jeg lytter til vakker musikk eller barnas småprat. Sykkelturen til jobb gir mulighet til alenetid og dype magepust mens jeg tar inn over meg en fin soloppgang.
For et par år siden innførte vi noe vi kalte F- dag i vår familie. Vi skrev det opp i kalenderen; og det betydde at den dagen var vi opptatt med å ha fri. Den dagen hadde vi en avtale i familien om å være sammen og slappe av uten forpliktelser.
Hvil før du følger opp forpliktelser
Mange av oss tenker at hvile er noe du først kan gjøre når alle forpliktelser er unnagjort. Jeg slår et slag for å snu dette rundt: Vi må hvile for å samle krefter til å følge opp forpliktelsene våre.
De fleste av oss klarer å ta oss sammen og hente ut det lille ekstra med krefter når vi virkelig må. Hvis en i familien er syk eller det er en annen krise på gang. Men ingen av oss klarer dette over lang tid. Kroppen er ikke laget for konstant stress.
Stress over tid er ikke bra
Over lang tid har vi i vår kultur hatt en tendens til å dele opp forståelsen av oss selv i «kropp», «sjel», «ånd» og «sinn». Men vi er bare ett menneske. Alle kroppslige følelser og reaksjoner utløser konkrete, fysiske reaksjoner i kroppen.
Når du er stresset, gir det en stressreaksjon i kroppen. Blant annet økes produksjon av stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin. Kortvarig stress er gunstig: Du blir mer oppmerksom, puster raskere, får økt puls og blodsukkeret stiger slik at det blir mer tilgjengelig sukker for musklene. Kroppen går i høyberedskap for å ivareta de mest nødvendige funksjonene for å overleve på kort sikt. Andre kroppslige reaksjoner, som fordøyelse, nedprioriteres.
Forblir vi stresset og på høygir over lang tid, øker imidlertid risikoen for en rekke sykdommer. Risikoen for såkalt utbrenthet kjenner de fleste godt til. Det samme gjelder sammenhengen mellom stress og høyt blodtrykk. Studier tyder også på at langvarig stress øker risiko for hjerte- og karsykdommer, kronisk smerte, hodepine, søvnløshet og depresjon. Det er også sannsynlig at risiko for kreft øker.
Nyttårsforsett for 2024: planlegg avkobling, lek og hvile
Det er et faktum at livet vi lever setter avtrykk i kroppen vår. Din livsstil nå, påvirker din helse også om 5, 10 og 30 år. Dette gjelder ikke bare kosthold og fysisk aktivitet.
Blir du med å la 2024 være et år hvor vi for alvor tar dette inn over oss? Er det ikke viktigere for både deg og dine nærmeste at dere er friske enn at dere scorer sosiale poeng for beste jobb, beste hage eller kuleste bil?
Bli med på et litt annerledes nyttårsforsett: Å planlegge avkobling, lek og hvile. Finn ut hva som er viktig for deg og hva som gir deg nye krefter. Plott det inn i kalenderen. At du har litt overskudd, er en gave til dine omgivelser også😊
Godt nytt år!
Du kan lese mer om hvordan stress påvirker helsa di her (eksterne sider):
Stress og psykisk sykdom (NHI)
God helse og livskvalitet (fn.no)
Slik tar du vare på den psykiske helsa (Helsenorge)
Stress og mestring.pdf (helsedirektoratet.no)