Hvordan står det til med folkehelsa?
Mange opplever Drammen som en god kommune å bo i, og mange innbyggere har gode vaner. Mindre fysisk aktivitet, mer tid på skjerm, ensomhet, psykiske plager og søvnvansker blant de unge er noe av det som gir grunn til bekymring både i Drammen og nasjonalt.
Sist endret:
Av: Kommuneoverlege Ingeborg Johannessen
De årlige folkehelse- og oppvekstprofilene, utgitt av Folkehelseinstituttet (FHI), gir oversikt over helse og livsstil blant innbyggere i alle landets kommuner I denne teksten ser vi på tall for Drammen kommune som ble publisert i midten av februar. Profilene i sin helhet kan hentes her: Hent folkehelseprofil eller oppvekstprofil - FHI
Temaene denne teksten berører, vil vi skrive mer om på kommunens nettside under temaet “Gode helsevalg”. Der vil vi løfte fram de helseutfordringene vi ser i kommunen, og ha fokus på hva vi kan gjøre hver for oss og sammen for å bedre situasjonen.
Hva er folkehelse?
«Folkehelse handler om alt som påvirker hvor lenge vi lever og hvor godt vi lever» sa Kjerkol under presentasjon av folkehelsemeldingen i slutten av mars i år. Helse skapes med andre ord ikke i helsevesenet alene. Helse påvirkes av alt vi driver med både på jobb, skole og i fritiden.
For å jobbe systematisk med tiltak som gir drammensere bedre helse, må vi ta utgangspunkt i situasjonen slik den er- og vi må jobbe bredt på tvers av alle sektorer.
Hvordan er helsa til drammensere?
Det er noe høyere forekomst av psykiske plager i Drammen sammenliknet med resten av landet. Om lag 17 % av innbyggere i alderen 0–74 år har oppsøkt fastlege eller legevakt grunnet psykiske plager. På landsbasis gjelder dette om lag 16 %.
Gjennomsnittlig levealder for menn i Drammen er noe lavere enn landsgjennomsnittet med 79,5 år mot 80,1 år. For kvinner er gjennomsnittlig levealder 83,7år og tilsvarer tall for resten av landet.
Helsetilstanden i Drammen skiller seg ellers ikke vesentlig fra helsetilstanden i resten av Norge. Andel med hjerte- og karsykdommer er omtrent lik som for resten av landet, og det skrives ut omtrent like mye antibiotika.
Nasjonale og lokale trender
Psykiske lidelser
Psykisk helse er viktig for livskvalitet og øvrig helse. I overkant av 15 % av ungdomsskoleelever i Drammen oppgir å ha psykiske plager eller lidelser. Andelen har økt gradvis i hele Norge over flere år, og nådde en topp på 17 % underveis i pandemien. Mye tyder på at nivået nå tilsvarer slik det var før pandemien.
Ensomhet
Å ha gode, nære vennskap er en svært viktig faktor for god helse. At 24 % av ungdom i Drammen oppga å være ganske mye eller veldig mye plaget med ensomhet i 2021 bør bekymre oss.
Det er ikke overraskende at tallet økte i perioden med restriksjoner under koronapandemien. Heldigvis ser det ut til at tallet går ned nå som vi igjen lever som normalt. Likevel har det over tid vært en bekymringsfull økning av ungdom som opplever seg ensomme.
Søvnvansker
Hvordan vi sover påvirker humør, konsentrasjonsevne og yteevne. Hele 30 % av elever på ungdomskolen oppga i 2021 at de har ganske eller veldig mye plager grunnet dårlig søvn. For lite søvn påvirker helsen negativt.
Fedme og overvekt
Overvekt og fedme er et sterkt økende problem både i Norge og resten av verden. 23 % av 17- åringer i Drammen lider av overvekt inkludert fedme. Dette er i år omtrent som landsgjennomsnittet (22 %). Tallet er høyt. Overvekt øker risikoen for en rekke sykdommer i voksen alder, inkludert hjerte- og karsykdommer og smertetilstander som følge av overbelastning på ledd og knokler.
Endring i vaner som påvirker helsen
Positive trender
I 2020 oppga 5 % av kommunens kvinner at de røyker. I 2023 er andelen redusert til 2,8 %. At stadig færre røyker er svært gode nyheter!
Tobakksrøyk inneholder mer enn 4000 kjemiske stoffer, og mer enn 40 av disse er kreftfremkallende. Risikoen for hjerte- og karsykdom og lungesykdommer som KOLS øker betydelig hvis du røyker. Jo færre som røyker desto færre vil ha disse sykdommene i fremtiden.
Negative trender
Hvis vi ser nærmere på vanene til innbyggere i Drammen, er det mest påfallende en sterk økning av antall 17- åringer som bruker mer enn fire timer foran skjerm hver dag. I 2016 oppga 29 % skjermtid på minst fire timer. I 2021 gjaldt dette 52 % av 17 åringer.
Vi ser også en svak økning i personer som oppgir å være lite fysisk aktive. 28 % av 17- åringer trener sjeldnere enn ukentlig.
At færre unge deltok i organiserte fritidsaktiviteter underveis i koronapandemien er ikke overraskende. Men vi ser også en lavere andel ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter i Drammen (54 %) sammenliknet med resten av landet (60 %).
En undersøkelse utført av FHI har vist økt sukkerinntak hos 14- åringer nasjonalt. Økningen inntraff samtidig med nasjonale strenge koronatiltak våren 2020, og vedvarte ut 2022. Det er særlig bemerket økt inntak av energidrikk.
Hva nå?
Selv om mye er bra, er det behov for målrettede tiltak for å motvirke negative trender i folkehelsen i Drammen. Særlig gjelder dette de unge. Vi ønsker et samfunn der færre er ensomme og flere har det godt.
I tiden framover vil vi skrive mer om temaene vi har belyst her, og særlig om hvordan vi sammen kan få det enda bedre. Valgene hver enkelt av oss tar, er kanskje det som påvirker folkehelsa aller mest.