Til kvinne (45), fra kvinne (45)
La oss snakke om det nå på kvinnedagen. For det skjer noe med oss når vi bikker midten av 40- årene. Du er midt i livet, og både omgivelsene og kroppen din forandrer seg.
Sist endret:
Skrevet av: Ingeborg Johannessen (45), kommuneoverlege
Av og til kan vi unne oss å se tilbake. Tenke litt over hva kroppen din har vært gjennom! Alt du har opplevd av gleder, håp og sorger som har satt sine spor. Du har elsket og blitt elsket. Du har satt deg mål og kanskje oppnådd noen av dem. Du har jobbet og kanskje gjort karriere. Du har trent. Du har ledd og grått. Du har vært syk og har vært frisk.
Kanskje har du båret fram og født barn. Det ble strekk i muskler og ligamenter, nattevåk og barseltårer, brystspreng, nye perspektiver og bekymringer. Barna vokser til og tar noen egne valg.
Kanskje har du ikke fått noen barn. Det kan være et bevisst valg du er fornøyd med, eller det kan være din store sorg som ligger som en vond knute i mellomgulvet.
Kanskje har du vært gjennom et krevende samlivsbrudd eller mistet noen du var glad i. Et barn, en venn, en forelder eller ektefelle. Du bærer på et vell av tårer som bare av og til får slippe fri.
Kroppen forteller historien din. Og du kan velge å være stolt av den historien! Kan hende ligger noen kilo ekstra rundt midjen og huden har begynt å bli slapp og rynkete. Kanskje håret er tynnere og consealeren ikke skjuler de mørke ringene under øynene like godt. Dette er merker etter levd liv. Din historie.
Overgangsalder
Overgangsalderen er tiden rundt en kvinnes siste menstruasjonsblødning. De fleste har siste menstruasjonsblødning i alderen 45 til 60 år.
Det første du vil merke, er at menstruasjonen blir mer uregelmessig. Noen får episoder med mer kraftige og langvarige blødninger. Vanligvis blir blødningene etter hvert stadig svakere og mer sjeldne fram til de opphører helt. Vi sier at du har hatt siste menstruasjonsblødning, den såkalte menopausen, når det har gått 12 måneder siden siste blødning. Vil du være trygg på å ikke bli gravid, bør du ikke slutte med prevensjon før de 12 månedene er gått.
Bruker du hormonelle prevensjonsmidler, som hormonspiral, kan det være vanskelig å vite når siste menstruasjonsblødning ville vært, og om du trygt kan slutte med prevensjon. Har du fylt 50 år, kan du ta hormonprøver hos fastlegen for å fastslå dette. Vanligvis bør det tas to blodprøver med 12 måneders mellomrom for å være helt trygg på at prevensjon kan avsluttes.
Den viktigste endringen som skjer i kroppen i overgangsalderen, er at eggstokkenes produksjon av de kvinnelige kjønnshormoner østrogen og progesteron avtar. Dette er også hovedårsaken til mange av plagene som kan oppstå. Rundt en tredjedel av alle kvinner vil ha daglige plager i overgangsalderen, mens omtrent like mange vil ha minimale eller ingen plager. Det kan være greit å være forberedt på hvilke plager som er vanlige.
Typiske plager i overgangsalderen
Rundt 8 av 10 kvinner opplever hetetokter. Disse starter ofte i årene før siste menstruasjon. Under en hetetokt blir du plutselig varm, svetter og blir rød i ansiktet. Noen har så sterke hetetokter på natten at de våkner av det. Hos andre er hetetoktene mildere.
Mange får søvnvansker en periode rundt overgangsalder. Dette skyldes ofte hetetokter, men flere får også problemer med å sovne, eller våkner tidligere enn før.
Studier viser ikke økt forekomst av psykisk sykdom under overgangsalder, men det er velkjent at flere opplever perioder med mer tristhet og humørsvingninger. Andre føler seg mer engstelig og glemmer lettere, og mange opplever redusert sexlyst.
Det er vanlig å øke i vekt, og få økt mengde fett rundt midjen. De fleste får også redusert muskelstyrke. I tillegg plages mange av en følelse av hevelse og stivhet i hendene og smerter rundt leddene, andre av hjerteklapp.
Overgangsplagene varer i gjennomsnitt fire år, men enkelte vil ha plager i mer enn ti år.
Noen plager kommer først etter at menstruasjonen opphører. Da får de fleste tynnere og tørrere slimhinner. Noen opplever munntørrhet, men mer vanlig er tørre slimhinner i urinrør og skjede. Dette kan gi kløe i underlivet, smerter ved samleie og svie når du tisser. I tillegg gir det økt risiko for urinveisinfeksjon. Urinlekkasjer når du hoster eller hopper er heller ikke uvanlig.
Hvordan leve best mulig med plagene
Å kjenne til hva som er vanlige utfordringer, kan gjøre at du blir bedre rustet til å møte dem. Det kan også være fint å snakke med venner og familie som opplever liknende plager. Du er ikke alene om å gå gjennom denne fasen av livet.
Det er klokt å tilpasse hverdagen og prioritere tid til det du vet gjør deg godt. Kanskje har du ikke samme kapasitet nå som da du var i 20- årene. Være raus med deg selv, særlig på dager med mye plager.
Noen opplever forverring av hetetokter ved inntak av sterkt krydret mat, alkohol eller varme drikker. Selv om dette ikke er vitenskapelig undersøkt, kan du gjøre tilpasninger du selv merker bedrer din livskvalitet. Å unngå stress og varme omgivelser kan også hjelpe.
Styrketrening har svært god effekt for å unngå at du mister både muskelmasse og beinmasse. Både trening og sunt kosthold kan dempe vektoppgang. Fordi risiko for benskjørhet øker etter livets siste menstruasjon (menopause), er det viktig å sørge for nok vitamin D og kalsium i kostholdet for god skjellet-helse. Røykeslutt er også anbefalt.
Når bør du oppsøke lege?
Det kan være lurt å oppsøke fastlegen din hvis du har overgangsplager som går ut over livskvaliteten. Noen ganger er det vanskelig å vite om en ny plage skyldes overgangsalder eller sykdom. Er du usikker, bør du oppsøke lege. Et eksempel på en plage som også kan skyldes annen sykdom, er nyoppstått og uttalt nattesvette. Får du dette uten andre symptomer på overgangsalder eller kombinert med andre nye symptomer, slik som uventet vektnedgang, bør du oppsøke lege.
Legen kan vanligvis fastslå at du er i overgangsalder uten at det tas blodprøver. Hormonverdier varierer mye hos kvinner i overgangsalder, og gir kun et øyeblikksbilde. Det er vanligvis ingen nytte i å måle disse. Er det usikkert om du er i overgangsalderen, for eksempel fordi du er yngre enn 40 år, vil legen likevel bestille noen prøver. Prøvene må tas til bestemte tider i menstruasjonssyklus. Blodprøver kan også tas av kvinner over 50 år som bruker hormonspiral for å vurdere om spiral kan fjernes.
Når bør du vurdere hormonbehandling?
Mange av plagene i overgangsalderen kan behandles med hormonpreparater. Du bør vurdere behandling dersom plagene du har går ut over livskvaliteten din. Start gjerne med en time hos fastlegen din for å drøfte om du har behov for behandling.
Hormonbehandling kan dempe plagsomme blødningsforstyrrelser. Østrogenpreparater hjelper 9 av 10 som er plaget med hetetokter eller nattesvette, og har god effekt mot tørre slimhinner. Enkelte kvinner rapporterer også bedring av søvnproblemer og humørsvingninger som har oppstått i forbindelse med overgangsalderen. Behandlingen gis i form av tabletter, gel, spray eller plaster.
Hvis du først og fremst har underlivsplager, kan hormonpreparater gis som krem eller stikkpiller direkte i skjeden.
Alle medisiner har bivirkninger. Du kan diskutere med legen din om fordelene ved behandling er større enn bivirkningsfaren for deg. Selv om hormonbehandling gir en liten økning i risiko for brystkreft, hjerneslag og blodpropp i vener i benene, er risikoen for disse tilstandene samlet sett veldig liten. Risiko for blodpropp er lavere hvis du bruker plaster, gel eller spray i stedet for tabletter. Men: Hvis du har eller har hatt noen av disse tilstandene, skal du vanligvis ikke bruke tabletter som inneholder østrogen. Du kan lese mer i lenkene nederst i artikkelen.
Forbered deg på overgangsalderen
Det skjer mange endringer både i kroppen din og rundt deg i overgangsalderen, og mange oppleve plager. Dette er normalt. Vet du hva som kan komme, kan det gjøre at du får det bedre. Vær litt ekstra raus med deg selv og andre, og gjør justeringene som du trenger for å ha et best mulig liv. Og husk: Hvis du har mye plager, finnes det effektiv behandling som kan bedre livskvaliteten din betydelig.
Gratulerer med kvinnedagen alle kvinner!
Les mer om overgangsalder på:
- Norsk helseinformatikk (Nhi) Overgangsalderen
- Helsenorge: Overgangsalder (menopause)
- Helsebiblioteket: Overgangsalder: Bør jeg ta østrogen? - Helsebiblioteket
- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL): Hormonbehandling i og etter overgangsalderen