Styrker tjenesteområdene med nesten 140 millioner kroner

Rådmannen har lagt fram 1. tertialrapport med forslag til budsjettendringer. Totalt foreslås det å styrke budsjettene for kommunens tjenesteområder med 139,5 millioner kroner.

Elisabeth Enger Maria Therese Faksmo Olsen Hege Baastad Andersen
Rådmann Elisabeth Enger (t.h.) har lagt fram rapporten om driften av Drammen kommune for årets fire første måneder. Inntektene fra skatt, rammetilskudd og integreringstilskudd ligger høyere enn budsjettert, men på grunn av den sterke lønns- og prisveksten gir ikke de økte inntektene kommunen noe større økonomisk handlingsrom. Bildet er tatt ved en tidligere anledning når rådmannen var på besøk på Svelvik sykehjem. Til venstre står avdelingsleder Maria Therese Faksmo Olsen og i bakgrunnen rådgiver Hege Baastad Andersen.

– Mye av styrkingen kommer som følge av høyere lønns- og prisvekst enn forutsatt da budsjettet ble vedtatt før jul. I tillegg får de tjenesteområdene som hadde et lavere forbruk enn budsjettet i 2022, utvidet sine økonomiske rammer i år med det beløpet som var mindreforbruket i fjor. Utover dette er det bare noen få tiltak som får tilført midler, sier rådmann Elisabeth Enger i Drammen kommune.

Merforbruk i tjenestene

Den økonomiske situasjonen i Drammen kommune er fortsatt stram, og omfanget av budsjettjusteringer er derfor begrenset til det som vurderes som mest nødvendig. Øvrige forhold må ifølge rådmannen vurderes og prioriteres i arbeidet med handlings- og økonomiplan 2024-27 som legges fram i høst.

Kommunens tjenesteområder hadde et samlet merforbruk på 48,5 millioner kroner i løpet av årets første fire måneder. De største avvikene er innenfor barnehage, helse, hjemmetjenester og institusjon og utbygging og samferdsel. I tillegg er det et merforbruk på finansutgifter. Økte inntekter på skatt, rammetilskudd og integreringstilskudd bidrar til at kommunen samlet sett likevel har et netto mindreforbruk på rundt 30 millioner kroner ved utgangen av april.

Barnehageområdet foreslås styrket med oppunder 30 millioner kroner. Det skal dekke merutgifter for barn som får tilbud om barnehageplass uten å ha rett på det, økt kapitaltilskudd til private barnehager og lavere reduksjon i barnetallet enn forutsatt i budsjettet. Tjenesteområdet hjemmetjenester og institusjon foreslå styrket med 15 millioner kroner som et engangsbeløp som følge av forsinket avvikling av plassene ved Fredholt og Gulskogen sykehjem. I tillegg foreslås det å kompensere driftsrammen til vann og avløp med 25 millioner kroner som følge av at kommunestyret vedtok en lavere økning i vann- og avløpsgebyrene enn det som lå inne i rådmannens budsjettforslag i fjor høst.

Øker ikke handlingsrommet

– Det er flere tjenesteområder som varsler om budsjettutfordringer. Alle jobber med tiltak for å redusere kostnadene, slik at man holder seg innenfor gitte budsjettrammer. Som følge av høyere skattevekst og økning i rammetilskuddet foreslås det å oppjustere de sentrale inntektene med rundt 113 millioner kroner. Men dette må ses i sammenheng med betydelige ekstra utgifter som følge av oppjustert anslag for lønns- og prisveksten. Så de økte inntektene gir i realiteten ikke kommunen noe økt økonomisk handlingsrom, sier rådmann Elisabeth Enger.

Rådmannen foreslår å disponere nokså nøyaktig 100 millioner kroner av disposisjonsfondet for å dekke tiltakene som ligger inne i 1. tertialrapport. Sammen med allerede vedtatt bruk av fondet i handlings- og økonomiplan 2023-26 vil bruken i år ligge på 250 millioner kroner. Ved utgangen av året er fondet anslått å være på tett oppunder 600 millioner kroner.

Kommunestyret behandler 1. tertialrapport og vedtar revidert budsjett for 2023 på sitt møte 14. og 15. juni.