Når egen flukt er den beste kompetansen

Samuel Tekeste, Ali Reza Ayobi og Nataliia Orlova jobber i flyktningtjenesten i Drammen kommune. De er godt utdannet, men det at de er flyktninger - dét er deres viktigste kompetanse.

Sist endret:

– Alle følelsene jeg hadde da jeg kom som flyktning til Norge, har de også, sier Samuel Tekeste.

– Jeg kjenner meg igjen i historiene de forteller, sier Nataliia Orlova.

Det å komme som flyktning til et nytt land er overveldende. Alt er nytt. Mange av følelsene er nye. Usikkerhet, redsel, uvisshet, ensomhet, savn, men også lettelse, glede og håp. I tillegg er det alt det praktiske. Mye må læres og mye må forstås i et helt nytt land, et annerledes samfunn og en helt annen kultur.

Både Samuel Tekeste, Ali Reza Ayobi og Nataliia Orlova har kjent på disse følelsene. Selv om deres historier er ulike, har alle tre personlige erfaringer som gjør at de kan hjelpe nyankomne flyktninger på deres reise i et nytt land.

– Vi kan ikke ta bort flyktningen i oss. Det gjør at vi forstår, sier Orlova.

– Også gir vi dem håp. Vi forteller dem om mulighetene for å utvikle seg og få et godt liv her, tilføyer Ayobi.

Det at flyktningtjenesten i Drammen kommune er så sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse, nyter tjenesten godt av. 

En dame og en mann som holder en telefon mot øret, står ute i gaten foran Bragernes kirke om vinteren.
JOBBDUO: Samuel Tekeste og Nataliia Orlova jobber tett sammen om bosetting av flyktninger.

Bosetter flyktninger

Samuel Tekeste og Nataliia Orlova er av de første som møter nyankomne flyktninger når de kommer til Drammen. Dette er mennesker som har fått oppholdstillatelse i Norge og bosetting i Drammen kommune. Tekeste og Orlova tar dem imot og sørger for en varm velkomst til Drammen.

– Vi tar dem imot med respekt og sørger for at de blir sett, sier Tekeste.

Og de legger planer for alle som kommer hit.

– Vi kartlegger de nyankomne i samarbeid med IMDi, asylmottak og forskjellige instanser i kommunen og ser på hvor og hvordan de skal plasseres med tanke på hva slags bakgrunn de har, forklarer Tekeste, som kom som flyktning fra Eritrea til Norge i 2011.

Selv bodde han på asylmottak i Stor-Elvdal kommune i seks måneder før han fikk oppholdstillatelse og ble bosatt på Spikkestad. Han fikk norskopplæring på voksenopplæringen i Drammen og hadde Kjersti C. Boye som sin veileder – som i dag er en av hans kolleger i flyktningtjenesten.

Tekeste startet først å jobbe som tolk, så jobbet han med enslige mindreårige flyktninger i et bofellesskap i Drammen kommune, deretter jobbet han for Frelsesarmeen, før han landet i flyktningtjenesten i kommunen i 2014.

En mann klemmer en dame og en gammel mann smiler ved siden av
GJENSYNSGLEDE: På et statsrådbesøk i 2022 møtte Samuel Tekeste igjen et ektepar fra Ukraina som han hadde bosatt i Drammen. Gjesynsgleden var stor.

Den viktige erfaringen

Da Tekeste ble ansatt, stilte han sin daværende leder spørsmålene: Hvordan kan vi gjøre bosettingen mer effektiv? Hvordan kan vi gi mer trygghet og sikkerhet? Hvordan kan vi gjøre flyktningene til gode innbyggere i kommunen?

Dette har vært viktige verdier for Tekeste å bringe med seg inn i arbeidet hver dag.

 – Flyktningtjenesten har en stor andel ansatte med ulik kulturell bakgrunn, fra 13 forskjellige land, forteller Eva Baustad, virksomhetsleder for flyktningtjenesten i Drammen kommune

Ikke alle har kommet som flyktninger, men har innvandret av andre årsaker.

– Dette gir oss som arbeidsplass en større forståelse i vårt arbeid med mennesker som av ulike årsaker har måtte reise fra sitt land og sin familie, og bosette seg i et nytt land med en ny kultur.

Baustad forklarer om viktigheten av å oppleve tilhørighet og å være en aktiv del av samfunnet, noe som er nødvendig for å skape en god integrering.

– Dette prioriteres i vårt arbeid med å bosette og kvalifisere flyktningene som kommer. Etter kommunesammenslåingen ble det beste fra tre kommuner tatt med inn i arbeidet, og oppfølgingen er nå enda mer helhetlig og bedre koordinert enn tidligere, sier Baustad.

Portrettbilde av en kvinne med rustrød genser
BILDE: Eva Baustad, leder for flyktningtjenesten i Drammen kommune, liker godt at hennes stab har mye relevant erfaring.

Tok imot kommende kollega

Etter krigens oppstart i Ukraina har det tverretatlige samarbeidet og forankringen i kommunens ledelse ført til gode systemer og godt samarbeid med alle samarbeidspartnere som møter flyktningene den første tiden.

– Det har gjort at Drammen kommune har et helt annet apparat til å ta imot og kvalifisere flyktninger nå i 2024, forklarer Baustad.

I februar 2022 tok Tekeste imot Nataliia Orlova og hennes familie etter at krigen brøt ut i fullskala i Ukraina. Orlova hadde relevant utdanning, blant annet fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN), pratet norsk og fikk dermed raskt jobb i Drammen kommune - og ble Tekestes kollega i bosettingsteamet. 

Les mer om Natallia Orlova her. 

Ingen «vanlig» arbeidsdag

Når bosettings-duoen skal fortelle om en vanlig dag på jobben, smiler de. Det fins ikke. 

– Det er ingen «vanlige» dager, ler Orlova og begynner å forklare hvilke arbeidsoppgaver de har og hvordan de alltid må være fleksible og løsningsorienterte.

I tett samarbeid med boligkontoret og Drammen Eiendom, planlegger Orlova og Tekeste bosetting mandag og tirsdag, og bosetter onsdag, torsdag og fredag. De sørger for at boligene står helt klare når de nye beboerne kommer.

En bosettingsdag kan se slik ut: 

  • vi møter nyankomne flyktninger på togstasjonen eller Gardermoen
  • vi kjører familien til deres nye hjem og viser dem hvordan ting fungerer i boligen
  • vi går gjennom boligkontrakten, hvis familien er klare for det
  • vi kjører til butikken for å kjøpe praktiske ting til boligen og handle inn mat for en uke
  • vi avtaler neste møte for å gå gjennom kontrakten og svare opp på spørsmål
En dame sitter sidelengs med olakjole foran en blå vegg. En grønn plante i forgrunnen.
KAN VÆRE KREVENDE: Nataliia Orlova innrømmer at jobben til tider tar mye tid. Heldigvis har hun fått seg jobbtelefon.

Skaper tillit

De neste dagene og ukene handler om å forklare hvordan det norske samfunnet fungerer, og bistå i mye av det praktiske arbeidet som ligger foran dem. Det kan dreie seg om hvordan opprette en bankkonto, bestille innboforsikring, hvordan fastlegesystemet fungerer, hvor tannlege og optiker er, hvordan søke plass i barnehage, melde inn i skole eller hvordan sende påmelding for norskopplæring– for å nevne noe. Og stadig dukker det opp nye spørsmål – om stort og smått. Da er bosettingsteamet tilgjengelige.

– Men jeg har lært meg at jeg ikke kan svare på telefonen til alle døgnets tider, smiler Orlova forsiktig. Det ble slik i starten da hun var ny i jobben. «Alle» flyktningene fra Ukraina ville prate med henne.

35-åringen forsto raskt at hun måtte sette et skille mellom jobb og privatliv. I dag har hun en egen jobbtelefon.

– Fordelen med at jeg prater ukrainsk, er at det bidrar til å skape tillit. De stoler på meg og lytter til meg, sier Orlova og tilføyer:

– Ulempen med å ha bakgrunn som flyktning er at jeg tar med meg mye hjem.

Veileder flyktninger

Mens Tekeste og Orlova jobber i bosettingsteamet, jobber Ali Reza Ayobi som flyktningveileder. Det vil si at når flyktningene har vært her i omtrent tre måneder, er han en av dem som «tar over» flyktningene etter Tekeste og Orlova.

Ayobi følger flyktninger over lengre tid. Han veileder og støtter innenfor mange ulike områder. Det kan dreie seg om rettigheter og plikter, utdanning, arbeid, helse eller bistå med sosial integrasjon. På den måten fungerer en flyktningveileder som brobygger og en viktig ressurs på veien for å bli best mulig integrert i det norske samfunnet. Han setter stor pris på god faglig støtte fra både kollegaene og fagansvarlig Tone Dalby Olsson.

Ali Reza er opptatt av å fortelle alle som kommer som flyktninger til Norge at det er muligheter her, og det gir resultater om man setter seg mål, jobber hardt og gjør sitt beste.

Da han kom til Norge fra Afghanistan i 2014 gjorde han akkurat det. Han bestemte seg for hva han ville og hvordan han skulle komme dit. Han startet med å ta videregående skole på ett år.

– Det er det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv kanskje, ler ham.

Ali Reza er opptatt av motivasjon og at det ikke er én vei som er riktig for alle.

– Man må ha en indre motivasjon, sier han og forklarer at noe av hans jobb er å hjelpe flyktningene på veien for å nå målene de har satt seg.

– Vi skal lære mennesker å fiske, vi skal ikke gi dem fisk, smiler Ali Reza og legger til at de kan gi dem noen verktøy for å mestre hverdagen og livet i Norge.

En mann lener seg inntil en teglsteinsvegg. Han har sort genser
MOTIVERT: Ali Reza jobber med å veilede og motivere flyktninger i Drammen.

Ali Reza Ayobi, fra Afghanistan

  • Alder: 36 år
  • Kom til Norge i 2014.
  • Snakker persisk, dari, pashto, engelsk og norsk
  • Tok norsk videregående skole på ett år. Bachelor i freds- og konfliktstudier, studert i Oslo
  • Jobbet for forsvaret i Afghanistan

Samuel Tekeste, fra Eritrea (vokst opp i Etiopia)

  • Alder: 50 år
  • Kom til Norge i 2011
  • Snakker tigrinja, amharisk (språk i Etiopia og Eritrea), litt oromo (språk i Etiopia), engelsk og norsk
  • Utdannet landbruksingeniør og har studert internasjonale menneskerettigheter, profesjonell etikk, kulturforståelse og vold i nær relasjon (USN)
  • Jobbet som prosjektleder i utviklingsprosjekter i Etiopia og Eritrea

Nataliia Orlova, fra Ukraina

  • Alder: 35 år
  • Kom til Norge 2022
  • Snakker ukrainsk, engelsk og norsk
  • Master i menneskerettigheter og multikulturalisme (fra USN 2010-2012) Master i internasjonale relasjoner og politikk i Kiev