Drammens planlegging foregår innenfor rammer satt i plan- og bygningsloven, og forutsetninger som skapes av Drammen kommunes situasjon og rolle.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I Drammen kommune er FNs 17 bærekraftsmål en sentral del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, samt samfunnssikkerhet og beredskap.
Kommunens planlegging skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, i henhold til folkehelseloven. Grunnlaget for god helse og trivsel i befolkningen skapes i hovedsak på andre arenaer enn i helsesektoren.
Folkehelseperspektivet og hvordan kommunen kan bidra til å løse sentrale folkehelseutfordringer, skal vurderes i alle planer. De viktigste utfordringene og mulighetene i Drammens folkehelsearbeid, er presentert i oversiktsdokumentet Folkehelseoversikt Drammen 2023 som bygger på datarapporten Drammenstrender 2023. Kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for mål, planer, satsinger, prioriteringer og tiltak i kommunens planer.
Kommunen har stor frihet når det gjelder bruk av planer for å planlegge og styre sin virksomhet. Samtidig skal planarbeidet forholde seg til de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging. Forventningene vedtas av regjeringen hvert fjerde år. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 legger regjeringen vekt på at Norge står overfor fire hovedutfordringer som kommunene spiller en nøkkelrolle i å løse:
Staten er viktig for Drammens utvikling på flere måter. Nytt sykehus i Drammen, som er under bygging og skal tas i bruk i 2025, påvirker både byutviklingen og tjenestetilbudet. Kommunen samarbeider med universitetet i Sørøst Norge om utvikling av Drammen som universitetskommune. Staten og kommunen samarbeider om områdesatsing på Strømsø. Kommunen samarbeider med staten og fylkeskommunen om å finne gode transportløsninger, blant annet gjennom Buskerudbysamarbeidet. Fylkeskommunen, som etter en periode i Viken ble Buskerud fra 01.01.24 er en viktig samarbeidspartner i regionale planarbeid, som regional vannforvaltningsplan.
BOLIGSOSIAL LOV: Stortinget vedtok 12. desember 2022 en ny lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet, også kalt boligsosial lov. Loven trådte i kraft 1. juli 2023. Loven skjerper kommunens ansvar for samordning og plikt til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Lovens §5 peker på ansvar og organisering:
Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. For øvrig skal kommunen samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven plan- og bygningsloven §10-1.
En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i planstrategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt over.
Temaplan for boligutvikling 2023-2033 ble vedtatt i kommunestyret juni 2023. Planen omhandler den generelle boligutviklingen, foreslår strategier og tiltak som skal gi flere mulighet til å eie sin egen bolig, og den sier noe om hvordan kommunen kan hjelpe de som trenger bistand til å bo trygt og godt. Temaplanen gir retning for kommunens boligpolitikk frem til 2033, og synliggjør hvordan kommunen kan ta en aktiv rolle i boligutviklingen i samarbeid med innbyggere og utbyggere. Kommunen jobber målrettet på det boligsosiale feltet, og ny lov bygger opp under dette arbeidet.
TILSTREKKELIG BOLIGBYGGING: I 2021 ble plan- og bygningsloven revidert, og i loven ble det lagt til et krav om at kommunen skal legge til rette for «tilstrekkelig boligbygging», se plan- og bygningsloven § 3-1 d).
Bakgrunnen for tilføyelsen i loven om at kommunen skal ta hensyn til «tilstrekkelig boligbygging» er at dette er en viktig samfunnsoppgave. Det er viktig å legge til rette for enklere, raskere og rimeligere boligbygging, spesielt i byer og bynære strøk. Kommunen må vurdere hensynet til tilstrekkelig boligbygging på lik linje med de andre bestemmelsene i lovens plandel.
På sikt er boligbygging og boligforsynlig viktige virkemidler for å holde boligprisutviklingen på nivå med den generelle prisutviklingen, samtidig som pris også påvirker hvor mange som har behov for hjelp til å skaffe egnet bolig. På sikt er også boligbygging og boligforsynlig viktige virkemidler for å sikre at boligtilbudet og boligsammensetningen i kommunen utvikles på en måte som møter behovet for andre og nye boligtyper og boformer, knyttet til blant annet demografiske endringer.
Plan- og bygningslovens bestemmelse om tilstrekkelig boligbygging blir slik et viktig koplingspunkt mellom kommunens ansvar på det boligsosiale feltet, og kommunen som planmyndighet.
Asplan Viak har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeidet rapporten Analyse av begrepet "tilstrekkelig boligbygging" (2023). Etter plan- og bygningsloven skal kommunens planer etter loven legge til rette for tilstrekkelig boligbygging. Gjennomføring av boligbyggingen som sådan er ikke kommunens ansvar. Rapporten diskuterer likevel noen politiske, organisatoriske og prosessuelle grep som kan gjøres for å ivareta hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Rapporten diskuterer også indikatorer som kan inngå i vurdering av behovet for boligbygging (ref. kravet om «samlet oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger» i ny boligsosial lov, beskrevet ovenfor). Rapporten viser videre at det er behov for koordinering og samarbeid på tvers av kommuner i felles bo- og arbeidsmarked, og at det er behov for at fylkeskommunen og andre regionale aktører koordinerer seg for å få fram et kunnskapsgrunnlag for å fasilitere økt gjennomføring.
Koplingen av boligsosiale hensyn til planstrategi og kommuneplan et nytt krav fra nasjonale myndigheter, og en tydeliggjøring av at boligsosiale hensyn skal inn i alle faser av planleggingen. I ny boligsosial lov er det gitt en overgangsbestemmelse: kravene til oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte skal være oppfylt senest 1. juli 2027. Som kunnskapsgrunnlag for Temaplan for boligutvikling ble det utarbeidet en statistikkrapport om status og utviklingstrekk for boligutvikling i Drammen kommune. Det vurderes at dette kunnskapsgrunnlaget ikke gir en tilstrekkelig og samlet oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (ref. kravet i ny boligsosial lov), noe som også omfatter oversikt over behovet for boliger som gjør det mulig for flere eldre å bo hjemme lenger, oversikt over skjevheter og mangler i boligtypesammensetning både i kommunen samlet sett og i de enkelte kommunedeler.
Det vurderes videre at temaplan for boligutvikling 2023-2033 har tydelige mål, satsinger og strategier som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med både boligsosialt arbeid og tilstrekkelig boligbygging gjennom politiske, organisatoriske og prosessuelle grep for å tilrettelegge for tilstrekkelig boligbygging, herunder ulike former for samarbeid med andre aktører, uten behov for ny plan.
I Drammen er det tverrpolitisk enighet om at innbyggere, organisasjoner, næringsliv og andre aktuelle aktører, skal inviteres til å medvirke og si sin mening om planer som angår dem. I Drammen kommune er det stort fokus på medvirkning, og det arbeides stadig med å forbedre medvirkningsarbeidet. Kommunens råd (eldreråd, ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelser og studentutvalget) er viktige i medvirkningsprosesser og skal involveres i relevant planarbeid. Studentutvalget er etablert på eget initiativ fra Drammen kommune og er utenfor lovkrav.
Kommunen vil at alle som ønsker det, får anledning til å involvere seg i planarbeid. Kommunen er særlig opptatt av å sikre barn og unges medvirkning, og benytter seg av barn og unges erfaringer og råd i ulike planprosesser. For å vitalisere lokaldemokratiet i hele kommunen har Drammen en nærdemokratiordning med nærutvalg i alle 10 kommunedelene. Tidlig dialog og samarbeid skal bidra til at vi sammen skal finne løsninger på utfordringene kommunen står ovenfor, og oppdage og gripe mulighetene som finnes. Gjennom medvirkning, engasjerte innbyggere og samarbeid får kommunen bedre innsikt i hva som rører seg, status og utfordringer, og hva som er gode grep framover. Innsikten er viktig for at planene kommunen lager skal bli relevante og treffe behovene. En åpen prosess bidrar til at innbyggerne får innsyn i kommunens arbeid.
I medvirkningsarbeidet er det viktig at de som medvirker, forstår hva de har mulighet til å medvirke i, hvordan saksgangen er og hvordan innspillene blir behandlet. Informasjonen og spørsmålene skal formidles på en lettfattelig og tydelig måte. God informasjon skaper riktige forventninger blant innbyggerne som bidrar med innsikt og forslag. Kommunen ønsker å få så god innsikt som mulig før avgjørelser tas, og ønsker å tilrettelegge for at det skal bli enda enklere å gi tilbakemelding på planforslag.
Høring er en sentral del av medvirkningsarbeidet, og gir viktig innsyn i kommunens prosesser. Kommunen har testet og arbeider med å videreutvikle en felles digital medvirkningsløsning for hele kommunen. Hensikten med dette er å bidra til bedre informasjon om planer som er på høring, og bedre mulighet til å stille spørsmål og gi innspill til den enkelte plan. Løsningen skal også gi oversikt over høringsprosessen, hvordan innspillene håndteres og når endelig plan forventes ferdigstilt.
