Krav, ansvarsområder og retningslinjer

Ansvarsområder for eiendomseiere

Som huseier har du ansvaret for å rense alle siler i huset ditt. Siler har som funksjon å fange opp partikler som løsner fra innsiden av vannrøret eller metaller som felles ut av vannet i det kommunale ledningsnettet.

Du har siler i alle kraner i huset ditt. Her ser du en video som viser hvordan du renser silen i krana di: https://www.youtube.com/watch?v=ARxNtnoTxfQ

Du kan også ha en sil ved vanninntaket ditt, ofte rett før vannmåleren din. Denne er det mange som glemmer å rengjøre, noe som kan medføre problemer med vanntrykket og misfarget vann over tid. Det finnes mange forskjellige typer av et slikt filter. Den vanligste typen ser ut som i figuren under med en stoppekran over og en stoppekran under. Det anbefales å rense silene i huset ditt årlig eller oftere dersom du opplever dårligere vanntrykk enn normalt eller mye misfarget vann. Les om misfarget vann her. Dette kan det være greit å få en rørlegger til å gjøre for deg.

Stoppekraner og siler

 

Private ledninger (stikkledninger)

Er din bolig koblet til kommunalt vann- og avløp, så har du vann- og avløpsrør over din privat eiendom. Dette kalles privat stikkledning, og er den delen av ledningen som går fra den kommunal ledningen og inn til din bolig. Denne private delen av ledningen, er boligeiers eiendom og ansvar.

Felles private ledninger (felles stikkledninger)

Noen boliger har den private vann- og avløpsledningen felles med andre naboeiendommer (felles stikkledning). Alle brukerne eier ledningen i felleskap og har felles ansvar. Vi anbefaler at naboene i slike tilfeller har en avtale om hvordan dere skal fordele drift- og vedlikehold og kostnader.

Hvem har ansvar?

Når en felles privat ledning (stikkledning) må repareres, så ser kommunen alle som er tilknyttet denne som ansvarlige (se avtalevilkårene punkt 1.5). Dette gjelder uansett om brukeren er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet eller ikke.

Når en felles privat stikkledning etableres, så tinglyses som regel en erklæring som beskriver hvem som er brukere, ansvarsforhold, plikter og rettigheter.

Viktige punkter å vurdere i en felles avtale:

  1. Felles ansvar. Eiere av felles stikkledning må sammen sørge for at ledningene repareres og vedlikeholdes. Det er svært viktig at brukere av fellesledninger snakker sammen og kommer fram til løsninger i felleskap.
  2. Fordeling av kostnader. Kommunen kan ikke fordele ansvar eller kostnader mellom eiere, dette er et privatrettslig forhold.
  3. Uenighet om vedlikehold. Dersom en eier ikke lenger har vann eller avløp på grunn av skade på felles stikkledning, så kan ikke andre eiere nekte reparering, se sameigelova § 8.
  4. Avklaring av ansvar. For å fordele ansvar vil lekkasjesøk med kamera vise om problemet er på felles ledning, eller på ledning inn til ett hus.
  5. Tinglyst erklæring. Hvis brukerne ikke har tinglyst erklæring på felles ledninger, så anbefaler vi at dette gjøres. Erklæringen må si hvem som er brukere, rettigheter, plikter og ansvarsforhold. Det er en fordel at dette gjøres før problemer oppstår!

Tømming av septiktank for deg som er koblet til det kommunale avløpsnettet

I henhold til Forurensningsloven § 26, er det kommunen som har overordnet ansvar for at septiktanker (slamavskillere) blir tømt.

Drammen kommune innfører nå kommunal tømmeordning for alle slamanlegg som er tilknyttet kommunale avløpsledninger. Den nye ordningen trer i kraft fra april 2022.

Kommunen vil sende varsel med SMS til anleggseier ca 1 uke i forvegen før tømming skal skje. Kommunen vil så foreta inspeksjon av slamanlegget og foreta tømming.

Tømmegebyret vil bli avkrevet i ettertid. Dette kommer i tillegg til vanlig avløpsgebyr.

Septiktank som har tilkobling til kommualt nett er som regel unødvendig, og kan tas ut av drift (utkobles). Kontakt et rørleggerforetak som kan søke kommunen om utkobling.

Ta kontakt med Vann og avløp i Drammen kommune:

Tømming av septiktank (slamavskiller) for deg som ikke er tilkoblet kommunalt avløp

Har du tett tank, infiltrasjonsanlegg eller minirenseanlegg, som ikke er koblet til offentlige avløpsledninger, er det det interkommunale Tilsynskontoret for små avløpsanlegg som har ansvaret for tilsyn, tømming og oppfølging av avløpsanlegget.

I vår kommune er det fortsatt noen boliger som ikke er koblet til kommunalt avløpsnett og hvor septiktanken fortsatt er nødvendig. Dette kan for eksempel være på steder hvor det ennå ikke er opparbeidet kommunalt avløp, eller i områder hvor ledningsnettet ikke har stor nok kapasitet.

Din plikt som huseier

Når du eier en bygning som er knyttet til den kommunale avløpsledningen, er ledningen fra bygningen og frem til kommunens hovedledning ditt ansvar og din eiendom.

Eieren har ansvaret for drift og vedlikehold av ledningen, inkludert tømming av eventuell slamavskiller (septiktank).

Hvorfor bør slamavskilleren kobles ut?

Slamavskiller er som regel unødvendig og uønsket
for bygninger som er tilknyttet offentlig avløpsledning
fordi:

  • Tømming medfører ulemper i nærmiljøet og utgifter for eieren.
  • Gass fra slamavskilleren kan ødelegge din private stikkledning og de kommunale avløpsledningene.
  • Slamavskillere som ikke er tette i skjøter eller bunn fører til forurensning av lokalmiljøet.

Hvilke slamavskillere skal kobles ut?

Når eieren betaler avløpsgebyr, er bygningen normalt tilknyttet kommunalt avløp. Slamavskiller er da unødvendig. Forurensningsloven § 26 femte ledd gir kommunen (som er forurensningsmyndighet) anledning til å kreve at slamavskillere kobles ut.

I sjeldne tilfeller kan eiendommer som er tilknyttet kommunalt avløp pålegges å ha slamavskiller. Disse skal ikke kobles ut. Dette skyldes som regel at den kommunale avløpsledningen har lite fall eller er i en slik forfatning at det lett stoppes til. Kommunen vil da avslå søknad om utkobling av slamavskilleren.

Hvordan går jeg frem for å koble ut slamavskilleren?

Ta kontakt med flere godkjente rørleggerfirma og be om pris på befaring, utkobling av slamavskilleren og eventuelt videoinspeksjon av stikkledningen.

  • Rørlegger finner også ut om om det er flere eiendommer som er tilkoblet den aktuelle slamavskilleren.
  • Undersøk gjerne tilstanden på din private avløpsledning mellom slamavskilleren og den kommunale hovedledningen samtidig (alder, materiale, fall og tilstand).
  • Slamavskilleren må tømmes i forbindelse med utkoblingen (koordineres av rørlegger).
  • Ansvarlig rørlegger må sørge for at utkoblingen av slamavskilleren meldes til kommunen.

Deler du brønn med naboen? Nå skal alle små vannforsyningssystem registreres. Innen 1. juli 2018 skulle alle vannforsyningssystem være registrert hos Mattilsynet. Dette gjelder også de små brønnene, for eksempel brønn som forsyner to hus med drikkevann.

Registreringen kan gjøres enkelt fra mobiltelefonen

Registreringen er gratis, og Mattilsynet har laget et enkelt mobiltilpasset skjema. Du skal registrerer hvor vannforsyningssystemet er plassert i et kart, og det er kun noen få tilleggsspørsmål som skal besvares.

Mange fordeler med å registrere vannforsyningssystemet

Kommunen får tilgang til informasjonen du registrer hos Mattilsynet. Når kommunen har oversikt over hvor vannforsyningssystemene er plassert i kartet, kan vi bruke disse opplysningene i vårt arbeid. Dette er viktige opplysninger når kommunen for eksempel planlegger bruken av områder rundt brønnen og brønnområdet, og gjør at vi kan ta hensyn til drikkevannskildene på et tidlig tidspunkt. 

Mer informasjon, og lenke til registreringsskjemaet, finnes på mattilsynet.no.

Drikkevannet skal være trygt – også fra små vannforsyningssystem

I januar 2017 kom en ny drikkevannsforskrift. Denne setter tydelige krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem. Kravet om at alle vannforsyningssystemer skal være registrert står i drikkevannsforskriften § 17. Definisjon av hva et vannforsyningssystem er, kan du lese i drikkevannsforskriften § 3, bokstav k. 

 

Det eneste som skal kastes i do er dopapir!

Dette skal ikke kastes i do:

  • Våtservietter, Q-tips, engangsvåtmopper, bleier, tamponger eller annet. Dette tetter igjen kloakkpumper og kan medføre driftstopp i renseanlegget. Kostnader med dette kan igjen gi økte avløpskostnader for deg som boligeier.  
  • Matrester og flytende fett skal ikke tømmes i do eller vask. Fett tetter igjen rørene og matrester tiltrekker seg rotter i avløpet.
  • Ubrukte medisiner skal ikke kastes i do eller søppel, men leveres tilbake til apotek. Mye av innholdet i medisinene blir ikke renset ut i renseanlegget, og vil derfor renne ut i hav og innsjøer. Dette kan skade levende organismer og gi forgiftning. 

Les mer på Doguiden.no og  Godt vann Drammensregionen.

Snurr Dovett film!

Dovett - Hva kan kastes i do? Kun Bæsj, Tiss og Dopapir

Hvis du driver industri, verksted, vareproduksjon eller lignende, er det stor mulighet for at du har avløpsvann som skal renses for skadelige stoffer.

Avløpsvann av stor mengde eller som har farlig innhold, kan skape problemer på kommunens ledningsnett og renseanlegg, eller være til fare for de som jobber med vann, avløp eller renseanlegg. 

Krav om olje eller fettutskiller omfattes av både forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A og lokal forskrift i kommunen.

Dette betyr at avløpsvannet derfor må renses med olje eller fettutskiller, før det går til kommunens ledningsnett. Kommunens forskrift om påslipp, opplyser om maksimale verdier som tillates før det kreves utskiller. 

Kommunal vannlekkasje

Drammen kommune vedlikeholder ledningsnettet i Drammen kommune. Dette innebærer også graving på akutte kommunale vannlekkasjer.

En sjelden gang avdekker vi at en antatt kommunal vannlekkasje er en lekkasje på en privat ledning. I slike tilfeller sier Drammen kommunes avtalevilkår for vann og avløp punkt 6.6.1. at enten:

  1. Eieren av den private lekkasjen overtar gravehullet sammen med en godkjent entreprenør og utbedrer vannlekkasjen og istandsetter terreng eller vei. Eieren/entreprenør overtar da ansvaret for gravehullet og sikring av dette med de kostnader dette vil medføre så langt forholdene tillater dette. Vi anbefaler å ta kontakt med eget forsikringsselskap for bistand.

Eller:

  1. Hvis lekkasjen innebærer fare for forurensing av kommunal vannforsyning, fare for skade på eiendom, eller innebærer at offentlig vei må stenges helt eller delvis kan kommunen gjennomføre reparasjon for eierens regning. I henhold til Drammen kommunes avtalevilkår og rutiner vil kostnader fra start utbedringsarbeider fram til det fastslås at det er lekkasje på privat ledning dekkes av kommunen, mens kostnader etter dette skal dekkes av ledningseier.

Drammen kommune bruker i hovedsak løsning 1, og det er bare unntaksvis, og etter en totalvurdering, at løsning 2 benyttes.

 

Kostnader ved en vannlekkasje

Det er vanskelig å forutse den eksakte kostnaden forbundet med stans av en vannlekkasje. Kostnaden avhenger av mange faktorer som for eksempel:

  • Veitype: Fylkesvei, kommunal vel eller privat vei
  • Størrelse på gravehull, dybde av hull
  • Asfaltering etter at lekkasjen er utbedret
  • Trafikksikring mens arbeidet pågår
  • Vinter- eller sommerarbeid
  • Kvelds eller nattarbeid
  • Rørbrudd eller utskiftning av rør
  • Istandsetting av hekker, gjerder og grunnmur på tredjepart
  • Andre forhold

Vannlekkasje på privat stikkledning

Dersom du har mistanke om en utvendig privat vannlekkasje skal dette meldes til Vann og Avløp på epost til vadrift@drammen.kommune.no. Ta deretter kontakt med rørlegger eller entreprenør for reparasjon. Vi anbefaler også å ta kontakt med ditt forsikringsselskap for bistand.

For rørleggere og entreprenører 

Kart over vann- og avløpsledninger.

Etablering eller endring av kommunale vann- og avløpsanlegg skal planlegges, prosjekteres og utføres i samsvar med Drammen kommunes VA-norm.

Lenke til VA-normen

I henhold til avtalevilkårenes punkt 1.8 gjelder Tekniske bestemmelser av Standard abonnementsvilkår for vann og avløp i tillegg. Disse bestemmelsene kan kjøpes av Kommuneforlaget via følgende lenke:

Tekniske regler

Tilkobling og avstenging 

Rutiner ved varig tilkobling eller frakobling av vann fra kommunal vann- og avløpsledning  

Midlertidige tilkoblinger

Dette gjelder for eksempel brakkerigger, vann i byggegrop og pumping av lensevann er søknadspliktige.

Der vann tilkobles skal alt vannforbruk måles. Tilkobling søkes på skjemaet søknad om sanitærabonnement. Det må i tillegg legges ved:

Vær oppmerksom på at dersom tilkoblingen gjøres på kommunale ledninger skal dette utføres av kommunens entreprenør. Frakobling skal også utføres av kommunen. 

Generelle krav til overvannshåndtering

Det er planavdelingen og byggesaksavdelingen som behandler saker om overvannshåndtering etter Plan- og bygningsloven. Vann og avløp gir sine uttalelser om overvannshåndtering som eier av det kommunale ledningsnettet for vann og avløp.

  • I henhold til Byggteknisk forskrift (TEK17) §15-8 skal overvann generelt håndteres på egen grunn så langt det er mulig, det vil si uten tilkobling til kommunalt nett. 
  • Hvis dette ikke er mulig å gjennomføre i praksis, skal en tretrinns strategi med infiltrasjon, fordrøyning og sikre flomveier legges til grunn. Før kommunen tillater tilkobling av privat overvann til kommunalt nett, skal det sendes inn beregning av dimensjonerende påslippsmengde (liter/sekund) for gjennomsyn. Beregning skal inneholde nødvendige forutsetninger som: situasjonsplan fra landskapsarkitekt, totalt tomteareal, areal av flater med ulik avrenning og ev. infiltrasjonsevne, valgt avrenningskoeffisient også videre. IVF-kurvene (intensitet-varighet-frekvens) for Drammen er utdatert og vi ønsker derfor at det benyttes IVF-kurver for Asker med klimafaktor 1,5 (klimafaktor 1,2 gir antakeligvis ingen margin i forhold til dagens situasjon ettersom IVF baserer seg på historiske data). Med hensyn til likebehandling av utbyggere har vann og avløpsvirksomheten som praksis å foreslå at private utbyggere kan legge til grunn 20 års gjentaksintervall ved beregning av nødvendig påslippsmengde til kommunalt nett. For dimensjonering av kritisk infrastruktur benyttes gjentaksintervall 50 år eller mer. Se også utredningen Risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende nedbør.

Vann og avløp i Drammen kommune har ikke som praksis å sette et generelt krav til maks påslipp av overvann til kommunalt nett (f.eks. basert på areal), ettersom det bl.a. er veldig ulik mulighet for lokal håndtering/infiltrasjon, krav til utnyttelsesgrad, og kapasitet på kommunalt nett ulike steder i kommunen. Dersom en kun skal forholde seg til arealbasert (tomteareal) påslipp til kommunalt nett, er kravet maks 1 l/(s*daa), men vi ønsker som sagt å gjøre en skjønnsmessig vurdering utfra en rekke faktorer i hvert enkelt tilfelle.

For eiendommer beliggende i tidligere Nedre Eiker kommune gjøres det i tillegg en vurdering av grønn overflatefaktor (GOF) som et tiltak for overvannshåndtering. Kort sagt er dette en beregningsmodell som skal sikre at det er nok grønne overflater på eiendommen i form av gress, trær og grønne vekster som sikrer vannopptak innenfor egen grunn.

 

 

Tilførsel av lensevann fra byggegrop, borevann og lignende krever at:

  1. det sendes inn redegjørelse, spesielt med hensyn til fare for sedimentering av stoff i kommunale ledninger.
  2. Påslippet kan kreve at det søkes utslippstillatelse fra Fylkesmannen.

I redegjørelsen må det opplyses om: 

  • hvordan vannet er tenkt tilført kommunal ledning,
  • perioden påslippet skal foregå og
  • antatt mengde vann,
  • tekniske løsninger for sedimentering/rensing og
  • hvorvidt det er fare for at lensevannet er forurenset.

I tillegg vil kommunen normalt kreve kamerainspeksjon av kommunal ledning både i forkant av påslipp og etter at påslippet er avsluttet.

 

Avløp fra industri, verksted, vareproduksjon eller lignende skal renses for skadelige stoffer før det slippes på kommunens avløpsnett.

Avløpsvann av stor mengde, eller som har farlig innhold kan skape problemer på kommunens ledningsnett og renseanlegg, eller være til fare for de som jobber med vann, avløp eller renseanlegg og omfattes av både forurensningsforskriftens kapittel 15 (oljeutskillere) og kommunes forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett.

Dette betyr at avløpsvannet derfor må renses med oljeutskiller eller fettutskiller før det går til kommunens ledningsnett. Kommunen forskrift om påslipp opplyser om maksimale verdier som tillates før det kreves utskiller. 

Tilknytning av sprinkleranlegg

Sprinkleranlegg som har dimensjonerende vannmengder på opptil 50 l/s (=3000 l/min) kan kobles til kommunalt nett der slokkevannskapasiteten er beregnet i kommunens beregningsmodell, og angitt å være tilstrekkelig.

Ved dimensjonerende vannmengder større enn 50 l/s, må det gjøres særskilte vurderinger og det kan bli aktuelt å etablere basseng, eller annen alternativ vannforsyning til sprinkleranlegget.

Tilbakeslagsventil skal alltid installeres oppstrøms sprinklersentralen.

Se krav til tilbakestrømssikring og tilknytning i kommunens Retningslinjer for sprinkleranlegg tilkoblet drikkevannsforsyning

Tappeprøve av sprinkleranlegg

Alle tappeprøver skal koordineres med driftsavdelingen, blant annet for å kunne varsle ev. berørte tredjeparter i god tid, for å unngå samtidighet med planlagte vannavslag, rørinspeksjon eller rengjøring av rør, samt unødvendig feilsøking ved avvik på kommunens driftsovervåking. Dersom det er nødvendig å åpne eller stenge ventiler på kommunal ledning, skal dette gjøres av kommunens driftsavdeling. Private aktører har, av sikkerhetshensyn, ikke lov til å gå ned i kommunale kummer (både abonnentenes og utførendes sikkerhet).

Det skilles mellom tappeprøver for kalibrering av hydrauliske modeller (inntil 10 l/s), storskala tappeprøver (inntil 50 l/s) og fullskala testing (over 50 l/s):

Resultater av en eventuell tappeprøve oversendes kommunen for kalibrering av hydraulisk beregningsmodell.

Tapping for kalibrering av modeller (inntil 10 l/s)

Gjøres ved at tid og sted avtales med kommunens driftsavdeling VA minst 5 virkedager i forveien (vadrift@drammen.kommune.no).

Storskala tappeprøve (inntil 50 l/s)

Kan søkes særskilt til driftsavdelingen minst 14 dager frem i tid. Søknaden sendes til vadrift@drammen.kommune.no, og vil kun bli innvilget dersom risikoen for skader/andre ulemper anses som forholdsvis liten.

For å bli vurdert må søknaden minst inneholde følgende:

  • Adresse for tappepunkt, og ønsket dato og tidspunkt (minst 14 dager frem i tid).
  • Ønsket tappemengde og kort begrunnelse for hvorfor man trenger å teste med større vannmengde enn 10 l/s.
  • Plan for forsvarlig bortledning av uttappet vann for å unngå skader/ulempe hos tredjepart.

Fullskala tappeprøve (over 50 l/s)

Vann og avløpsvirksomheten i Drammen kommune tillater ikke fullskala tappetester (maks kapasitet av forsyningssystemet eller maks/dimensjonerende kapasitet av sprinkleranlegget). Grunnen til dette er at det medfører en uakseptabel høy risiko for svekkelse av kvaliteten på drikkevannet, kapasitetsproblemer andre steder, og/eller problemer på selve vannledningsnettet forårsaket av blant annet høye vannhastigheter.

Se utdypende informasjon i kommunens Retningslinjer for sprinkleranlegg tilkoblet drikkevannsforsyning, kapittel 6