Utan ein sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivillig sektor ville vi ikkje hatt det vi set mest pris på, nemleg eit demokrati prega av ytringsfridom der enkeltmenneske får bruke ressursane sine og oppleve meistring i samspel med og med omsorg for kvarandre. (Kulturdepartementet, 2018).
Frivillighet er en bærebjelke i et samfunn. Frivillighet og frivillig innsats er av avgjørende betydning for at Drammen skal være et godt sted å vokse opp, bo og leve - for alle aldersgrupper og innen alle samfunnsområder.
Det er viktig å ha med seg at frivillig sektor er nettopp - fri og villig. Frivillighet kan ikke vedtas, men det kan legges til rette for alle som skaper en bedre hverdag for menneskene rundt seg. Frivillig og offentlig sektor har grunnleggende forskjellige roller i samfunnet, men et felles mål om et godt, trygt, engasjerende og inkluderende nærmiljø og lokalsamfunn. Samtidig er frivillig sektor en viktig støttespiller inn mot kommunens tjenester. Kommunen har to viktige roller overfor frivillig sektor. Kommunen bør legge til rette for og støtte en selvstendig frivillig sektor, som har stor verdi i seg selv. I tillegg skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor (Folkehelseloven). En sterk frivillighet er viktig for å skape bærekraftige løsninger for dagens og fremtidens behov, og henger tett sammen med Drammen kommunes visjon «Et godt sted å leve».
Drammenssamfunnet står overfor utfordringer knyttet til økonomi, levekår og endringer i befolkningssammensetning. Dette er utfordringer offentlig sektor ikke kan løse alene, men som fordrer godt og systematisk samarbeid internt i kommunen og samhandling med frivillig sektor.
Strategi for frivillighet skal sikre at Drammen kommune har en helhetlig og strategisk tilnærming til samhandling med frivillig sektor. Strategien vil ivareta at frivilligheten er i endring.
Strategien har tre overordnede mål med tilhørende strategier for samhandling med frivillig sektor frem mot 2030. Strategien skal
Gjennom planstrategien er det vedtatt at det skal utarbeides en strategi for frivillighet. Strategien vil være retningsgivende for samhandlingen mellom kommunal og frivillig sektor frem mot 2030.
Strategi for frivillighet skal sikre helhet og systematikk i arbeidet med å nå mål i kommuneplanens samfunnsdel. En strategi er mer overordnet enn temaplaner og har ikke tiltak (jf. Planstrategi Drammen kommune 2020 – 2023). Strategien vil gi helhetlig og samordnet retning for tiltak i temaplanene og for samhandlingen med frivilligheten frem mot 2030.
Strategien baserer seg i hovedsak på medvirkning med innbyggere og frivillighet som er gjennomført i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, temaplanene og andre planer:
I medvirkningsprosessene kom det svært mange innspill som berører samspill mellom kommune og frivillighet. Disse videreføres i Strategi for frivillighet.
Til utarbeidelsen av strategien er det opprettet en innspillsportal for innbyggere og frivillig sektor. Målet med innspillsportalen var å få mer utfyllende kunnskap om og innspill til utfordringsområdene som er kommet frem av tidligere medvirkning.
En frivillig organisasjon er en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver virksomhet på ikke- fortjenestebasert og ikke-offentlig basis, jf. definisjonen i frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4.4
ILO (International labor organization) definerer frivillig innsats som: «Ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt» I denne definisjonen regnes ikke lønnet arbeid, pårørendearbeid og vennetjenester som frivillig innsats. Det kan allikevel være gråsoner.
Frivillig sektor, er et mer omfattende begrep enn frivillige organisasjoner, blant annet fordi det omfatter frivillig innsats både innenfor og utenfor etablerte organisasjoner. Bruken av begrepet frivillig sektor er et uttrykk for at frivilligheten har en egen plass i samfunnslivet.
Norge har en sterk velferdsstat, og ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i å gi befolkningen en rekke velferdstjenester, for eksempel innen rusbehandling, barnevernstjenester, integrering og helse- og omsorgstilbud. Det finnes ikke én definisjon på ideelle organisasjoner, men i regjeringens veileder for offentlige anskaffelser heter det at: «Virksomhetene skiller seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har profitt som formål, eventuelt at overskudd utelukkende benyttes til å drifte og tilby humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper uten at mottager yter et fullt ut regningsvarende vederlag.»
Utgangspunktet for sosialt entreprenørskap er et sosialt problem eller et udekket velferdsbehov hvor det tas i bruk nye og ofte forretningsmessige metoder for å løse utfordringene. Sosiale entreprenører opererer i skjæringsfeltet mellom offentlig, frivillig og privat sektor.
I dette dokumentet brukes:
Last ned pdf-versjon av Strategi for frivillighet 2024-2030
Last ned pdf-versjon av kunnskapsgrunnlag
Vi gjør oppmerksom på at pdf-versjonenene ikke er universelt utformet. Html-sidene er universelt utformet.
