Jente som går tur med hund i skogen.

Status, utviklingstrekk og utfordringsbildet

Kunnskapsgrunnlaget redegjør for status, utviklingstrekk og utfordringsbildet for både landet som helhet og for Drammen

Hovedpunktene i kunnskapsgrunnlaget er:

  • Ulikhet i helse er et økende problem både i Norge og i Drammen. Tema for denne planen er den sosiale ulikheten i helse. Med det menes ulike muligheter for aktivitet og deltakelse grunnet sosioøkonomiske forskjeller.
  • Dårligere fysisk og psykisk helse gir dårligere livskvalitet for den enkelte og har betydning for samfunnets økonomiske og sosiale bærekraft. De helsemessige effektene av fysisk aktivitet dokumenteres stadig gjennom ny forskning. I et folkehelseperspektiv er breddeidrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet viktige områder.
  • Kun 3 av 10 voksne og bare halvparten av norske 15-åringer er i dag tilstrekkelig fysisk aktive til å ivareta egen helse. Eldre over 65 er minst aktive. For barn synker den fysiske aktiviteten fra 9-års alder, mer for jenter enn for gutter.
  • Deltakelse i organisert fritidsaktivitet gir ferdigheter og nettverk. Barn og ungdom som ikke har deltatt i organisert fritidsaktivitet, er mer utsatt for utenforskap senere i livet. Husholdningenes økonomi påvirker mange barn og unges mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet. I løpet av ungdomsskolen og særlig ved overgangen til videregående skole, slutter mange ungdommer med organisert idrett.
  • Mulighet for å drive egenorganisert fysisk og sosial aktivitet har stor betydning for unges aktivitetsnivå og helse. Inaktive voksne har dårligere fysisk og psykisk helse enn de som er fysisk aktive. Bare noen minutters fysisk aktivitet hver dag, tilsvarende rask gange, har stor helsegevinst (Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029).

Sammenliknet med landsgjennomsnitt og andre storbykommuner er Drammen blant dem som har:

  • Lavere andel innbyggere som deltar i organisert idrett, særlig av voksne, ungdom og kvinner.
  • Høyere andel barn i lavinntektshusholdninger. Blant ungdomskolelever fra hjem med mindre sosioøkonomiske ressurser oppgir særlig få i Drammen å delta i organisert fritidsaktivitet.
  • Høyere andel ungdomsskoleelever som oppgir å bruke mer enn 4 timer hver dag (utenom skoletid) på skjermaktivitet.
  • Lavere andel 17-åringer som oppgir å kunne svømme 200 meter.
  • Lav anleggsdekning særlig sett i forhold til antall innbyggere, og middels anleggsdekning sett i forhold til antall aktive.

Drammen kommune har veldig mange idrettslag tilknyttet Drammen idrettsråd og et stort antall friluftsorganisasjoner tilknyttet Drammen friluftsforum. Mangfoldet, engasjementet og gjennomføringskraften disse organisasjonene besitter kan gi en tydelig positiv utvikling av Drammen.

Det vil være viktig å arbeide videre med å utjevne ulikhetene i anleggsdekning og aktivitetstilbud slik at målet om levende kultur- og aktivitetstilbud i hele kommunen nås.

Temaplanen legger til grunn at frivillig sektor er helt avgjørende for måloppnåelse på området.