Enhet tilsvarende den effekten en gitt mengde CO2 har på den globale
oppvarmingen. Forskjellige gasser har forskjellige oppvarmingseffekter. Disse regnes derfor om til CO2-ekvivalenter for enklere sammenligning.
I Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner vises de tre klimagassene CO2, metan (CH4) og lystgass N2O.
Utslipp som fysisk skjer innenfor et gitt geografisk område (f.eks.
kommunegrensen). Kjøring med fossilbil innenfor kommunens grenser er et eksempel på direkte utslipp for kommunen.
Unormalt vær på et bestemt sted eller tidspunkt, som sterk vind, store nedbørsmengder eller høy vannstand og bølger.
Rammeavtale for internasjonalt samarbeid som har som formål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer en farlig og negativ, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet.
Utslipp som fysisk skjer utenfor et gitt geografisk område (f.eks. kommunegrensen), men som et resultat av aktivitet innenfor det geografiske området. Indirekte utslipp er ofte mye høyere enn direkte utslipp. Kjøp av produkter produsert utenfor kommunens grenser er et eksempel på indirekte utslipp for kommunen.
Vær over tid, beskrevet ved normaler (gjennomsnittsverdier), variasjoner og ekstremverdier.
Klimagassutslipp utløst av menneskelig aktivitet (med andre ord, direkte og indirekte utslipp).
Gass som tar opp og avgir varmestråling i atmosfæren, og som bidrar til økt drivhuseffekt.
Rapport utarbeidet av flere faginstanser (Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova) som viser potensialet for å redusere utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser), samt tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.
Norges klimaforpliktelser er vedtatt gjennom en egen klimalov der
lavutslippssamfunnet er beskrevet. Gjennom klimaloven har Norge lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette tilsvarer en reduksjon på 80-95 prosent sammenlignet med nivået i 1990.
Buskerudbysamarbeidet har forpliktet seg til å arbeide for nullvekstmålet, det vil si at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må skje med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Næringstrafikk er ikke del av nullvekstmålet. Buskerudbyen er en av ni nasjonale byområder som er aktuelle for en byvekstavtale. Det er utarbeidet et faglig grunnlag for byvekstavtalen. Buskerudbyen har ikke regnet på klimaeffekt av tiltakene, da de styrer etter nullvekstmålet.
Internasjonal avtale fra 2015 om reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland.
Løsninger som bidrar til bedre ressursutnyttelse og reduserte direkte og indirekte klimagassutslipp.
Last ned pdf-versjon av Klimastrategi for Drammen 2030
Vi gjør oppmerksom på at pdf-versjonen ikke er universelt utformet. Html-sidene for samfunnsdelen er universelt utformet.
