Gamle bilder av industrien i Drammen. Papirmaskin fra Union papirfabrikk i Drammen, maskin fra Solberg spinneri og vevmaskin fra Fosskleiva fabrikk i Svelvik.

Vår felles historie - på vei inn i en ny tid

Publisert: 28.02.2022 13:57:37 Sist endret: 02.03.2022 09:56:47

Vi var tre, nå er vi én.

Én kommune med tre ulike historier, men samtidig én kommune med en lang, felles historie. De tidligere kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har i alle år vært knyttet tett sammen ved at Drammenselva, Drammensfjorden og gjennomfartsårene har bundet oss til hverandre.

Kommunene som har etablert Drammen kommune, er på mange måter skapt av tømmeret, elva og fjorden. Tømmeret ble fløtet nedover elva, og all skipstrafikk har passert Svelvik på vei inn til Drammen havn og på vei ut i den store verden igjen. På vinterstid fungerte også Svelvik som havn for Drammen. Drammenselva og fjorden har gitt oss industri og skipsfart.

På 1200-tallet vokste det fram bebyggelse på begge sider av elvemunningen i Drammen. Beliggenheten ved vassdraget og tilgjengeligheten til tømmerressursene la grunnlaget for både treforedlingsindustrien og annen industri. Tømmeret i Drammensområdet ble kjent for å holde god kvalitet, og fagfolk kom fra Mellom-Europa for å hente trelast her. På kort tid ble tømmer byens viktigste næring.

På 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting i store deler av Drammensvassdraget, og ved fossene ble det bygd sagbruk. 200 år senere var Drammensfjorden Norges største inn- og utfartsåre for tømmereksport. Rundt midten på 1700-tallet eksporterte havna
i Drammen det dobbelte av Christiania, og det samme som alle de øvrige havnene i Oslofjorden gjorde til sammen. Det var trelast som ble eksportert gjennom den sterke tidevannsstrømmen i Svelviksundet og videre ut i verden. Amsterdam var én av byene som ble bygget av trelast fra blant annet Drammen.

Først på slutten av 1800-tallet ble isen inn til Drammen brutt opp, slik at Drammensfjorden var seilbar fra Svelvik og innover. Fram til da måtte trelast fraktes med hest og slede når kuldegradene isla Drammensfjorden for utskipning fra Svelvik. Det var her redere fra
Drammen hadde skutene sine i vinteropplag. Skutene lå fastfrosset ved Skjæra eller i Dramstadbukta, og tømmeret ble lastet direkte om bord i skutene fra sleden på isen. Når våren kom, gikk isen, og skutene kunne seile ut.

Kvinne ved vevstolen på Solberg Spinderi
BILDE: Fra Solberg Spinderi

Mens elva la grunnlaget for papirfabrikkene, gjorde Solbergvassdraget sitt for at Solbergelva vokste fram på starten av 1800-tallet. Med etableringen av Solberg Spinderi startet utviklingen av en moderne storindustri i Solbergelva. Mange av kvinnene i bygda jobbet på Spinderiet, og mennene tok arbeid på fabrikkene langs Drammenselva. Da papirfabrikkene vokste fram langs elva mot slutten av 1800-tallet, ble det skapt en helt ny form for eksporthandel. På det meste steg det fabrikkrøyk ut av pipene på 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.

I samme periode vokste Berger og Fossekleven Fabrik fram. Også her var det den sildrende energien fra Bergerelven som skapte et helt lite industrisamfunn. I fabrikkene ble det produsert tepper, flaneller, dame- og herrestoffer, vadmel og møbelstoffer. Det meste produserte de selv, men blant annet bomullsgarn ble kjøpt fra Solberg Spinderi.

Dette er én av mange tråder som har bundet, og fortsatt binder, oss sammen – fra Steinberg vest til Berger i sør.

Industrieventyrene levde i mer eller mindre 100 år både på Berger, i Drammen og i Solbergelva. I dag er det de nedskrevne historiene som best beskriver virkeligheten, men kulturminnene lever videre i de gamle fabrikklokalene.

Både det som rører seg på Union Scene, på området rundt Solberg Spinderi og ved Fossekleiva kultursenter viser at datidens industrieventyr lever videre i veggene og i folks bevissthet. Gamle teglsteinsbygninger gjenbrukes og oser av kulturminner. I dag er alle
attraktive kulturelle møteplasser.

Stort stykke papir under produksjon
BILDE: Papir blir til.

Mens Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger som en liten oase mellom stolte bjørketrær og de gamle arbeiderboligene på Berger, er de gamle fabrikklokalene på Union i dag en del av et moderne og urbant bymiljø. Drammen er en kommune med mange
kontraster og et stort mangfold. Vi er en kommune med urbane bymiljøer, vi har landbruk og store fruktgårder, vi har naturen med store rekreasjonsområder tett på oss, og vi har innbyggere fra alle verdenshjørner.

I Drammen har vi noe for alle.

Hvordan Drammen ser ut om 30, 50 eller 100 år er vanskelig å spå. Men det som er sikkert, er at historien lever videre når vi møter fremtiden i den nye kommunen.

Med de tre ulike historiene som fundament bygger vi nå en ny kommune som ivaretar alle gjennom livets ulike faser. Kommunen har store ambisjoner om å være tett på innbyggerne og spille en viktig rolle i deres liv. Vi skal sikre de yngste gode år i barnehagene og skolene hvor de kan oppleve utvikling og føle tilhørighet. Unge, voksne og eldre skal ha tilgang på gode fritidstilbud og aktivitetsmuligheter, og de eldre skal oppleve en trygg alderdom.

Både de som er født og oppvokst her, og de som kommer flyttende i løpet av livet, skal kunne ta del i utviklingen av drammenssamfunnet og bidra i lokalsamfunnet når fremtidens utfordringer skal løses på nye måter.

Drammen skal være et godt sted å leve - for alle!