Gate med rødt sykkelfelt på høyre side

Del 1 – Vei og gateutforming

Publisert: 07.12.2022 11:01:55 Sist endret: 07.12.2022 14:44:58

1.1.1 Formål

Hovedformålet bak bestemmelsene i denne normen er å sikre at alle vei- og gateanlegg planlegges trygt og bygges med enhetlig og høy kvalitet. Utførelsen skal være trafikksikker, med god estetikk og slik at vedlikehold kan skje på en mest mulig økonomisk og hensiktsmessig måte.

Trafikksikkerhet

Nullvisjonen ligger til grunn for utforming av veier og gater. Dette innebærer at transportsystemet skal utformes i tråd med menneskets mestringsevne og tåleevne og beskytte mot mulige feilhandlinger. Det er derfor et mål at nye veier skal ha god lesbarhet slik at det er lett å gjøre riktig og vanskelig å gjøre feil som trafikant. Nye veier skal derfor utformes slik at man som trafikant veiledes til ikke å kjøre fortere enn skiltet hastighet. Spesielt gjelder dette for nye boligområder. Den geometriske utformingen av veien og veirommets design er virkemidler for å få til dette.

Kvalitet

På linje med øvrig byutvikling skal bygging av samferdselsanlegg bidra til trygge og estetiske omgivelser. Materialer av høy kvalitet er både slitesterke og forsterker lesbarhet av trafikkanlegg. Kvalitet skal sikres også med grønnstruktur i trafikkanlegg. Bevaring og planting av trær er  en prioritet.

1.1.4 Lovhjemmel

Bestemmelser i denne gatenormen er hjemlet i følgende lover med tilhørende forskrifter:

  • Veglovens § 13 og § 3 i tilhørende "Forskrift om anlegg av offentlig veg"
  • Vegtrafikklovens § 5 og § 35 i tilhørende "Skiltforskrift"
  • Plan- og bygningslovens § 11

Veglova

Veglova § 13 gir samferdselsdepartementet adgang til å gi forskrift om anlegg av offentlig vei (veinormaler). Fjerde ledd i forskriftens § 3 gir kommunen anledning til å avvike veinormaler for kommunale veier; dvs. adgang til å lage egne kommunale veinormer. Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg gir i §15 rom for kommunale regler.

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven § 5 gir departementet adgang til å gi regler om trafikkskilt og -merkinger, myndighet til å fatte vedtak samt delegering av slik myndighet. I tilhørende skiltforskrifts § 26 gis kommuner myndighet for fartsgrenser på kommunal vei. Gjennom skiltforskriften § 28 er også myndighet for trafikkregulerende skilt delegert til Drammen kommune.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven § 11 gir hjemmel til å vedta bestemmelser om vei i kommuneplanen. I ny kommuneplan er denne gatenormen ment å klargjøre/utdype bestemmelser hjemlet i:

§ 11-9. Allmenne bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Nr. 3 - «Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, vei og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. pbl § 18-1».

§ 11-10. Bestemmelser til arealformål

Nr. 2 - «Fysisk utforming av anlegg».

Med slik hjemmel i kommuneplanen blir gatenormen juridisk bindende og må legges til grunn i all kommunal plan- og byggesaksbehandling av byggeprosessen:

Hjemler i plan- og bygningsloven

Del Kap. Tema Paragrafer/spesifisering
Planlegging 12 Reguleringsplan §§ 12-1 til 12-17
Særlig § 12-5 nr. 2 «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» med bestemmelser
Gjennomføring 17 Utbyggingsavtaler §§ 17-1 til 17-7
Særlig § 17-3 «Avtalens innhold»
18 Opparbeidelsesplikt mv. §§ 18-1 til 18-12
Særlig § 18-1 «Krav til opparbeidelse av vei, hovedledning for vann og avløpsvann»
19 Dispensasjon §§ 19-1 til 19-4
Byggesak 20 Søknadsplikt §§ 10-1 til 20-9
24 Kvalitetssikring og kontroll mv. §§ 24-1 til 24-2
27 Tilknytning til infrastruktur §§ 27-1 til 27-6
Særlig § 27-4 «Atkomst»
28 Krav til byggetomta mv. §§ 28-1 til 28
Særlig § 28-7 «Fellesareal mv.»

Figur 1.1 – Hjemler i plan- og bygningsloven

For tema som ikke er tatt med i Drammens gatenorm gjelder Statens vegvesens vegnormaler. Ved motstrid går kommunens gatenorm foran. Der gatenorm er hjemlet i plan- og bygningslovens § 11 går den også foran veglova.

Krav som følger av plan- og bygningsloven med forskrifter (dvs. kart og bestemmelser i kommuneplan eller reguleringsplan) overstyrer krav i gatenorm og veglov.

For utforming av samferdselsareal gjelder følgende hjemmelsrekkefølge:

  1. Kommuneplanens arealdel / reguleringsplan
  2. Vei- og gatenorm
  3. Veglov med forskrifter
  4. Graveinstruks
  5. Statens vegvesens håndbøker, med unntak for veilys, hvor det vises til del 3 av denne gatenormen – Veibelysning.

1.1.3 Virkeområde

Med hjemmel i både plan- og bygningslovens § 11 og vegloven gjelder gatenorm for Drammen både kommunale og private veier og gater; i forvaltning av kommunale veier og i planlegging av private.

Denne normen nedfeller krav og rutiner som gjelder for søknad om, og godkjenning av vei- og gateanlegg i Drammen. Det vil si at gatenormen gjelder ved planlegging av både private og offentlige veianlegg i arbeid med reguleringsplaner og krav til opparbeidelse som følger av planen.

Normen gjelder også for alle vei- og gateanlegg som skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold, og skal sikre at disse bygges trafikksikre slik at drift og vedlikehold skjer med minst mulig kostnader for veimyndighet (SVP).