I denne normen legges følgende definisjoner til grunn:
"Vei" omfatter alle veier, gater og plasser (p-plass, holdeplass, bru, kai mv.) som er åpen for alminnelig ferdsel. Gate har oftest et bymessig preg, gjerne med både fortau og tilliggende bebyggelse.
En vei består normalt av "kjørebane" (areal for kjøring) og "skulder".
Det vil si at: veibredde = kjørebane + (asfaltert) skulder = veibane
Mot kantstein vil skulder alltid være asfaltert/ha fast dekke.
Vei/gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse.
(Brukt også som betegnelse på klassifisering av typiske boliggater, jf. 1.2.2)
Avkjørsel er en kjørbar fysisk sammenkobling mellom en privat vei og en offentlig vei.
Det vil si en kopling mellom offentlig vei og privat eiendom som er nødvendig for å skaffe gangatkomst eller kjørbar atkomst til tilliggende privat eiendom [fra kommentarutgave til Veglova]. (Vist i reguleringsplan med punktsymbol SOSI 1242 "Avkjørsel")
Sammenkobling mellom to offentlige veier.
Vei som er åpen for alminnelig ferdsel går fram av vegtrafikklovens § 1.2. Dette omfatter alle veier (private som offentlige) hvor det er adgang til og vanlig å ferdes. Det gjelder også f.eks. en privat vei stengt med bom som kun er ment til bruk for beboere.
Skillet mellom offentlig og privat vei går fram av veglovas § 1 hvor det heter at : «offentleg veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private».
Det er ikke offentlig eierskap av veigrunn eller eierformålet `offentlig formål´ i reguleringsplan som er avgjørende for om en vei er å regne som offentlig. Det er utelukkende ansvar/forvaltning av helårs drift- og vedlikehold som avgjør om en vei er offentlig eller privat.
Veier som er klassifisert som privat veier styres og vedlikeholdes av eierne eller «veglaget» jf. veglovens § 55. Veglovens bestemmelser for private veier gjelder for veiarealet og tilstøtende areal.
Det kan forekomme at kommunen er grunneier av vei den ikke har drift på. Den er da å regne som privat vei, selv om kommunen er eier. Motsatt kan også forekomme; at kommunen har drift på vei i privat eie (såkalte "gråsoneveier"), disse omtales i pkt. 1.6.
For øvrige forklaringer vises det til Definisjonsliste for Statens vegvesens håndbøker
Ved kjøremåte A forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy:
Kjøretøyet skal kunne trafikkere gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at hele kjøretøyet, inklusivt overheng, skal kunne bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt
På gater utenom kryss skal disse strekningene kunne trafikkeres med en fart tilsvarende fartsgrensen
I kryss skal kjøretøyet kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t
I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t
Kjøretøyet skal ikke behøve å rygge på snuplasser
Ved kjøremåte B forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy:
I kryss forutsettes kjøretøyet å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den gate/vei kjøretøyet svinger inn i
På gater og veier utenfor kryss må en regne med at valgt kjøretøy på enkelte partier må trafikkere disse med en lavere fart enn fartsgrensen
I kryss må valgt kjøretøy regne med å kjøre gjennom krysset med en lavere fart enn 15 km/t
I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t
Kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser
Kjøremåte C vil primært være knyttet til kryss og private avkjørsler.
Ved kjøremåte C forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy:
Kjøretøyet forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i den gate kjøretøyet svinger av fra og i den gate kjøretøyet svinger inn i
Valgt kjøretøy må kjøre gjennom krysset med en lavere fart enn 15 km/t
Kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser
Veinettet inndeles etter §5 i veglova i to klasser; offentlig eller privat. Offentlige veier inndeles igjen etter om de er statlige, fylkeskommunale eller kommunale.
Kommunalt klassifiserte veier inndeles i typer etter sin funksjon; i Drammen enten samleveier, atkomstveier, turveier og gang- og sykkelveier. Til de ulike vegtypene stilles ulike krav til opparbeidelse og utforming som vist i samletabell på neste side.
Innenfor Drammen kommunes grenser er om lag halvparten av vegnettet klassifisert som kommunalt. I tettbebyggelse er mange mindre atkomstveier klassifisert som privat (Atkomstvei A4). Disse betjener som regel boliggater med færre enn 15 boenheter.
Veityper omhandlet i denne vei- og gatenormen* er som følger:
* Drammen kommune har ingen vei som er klassifisert som "Hovedvei"; det er normalt forbeholdt riksveier og større fylkesveier.
Samleveier har en oppsamlings- og fordelingsfunksjon til/fra atkomstveier. De fungerer også som forbindelsesveier mellom adkomstveier og hovedveier. I Drammen skilles mellom fire kategorier samlevei (som alle er offentlige) som betjener følgende områder/formål:
Oversikt over samleveier i Drammen kan leses på Drammen kommunes kartsider. Kommunalt klassifiserte veier som ikke inngår i denne oversikten er atkomstveier.
Atkomstveier er de minste veiene som typisk gir atkomst til boligområder, men også til nærings- fritids-, eller friluftsområder. I Drammen er det også fire kategorier atkomstvei:
Gang- og sykkelveier omfatter ulike anlegg for gående og sykkeltrafikk; enten sammen i "gang- og sykkevei" eller atskilt i egne anlegg i "sykkelvei med fortau". Disse beskrives i 1.2.6 Sykkelanlegg.
Turveier: i motsetning til de andre veiene ovenfor som reguleres til "Samferdselsformål", så er "Turvei" et underformål til arealformålet "Grønnstruktur". Turvei er typisk grusede eller asfalterte veier i park eller friluftsområder e.l. "Tursti" er en mindre utgave av "turvei"; begge omtales også i Parknormen.
Samletabellen på neste side gir oversikt over minimumskrav til utforming og opparbeidelse av de ulike veitypene i Drammen. Disse kravene vil utdypes i de påfølgende avsnitt.
Krav til gang- og sykkelanlegg omtales som nevnt i 1.2.6 Sykkelanlegg.
I tverrsnittene nedenfor brukes følgende forkortelser:
F = Fortau
R = Rennebunn (3 x smågatestein: unntatt i Mjøndalen sentrum = asfalt)
S = Skulder (Gruset mot åpent sideareal, asfaltert mot kantstein/fortau)
V = Vedlikeholdsareal (Snøopplag mv.) se 1.2.7
Disse skal legges til grunn i planlegging (regulering) og gjennomføring (prosjektering) i nye samferdselsanlegg. I byggesaksbehandling kommer de kun til anvendelse i uregulerte områder (da krav i reguleringsplan overstyrer denne normen)
For S1 skiller man mellom:
I bygater med mindre busstrafikk legges S4 til grunn.
Buss/Næring/Skole og Barnehage (utenom sentrum) S2 er lik A1 i bredde, men har andre krav til oppbygning av underlag.
Buss/Næring (utenom sentrum). S3 er lik S4 (med kantparkering) i bredde, men har asfaltert skulder i stedet for rennebunn.
Bygate med tosidig fortau (sentrumsområder)
For S4 skiller man mellom:
*Gater som kommunen vurderer som "historiske" er unntatt kravene ovenfor. De skal utformes og opparbeides etter kommunens vurderinger og råd fra antikvarisk myndighet.
S4 C er en unntakstilstand for gater der avstand mellom veggliv er smalt og det er vanskelig å få til fortausbredder på 2,5m.
Da skal fortausbredder prioriteres framfor veibredder. Fortau bør da ha en minstebredde på 2,2m for å kunne brøytes.
Atkomstvei med ÅDT > 500.
A1 er lik S2 i bredde, men har andre krav til oppbygning av underlag.
Atkomstvei med ÅDT 250 – 500.
Atkomstvei med ÅDT < 250.
Privat vei (betjener normalt færre en 15 boenheter).
Kommunen kan gi fritak fra krav om asfaltert kjørebane.
Trerekker foredler våre gater og byrom, trekker til seg CO2, renser luft for partikler mv. Det er et mål å bevare samt å plante nye trær langs samferdselsanlegg. Dette inngår som et ledd i mål om byutvikling med høye krav til kvalitet og estetikk.
Rabatter til trerekke må ha minst 2m bredde
Fortau skal anlegges langs veier og gater som tjener som atkomstvei til 50 eller flere boenheter.
Fortau skal minimum være 2,5 meter. Dette omfatter bredde på kantstein, men ikke skulder.
For øvrig vises det til Statens vegvesens håndbok N100.
Ved nyanleggelse eller oppgradering av fortau på strekning skal fortauskantsteinen trekkes rundt nærmeste hjørne/kurve dersom fortauet ender ved et kryss.
Fortau skal ha gruset skulder mot vedlikeholdsareal. Skulder mot kjørebane inngår i veibane, denne skal være asfaltert. I bygater skal skulder opparbeides som rennebunn i brostein (unntatt i Mjøndalen sentrum hvor skulder skal være asfaltert).
Turveier en av fire typer kommunalt klassifiserte veier, og har to slag:
For oppbygning av turveier, turstier (og grusede plasser) se 2.6.2.2 «Dimensjonering av vei med bituminøst dekke og turveier mv. med grusdekke». Turveiene skal ha tverrsnitt som vist nedenfor:
Turvei har normalt gruset overflate, men kan også tillates asfaltert.
Både grusede og asfalterte turveier opparbeides slik at de kan brøytes.
Gruset skulder (S) = 0,25 m mot vedlikeholdsareal på begge sider av turveien.
Turstier kan tillates som løsning der det er plassmangel eller andre forhold tilsier det. Turstier skal normalt ha en bredde på 1,5 til 2,0 m.
Gruset skulder utgår som krav.
Vedlikeholdsareal skal normalt være 0,5m brede.
Turstier brøytes normal ikke.
Ved plassmangel kan det tillates noe mindre bredder på vedlikeholdsareal for å oppnå tilfredsstillende bredde på turstien.
Det skal være trafikksikkert å sykle i Drammen. Det skal derfor bygges anlegg som er trafikksikre å sykle i. Samtidig skal trygghetsfølelsen være så god at foreldre tør å la barna sine sykle til skolen, og at usikre og nye syklister ikke føler seg utrygge. Det kan innebære at det i noen tilfeller kan være bedre å bygge et separat anlegg til tross for at kriteriene for eksempelvis blandet trafikk vurderes som godt nok trafikksikkerhetsmessig.
Sykkelnettet er definert gjennom Sykkelplan for Drammen kommune. Kartet over nettet finnes her. På innholdsfanen finnes informasjon om dagens anlegg og foreslått kommende anlegg på strekningene.
Alle separate anlegg skal være rødmerket. Ønsket metode er rød asfalt, men andre metoder kan vurderes dersom driftskostnaden er lav. Oppmerking av midlertidig art vurderes separat.
Ved arbeider som gir brudd på eksisterende rødmerking skal det benyttes rød maling eller epoxy i fasen ferm til ny rød asfalt/rødt dekke blir lagt. Ønsket farge er RAL 3013.
Valg av sykkelanlegg avhenger av mange faktorer. Det kan nevnes blant annet forventet mengde gang- og sykkeltrafikk, øvrig trafikkmengde, tungtrafikk, fartsgrense, avstand mellom kryss, tilliggende anlegg, trafikksikkerhet, trygghetsfølelse og graden av bebyggelse i et område.
Valg av anlegg vurderes i hvert tilfelle med utgangspunkt i ovenfor nevnte faktorer samt:
Førende prinsipper:
En hurtigveileder for valg av standard i sykkelnettet vises i figur 1.2 og 1.3. Denne kan legges til grunn ved valg av anlegg:
*Basert på standardvurderingsmetode fra Spacescape/Oslo kommune 2014 samt sykkelhåndboka/vegnormalen.
I Drammen legges følgende minimumsmål til grunn for bredder på de ulike sykkelanleggene:
| Mindre enn 15 syklende per makstime | 15-300 syklende per makstime | 300-1500 syklende per makstime | Mer enn 1500 syklende per makstime |
|---|---|---|---|
| Gang- og sykkelvei 3,0 m | Gang- og sykkelvei 3,0 m | Sykkelvei: 3,0m Fortau: 2,0m + |
Sykkelvei: 4,0m Fortau: 2,0m + |
| Mindre enn 15 gående per makstime | 15-100 gående per makstime | 100-200 gående per makstime | Mer enn 200 gående per makstime |
|---|---|---|---|
| Gang- og sykkelvei 3,0 m | Sykkelvei: 3,0m Fortau: 2,5m |
Sykkelvei: 3,0m Fortau: 2,5m |
Sykkelvei: 3,0m Fortau: 2,5m |
De ulike typer anlegg utdypes i påfølgende oversikt over tverrsnitt.
| Fartsgrense vei (km/t) | Min. avstand mellom veikant og gang- og/eller sykkelveikant |
|---|---|
| 30 og 40 | 0,5 meter |
| 50 og 60 | 1,5 meter |
| 70 og 80 | 3,0 meter |
For gang- og sykkelvei skiller man mellom:
Smal rabatt kan opparbeides med smågatestein mellom tosidig smal grå granittkantstein.
Sykkelvei med fortau
Sykkelvei skilles fra fortau med skrå skillestein som vist i 2.8.1.2 og «Figur 2.28 - Eksempel på delestein mellom sykkelfelt og fortau/gangsone».
Enveiskjørt sykkelvei er et "sykkelfelt" som er opphøyd fra kjørebanen. Utforming må avklares med kommunen.
Vegdirektoratet har utarbeidet forslag til krav i N100 Veg- og gateutforming for sykkelprioritert gate som skal erstatte 2.4.1 Sykkelgate. Det henvises til gjeldende krav. Videre utforming må avklares med kommunen.
Ved sykling i blandet trafikk er det ikke laget spesielle anlegg for syklende. Her kjører syklende sammen med annen motorisert ferdsel.
Vedlikeholdsareal er sideareal til begge veikanter. Dette gjelder alle vegtyper (også sykkel- og turveier). Arealet nyttes som grøft- og dreneringsareal og til snøopplag. Drammen er delt inn i 2 klimasoner med grunnlag i ulike snømengder. Soneinndelingen følger omtrent høydekurve 100. For ulike veibredder kreves vedlikeholdsareal (med tillegg for fjellskjæring) som vist i tabellen under.
| Veibredde (inkludert skulder) | Mindre enn 5 meter | 5-9 meter | Over 9 meter |
|---|---|---|---|
| Klimasone 1 | 1,25 meter | 1,5 meter | 1,75 meter |
| Fjellskjeæring 2-4 meter | 1,75 meter | 2 meter | 2,25 meter |
| Fjellskjeæring over 4 meter | 2,25 meter | 2,5 meter | 2,75 meter |
| Klimasone 2 | 1,75 meter | 2 meter | 2,25 meter |
| Fjellskjeæring 2-4 meter | 2,25 meter | 2,5 meter | 2,75 meter |
| Fjellskjeæring over 4 meter | 2,75 meter | 3 meter | 3,25 meter |
For samferdselsanlegg i tettbebyggelse så kan det gjøres unntak fra krav til vedlikeholdsareal der særlige grunner foreligger (plassmangel e.l.). Dette må avklares med vegmyndighet.
Hekker kan tillates i vedlikeholdsareal inntil 0,5m fra eiendomsgrense til veg, jf. grannelova.
