1.2 Organisering og forvaltning av veier

Publisert: 07.12.2022 11.37.57 Sist endret: 08.12.2022 10.14.11

Snarveier

1.2.1 Definisjoner

I denne normen legges følgende definisjoner til grunn:

Vei

"Vei" omfatter alle veier, gater og plasser (p-plass, holdeplass, bru, kai mv.) som er åpen for alminnelig ferdsel. Gate har oftest et bymessig preg, gjerne med både fortau og tilliggende bebyggelse.

Veibredde

En vei består normalt av "kjørebane" (areal for kjøring) og "skulder".
Det vil si at: veibredde = kjørebane + (asfaltert) skulder = veibane
Mot kantstein vil skulder alltid være asfaltert/ha fast dekke.

Illustrasjon som viser veibredde
Illustrasjon: Veibredde

Atkomstvei

Vei/gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse.
(Brukt også som betegnelse på klassifisering av typiske boliggater, jf. 1.2.2)

Avkjørsel

Avkjørsel er en kjørbar fysisk sammenkobling mellom en privat vei og en offentlig vei.
Det vil si en kopling mellom offentlig vei og privat eiendom som er nødvendig for å skaffe gangatkomst eller kjørbar atkomst til tilliggende privat eiendom [fra kommentarutgave til Veglova]. (Vist i reguleringsplan med punktsymbol SOSI 1242 "Avkjørsel")

Kryss

Sammenkobling mellom to offentlige veier.

Alminnelig ferdsel

Vei som er åpen for alminnelig ferdsel går fram av vegtrafikklovens § 1.2. Dette omfatter alle veier (private som offentlige) hvor det er adgang til og vanlig å ferdes. Det gjelder også f.eks. en privat vei stengt med bom som kun er ment til bruk for beboere.

Offentlig/privat vei

Skillet mellom offentlig og privat vei går fram av veglovas § 1 hvor det heter at : «offentleg veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private».

Det er ikke offentlig eierskap av veigrunn eller eierformålet `offentlig formål´ i reguleringsplan som er avgjørende for om en vei er å regne som offentlig. Det er utelukkende ansvar/forvaltning av helårs drift- og vedlikehold som avgjør om en vei er offentlig eller privat.

Veier som er klassifisert som privat veier styres og vedlikeholdes av eierne eller «veglaget» jf. veglovens § 55. Veglovens bestemmelser for private veier gjelder for veiarealet og tilstøtende areal.

Det kan forekomme at kommunen er grunneier av vei den ikke har drift på. Den er da å regne som privat vei, selv om kommunen er eier. Motsatt kan også forekomme; at kommunen har drift på vei i privat eie (såkalte "gråsoneveier"), disse omtales i pkt. 1.6.

For øvrige forklaringer vises det til Definisjonsliste for Statens vegvesens håndbøker

1.2.2 Klassifisering av vei

Veinettet inndeles etter §5 i veglova i to klasser; offentlig eller privat. Offentlige veier inndeles igjen etter om de er statlige, fylkeskommunale eller kommunale.

Kommunalt klassifiserte veier inndeles i typer etter sin funksjon; i Drammen enten samleveier, atkomstveier, turveier og gang- og sykkelveier. Til de ulike vegtypene stilles ulike krav til opparbeidelse og utforming som vist i samletabell på neste side.

Innenfor Drammen kommunes grenser er om lag halvparten av vegnettet klassifisert som kommunalt. I tettbebyggelse er mange mindre atkomstveier klassifisert som privat (Atkomstvei A4). Disse betjener som regel boliggater med færre enn 15 boenheter.

Veityper omhandlet i denne vei- og gatenormen* er som følger:

  1. Samlevei
  2. Atkomstvei
  3. Gang- og sykkelvei
  4. Turvei

* Drammen kommune har ingen vei som er klassifisert som "Hovedvei"; det er normalt forbeholdt riksveier og større fylkesveier.

Samlevei

Samleveier har en oppsamlings- og fordelingsfunksjon til/fra atkomstveier. De fungerer også som forbindelsesveier mellom adkomstveier og hovedveier. I Drammen skilles mellom fire kategorier samlevei (som alle er offentlige) som betjener følgende områder/formål:

  • S 1: Kapasitetssterk samlevei/Bussgate (sentrumsområder)
  • S 2: Buss, Næring, Skole, Barnehage (utenom sentrum)
  • S 3: Buss, Næring (utenom sentrum)
  • S 4: Bygate med tosidig fortau

Oversikt over samleveier i Drammen kan leses på Drammen kommunes kartsider. Kommunalt klassifiserte veier som ikke inngår i denne oversikten er atkomstveier.

Atkomstvei

Atkomstveier er de minste veiene som typisk gir atkomst til boligområder, men også til nærings- fritids-, eller friluftsområder. I Drammen er det også fire kategorier atkomstvei:

  • A 1: offentlig vei, betjener 15 eller flere boenheter, ÅDT > 500
  • A 2: offentlig vei, betjener 15 eller flere boenheter, ÅDT 250-500
  • A 3: offentlig vei, betjener 15 eller flere boenheter, ÅDT < 250
  • A 4: privat vei, betjener (normalt) færre enn boenheter

Gang- og sykkelvei

Gang- og sykkelveier omfatter ulike anlegg for gående og sykkeltrafikk; enten sammen i "gang- og sykkevei" eller atskilt i egne anlegg i "sykkelvei med fortau". Disse beskrives i 1.2.6 Sykkelanlegg.

Turveier: i motsetning til de andre veiene ovenfor som reguleres til "Samferdselsformål", så er "Turvei" et underformål til arealformålet "Grønnstruktur". Turvei er typisk grusede eller asfalterte veier i park eller friluftsområder e.l. "Tursti" er en mindre utgave av "turvei"; begge omtales også i Parknormen.

Samletabellen på neste side gir oversikt over minimumskrav til utforming og opparbeidelse av de ulike veitypene i Drammen. Disse kravene vil utdypes i de påfølgende avsnitt.

Krav til gang- og sykkelanlegg omtales som nevnt i 1.2.6 Sykkelanlegg.

1.2.3 Tverrsnitt (veibredder) for ulike veityper

I tverrsnittene nedenfor brukes følgende forkortelser:
F = Fortau
R = Rennebunn (3 x smågatestein: unntatt i Mjøndalen sentrum = asfalt)
S = Skulder (Gruset mot åpent sideareal, asfaltert mot kantstein/fortau)
V = Vedlikeholdsareal (Snøopplag mv.) se 1.2.7

Disse skal legges til grunn i planlegging (regulering) og gjennomføring (prosjektering) i nye samferdselsanlegg. I byggesaksbehandling kommer de kun til anvendelse i uregulerte områder (da krav i reguleringsplan overstyrer denne normen)

Samlevei S1

For S1 skiller man mellom:

  • S1A – Kapasitetssterk samlevei (utenom sentrum)
  • S1B – Kapasitetssterk bussgate i sentrum (med mange bussruter/stor hyppighet)

I bygater med mindre busstrafikk legges S4 til grunn.

Illustrasjon som viser målsatt vegbredder
Kapasitetssterk samlevei (utenom sentrum).
Illustrasjon viser målsatt vegbredde
Kapasitetssterk bussgate i sentrum (med mange bussruter/stor hyppighet).

Samlevei S2

Buss/Næring/Skole og Barnehage (utenom sentrum) S2 er lik A1 i bredde, men har andre krav til oppbygning av underlag.

Illustrasjon som viser vegbredder
Smalevei S2 Buss/Næring/Skole og barnehage (utenom sentrum)

Samlevei S3

Buss/Næring (utenom sentrum). S3 er lik S4 (med kantparkering) i bredde, men har asfaltert skulder i stedet for rennebunn.

Illustrasjon med målsatt vegbaner for Buss/Næring (utenom sentrum).
Buss/Næring (utenom sentrum).

Samlevei S4

Bygate med tosidig fortau (sentrumsområder)
For S4 skiller man mellom:

  • A - Bygater MED kantparkering (enten én- eller tosidig). Veibredde skal være 6,5m.
  • B - Bygater UTEN kantparkering. Veibredde skal være 6,2m. Dette tillater busstrafikk.
  • C - Bygater UTEN kantparkering. Veibredde kan snevres ned til 5,5m*. Dette tillater ikke busstrafikk

*Gater som kommunen vurderer som "historiske" er unntatt kravene ovenfor. De skal utformes og opparbeides etter kommunens vurderinger og råd fra antikvarisk myndighet.

Illustrasjonen viser målsatt bygater med kantparkering (enten én- eller tosidig). Veibredde skal være 6,5m.
Illustrasjon: S4A - Bygater MED kantparkering (enten én- eller tosidig). Veibredde skal være 6,5m.
Illustrasjonene viser målsatt bygater UTEN kantparkering. Veibredde skal være 6,2m. Dette tillater busstrafikk.
Illustrasjon: S4B - Bygater UTEN kantparkering. Veibredde skal være 6,2m. Dette tillater busstrafikk.
Illustrasjonen viser målsatt bygater UTEN kantparkering. Veibredde kan snevres ned til 5,5m. Dette tillater ikke busstrafikk.
Illustrasjon: S4C - Bygater UTEN kantparkering. Veibredde kan snevres ned til 5,5m. Dette tillater ikke busstrafikk.

S4 C er en unntakstilstand for gater der avstand mellom veggliv er smalt og det er vanskelig å få til fortausbredder på 2,5m.

Da skal fortausbredder prioriteres framfor veibredder. Fortau bør da ha en minstebredde på 2,2m for å kunne brøytes.

Atkomstvei A1

Atkomstvei med ÅDT > 500.
A1 er lik S2 i bredde, men har andre krav til oppbygning av underlag.

Illustrasjon med målsatt atkomstvei med ÅDT > 500
Illustrasjon: Atkomstvei med ÅDT > 500

Atkomstvei A2

Atkomstvei med ÅDT 250 – 500.

Illustrasjon viser målsatt atkomstvei med ÅDT 250 – 500
Illustrasjon: Atkomstvei med ÅDT 250 – 500

Atkomstvei A3

Atkomstvei med ÅDT < 250.

Illustrasjonen viser målsatt atkomstvei med ÅDT < 250
Illustrasjon: Atkomstvei med ÅDT < 250

Atkomstvei A4

Privat vei (betjener normalt færre en 15 boenheter).
Kommunen kan gi fritak fra krav om asfaltert kjørebane.

Allégate

Trerekker foredler våre gater og byrom, trekker til seg CO2, renser luft for partikler mv. Det er et mål å bevare samt å plante nye trær langs samferdselsanlegg. Dette inngår som et ledd i mål om byutvikling med høye krav til kvalitet og estetikk.

Rabatter til trerekke må ha minst 2m bredde

Illustrasjonen viser målsatt allégate.
Illustrasjon: Allégate

1.2.4 Fortau

Fortau skal anlegges langs veier og gater som tjener som atkomstvei til 50 eller flere boenheter.
Fortau skal minimum være 2,5 meter. Dette omfatter bredde på kantstein, men ikke skulder.
For øvrig vises det til Statens vegvesens håndbok N100.
Ved nyanleggelse eller oppgradering av fortau på strekning skal fortauskantsteinen trekkes rundt nærmeste hjørne/kurve dersom fortauet ender ved et kryss.

Fortau skal ha gruset skulder mot vedlikeholdsareal. Skulder mot kjørebane inngår i veibane, denne skal være asfaltert. I bygater skal skulder opparbeides som rennebunn i brostein (unntatt i Mjøndalen sentrum hvor skulder skal være asfaltert).

Illustrasjonen viser målsatt snitt av fortau og kantparkering langs vei (og sentrumsgater i Mjøndalen)
Illustrasjon: Snittet viser fortau og kantparkering langs vei (og sentrumsgater i Mjøndalen)

1.2.5 Turveier

Turveier en av fire typer kommunalt klassifiserte veier, og har to slag:

  • T1 - Turvei - normalkrav
  • T2 - Tursti: - unntaksløsning, kan tillates der det er plassmangel eller andre forhold tilsier slik løsning

For oppbygning av turveier, turstier (og grusede plasser) se 2.6.2.2 «Dimensjonering av vei med bituminøst dekke og turveier mv. med grusdekke». Turveiene skal ha tverrsnitt som vist nedenfor:

Turvei T1

Illustrasjonen viser målsatt turvei med normalkrav.
Illustrasjon: Turvei - normalkrav.

Turvei har normalt gruset overflate, men kan også tillates asfaltert.

Både grusede og asfalterte turveier opparbeides slik at de kan brøytes.
Gruset skulder (S) = 0,25 m mot vedlikeholdsareal på begge sider av turveien.

Tursti T2

Illustrasjonen viser målsatt tursti: - unntaksløsning, kan tillates der det er plassmangel eller andre forhold tilsier slik løsning.
Illustrasjon: Tursti: - unntaksløsning, kan tillates der det er plassmangel eller andre forhold tilsier slik løsning.

Turstier kan tillates som løsning der det er plassmangel eller andre forhold tilsier det. Turstier skal normalt ha en bredde på 1,5 til 2,0 m.

Gruset skulder utgår som krav.
Vedlikeholdsareal skal normalt være 0,5m brede.
Turstier brøytes normal ikke.

Ved plassmangel kan det tillates noe mindre bredder på vedlikeholdsareal for å oppnå tilfredsstillende bredde på turstien.

1.2.6 Sykkelanlegg

Det skal være trafikksikkert å sykle i Drammen. Det skal derfor bygges anlegg som er trafikksikre å sykle i. Samtidig skal trygghetsfølelsen være så god at foreldre tør å la barna sine sykle til skolen, og at usikre og nye syklister ikke føler seg utrygge. Det kan innebære at det i noen tilfeller kan være bedre å bygge et separat anlegg til tross for at kriteriene for eksempelvis blandet trafikk vurderes som godt nok trafikksikkerhetsmessig.

Sykkelnettet er definert gjennom Sykkelplan for Drammen kommune. Kartet over nettet finnes her. På innholdsfanen finnes informasjon om dagens anlegg og foreslått kommende anlegg på strekningene.

1.2.6.1 Rødmerking av separate sykkelanlegg

Alle separate anlegg skal være rødmerket. Ønsket metode er rød asfalt, men andre metoder kan vurderes dersom driftskostnaden er lav. Oppmerking av midlertidig art vurderes separat.

Ved arbeider som gir brudd på eksisterende rødmerking skal det benyttes rød maling eller epoxy i fasen ferm til ny rød asfalt/rødt dekke blir lagt. Ønsket farge er RAL 3013.

1.2.6.2 Valg av type sykkelanlegg

Valg av sykkelanlegg avhenger av mange faktorer. Det kan nevnes blant annet forventet mengde gang- og sykkeltrafikk, øvrig trafikkmengde, tungtrafikk, fartsgrense, avstand mellom kryss, tilliggende anlegg, trafikksikkerhet, trygghetsfølelse og graden av bebyggelse i et område.

Valg av anlegg vurderes i hvert tilfelle med utgangspunkt i ovenfor nevnte faktorer samt:

  • laget «fremtidsplan» i sykkelkartet i Drammen kommunes sykkelplan.
  • Statens vegvesens sykkelhåndbok V122.
  • Oslostandarden for sykkeltilrettelegging 12, som er varianter av løsningene beskrevet i Statens vegvesens sykkelhåndbok V122.
  • Tilliggende anlegg i hver ende og i parallelle sykkelruter.
  • Forventet sykkeltrafikk på sikt.

Førende prinsipper:

  • For hovedrutene skal prinsippet om eget anlegg for syklende legges til grunn.
  • Enkeltstrekninger skal vurderes opp mot en helhetlig lenke i et langsiktig perspektiv.
  • Hyppige systemskifter skal unngås.

En hurtigveileder for valg av standard i sykkelnettet vises i figur 1.2 og 1.3. Denne kan legges til grunn ved valg av anlegg:

Illustrasjonen viser en hurtigveileder for valg av standard i sykkelnettet ved toveiskjørt gate
En hurtigveileder for valg av standard i sykkelnettet ved toveiskjørt gate.
Illustrasjon viser hurtigveileder for valg av standard på sykkelveinettet på enveisregulert gate
Illustrasjon: Hurtigveileder for valg av standard på sykkelveinettet* på enveisregulert gate

*Basert på standardvurderingsmetode fra Spacescape/Oslo kommune 2014 samt sykkelhåndboka/vegnormalen.

1.2.6.3 Bredde på anlegg

I Drammen legges følgende minimumsmål til grunn for bredder på de ulike sykkelanleggene:

Syklende

Mindre enn 15 syklende per makstime 15-300 syklende per makstime 300-1500 syklende per makstime Mer enn 1500 syklende per makstime
Gang- og sykkelvei 3,0 m Gang- og sykkelvei 3,0 m Sykkelvei: 3,0m
Fortau: 2,0m +
Sykkelvei: 4,0m
Fortau: 2,0m +

Gående

Mindre enn 15 gående per makstime 15-100 gående per makstime 100-200 gående per makstime Mer enn 200 gående per makstime
Gang- og sykkelvei 3,0 m Sykkelvei: 3,0m
Fortau: 2,5m
Sykkelvei: 3,0m
Fortau: 2,5m
Sykkelvei: 3,0m
Fortau: 2,5m

De ulike typer anlegg utdypes i påfølgende oversikt over tverrsnitt.

1.2.6.4 Tverrsnitt for ulike typer anlegg i hovednettet for sykkel

Gang- og sykkelvei

  • Gang- og sykkelvei brukes som utgangspunkt kun utenfor tettbygd strøk der man kan forvente få gående og syklende, og konfliktnivået mellom disser er lavt.
  • Minimum asfaltert bredde er 3,0 meter, uten skuldre.
  • Dersom det tillates kjøring på gang- og sykkelvei så må asfaltert bredde være på minimum 3,5 meter. Kjøring på gang- og sykkelvei tillates kun normalt der den betjener inntil 10 boenheter, jf. N300, Del 3. (Dersom flere boenheter så kan ikke strekning skiltes som 522 Gang- og sykkelvei)
  • Krav til minstebredder på rabatt mellom gang- og sykkelvei og vei følger av figur 1.5. Rabatt kan tillates erstattet med rekkverk eller annet tiltak dersom tilgjengelig bredde ikke er tilstrekkelig.
Fartsgrense vei (km/t) Min. avstand mellom veikant og gang- og/eller sykkelveikant
30 og 40 0,5 meter
50 og 60 1,5 meter
70 og 80 3,0 meter

For gang- og sykkelvei skiller man mellom:

  • A - Frittliggende (ikke langs vei men i friområder, parker mv.)
  • B - Langs vei - med "bred" rabatt
  • C - Langs vei – med "smal" rabatt
Illustrasjon som viser Frittliggende, ikke langs vei men i friområder, parker
Illustrasjon: Gang- og sykkelvei A - Frittliggende (ikke langs vei men i friområder, parker mv.).
Illustrasjon som viser gang- og sykkelvei langs vei, med "bred" rabatt
Illustrasjon: Gang- og sykkelvei B - Langs vei - med "bred" rabatt
Illustrasjonen viser Gang- og sykkelvei langs vei – med "smal" rabatt.
Illustrasjon: Gang- og sykkelvei C - Langs vei – med "smal" rabatt.

Smal rabatt kan opparbeides med smågatestein mellom tosidig smal grå granittkantstein.

Sykkelvei med fortau

  • Sykkelvei med fortau brukes i tettbygd strøk der det er god avstand mellom kryssene.
  • Sykkelvei med fortau bør anlegges der det er mange gående og/eller syklende.
  • Sykkelvei med fortau skal ha asfaltert bredde 3,0-5,0 m på sykkelvei 2,0-5,0 meter på fortau.
  • Sykkelveien skal være rød og ha gul midtstripe.
  • Sykkelvei skilles fra fortau med skrå skillestein som vist i 2.8.1.2 og «Figur 2.28 - Eksempel på delestein mellom sykkelfelt og fortau/gangsone».
    • Ved fortau med bredde 2,5 m eller mer skal det være en høydeforskjell på 2-4 cm mellom sykkelveien og fortauet. Avfaset kantstein foretrekkes. Ved fortau smalere enn 2,5 meter bør det ikke være høydeforskjell, slik at vinterdriften blir enklest mulig.
  • Det bør være vedlikeholdsareal/rabatt mellom sykkelvei og kjørevei for å muliggjøre snøopplag.
Illustrasjonen viser minstebredde for fortau = 2,0m og sykkelvei 3,0m.
Illustrasjon: Minstebredde for fortau = 2,0m og sykkelvei 3,0m.
Illustrasjon viser største bredder for fortau =2,5m og sykkelvei 5,0 m.
Illustrasjon: Største bredder for fortau =2,5m og sykkelvei 5,0 m.

Sykkelvei skilles fra fortau med skrå skillestein som vist i 2.8.1.2 og «Figur 2.28 - Eksempel på delestein mellom sykkelfelt og fortau/gangsone».

Sykkelfelt

  • Sykkelfelt skal være røde
  • Sykkelfelt kan anlegges innenfor tettbygd strøk i gater med fartsgrense 50 km/t eller lavere der avstanden mellom kryss er mindre enn 150 m.
  • Sykkelfelt anbefales i gater der ÅDT er større enn 2000 og fartsgrensen er 30 eller 40 km/t.
  • Bredden på sykkelfelt bør være minimum 1,8 meter. Bredden på sykkelfeltet skal vurderes opp mot øvrig trafikk på stedet, samt andre eventuelle lokale forhold. Kommunen kan unntaksvis tillate mindre bredde ved plassmangel.
Illustrasjonen viser sykkelfelt i bygate – med rennebunn mot kjørefelt.
Illustrasjon: Sykkelfelt i bygate – med rennebunn mot kjørefelt.
Illustrasjonen viser sykkelfelt med oppmerking med 0,2 meter mot kjørefelt.
Illustrasjon: Sykkelfelt med oppmerking (0,2m) mot kjørefelt.

Enveiskjørt sykkelvei (opphøyd sykkelfelt)

Enveiskjørt sykkelvei er et "sykkelfelt" som er opphøyd fra kjørebanen. Utforming må avklares med kommunen.

Sykkelgate/sykkelprioritert gate

Vegdirektoratet har utarbeidet forslag til krav i N100 Veg- og gateutforming for sykkelprioritert gate som skal erstatte 2.4.1 Sykkelgate. Det henvises til gjeldende krav. Videre utforming må avklares med kommunen.

Blandet trafikk

Ved sykling i blandet trafikk er det ikke laget spesielle anlegg for syklende. Her kjører syklende sammen med annen motorisert ferdsel.

  • Sykling i blandet trafikk kan benyttes der fartsgrensen er 30km/t og ÅDT under 4000.
  • Løsningen er uegnet i kombinasjon med hyppig kollektivtrafikk og tungtrafikk.

1.2.7 Vedlikeholdsareal (snøopplag)

Vedlikeholdsareal er sideareal til begge veikanter. Dette gjelder alle vegtyper (også sykkel- og turveier). Arealet nyttes som grøft- og dreneringsareal og til snøopplag. Drammen er delt inn i 2 klimasoner med grunnlag i ulike snømengder. Soneinndelingen følger omtrent høydekurve 100. For ulike veibredder kreves vedlikeholdsareal (med tillegg for fjellskjæring) som vist i tabellen under.

Veibredde (inkludert skulder) Mindre enn 5 meter 5-9 meter Over 9 meter
Klimasone 1 1,25 meter 1,5 meter 1,75 meter
Fjellskjeæring 2-4 meter 1,75 meter 2 meter 2,25 meter
Fjellskjeæring over 4 meter 2,25 meter 2,5 meter 2,75 meter
Klimasone 2 1,75 meter 2 meter 2,25 meter
Fjellskjeæring 2-4 meter 2,25 meter 2,5 meter 2,75 meter
Fjellskjeæring over 4 meter 2,75 meter 3 meter 3,25 meter

For samferdselsanlegg i tettbebyggelse så kan det gjøres unntak fra krav til vedlikeholdsareal der særlige grunner foreligger (plassmangel e.l.). Dette må avklares med vegmyndighet.

Hekker kan tillates i vedlikeholdsareal inntil 0,5m fra eiendomsgrense til veg, jf. grannelova.

Kart som viser snøsoner i Drammen kommune
Kart: Snøsonekart for Drammen kommune.