Ved regulering av veier skal Drammen kommune tidlig i planprosessen avklare valg av veitype og andre veitekniske forhold.
Vei som skal betjene 15 eller flere boenheter (hovedsakelig frittliggende/konsentrert småhusbebyggelse), skal som hovedregel reguleres og bygges som offentlig vei, jf. 1.2.2.
Det er avgjørende at veier som reguleres til offentlig formål får krav om opparbeidelse i tråd med riktig veitype (jf. 1.2.2) dersom kommunen skal overta drift og vedlikehold. Dersom den bygges med lavere standard enn veitypens krav så vil kommunen ikke kunne overta denne veien, jf. 1.6.
Dersom vei regulert som privat i fremtiden skal kunne søkes overdratt til Drammen kommune for fremtidig drift og vedlikehold så må denne bygges i tråd med kommunal klassifisering.
I regulering av vei skal alltid tilleggsareal til veibane (fortau, grøft, skjæring/fylling kurveutvidelse, frisikt, rekkverksrom, vedlikeholdsareal mv) inngå. Det vil si at minste reguleringsbredde for samferdselsformål (vei, fortau, gang- og sykkelvei, annen veigrunn mv.) skal settes som vist i eksempelet nedenfor.
Samferdselsanlegg kan dekkes i sin helhet med arealformålet "Veg" (sosi 2010) eller detaljeres etter behov i underformål som kjøreveg (2011), fortau (2012), gang- og sykkelveg (2015), annen veggrunn (2019) mv.
Dersom vei får utslag i skjæringer eller fyllinger vil dette medføre en reguleringsbredde større enn minstekravet i tabell 2.2. Reguleringsbredden settes da minst 1 m utenfor topp jordskjæring/bunn fylling og minimum 2 m utenfor skjæringstopp fjell (se figurene under) Ved fjellskjæringer skal helning være 10:1 og nødvendige fanggrøfter må ivaretas. Ved fyllinger som tilsier krav til rekkverk må areal til dette avsettes, minimum 0,7 m. Dette arealet kan inngå i "Vei" eller underformål som "Annen veigrunn grønt" eller "Annen veigrunn teknisk". Krav til støttemur gis i punkt 1.7.7 – Støttemurer.
Når mur inngår i veianlegg skal regulert arealformålsgrense i utgangspunktet settes minst 1 m utenfor topp/ bunn mur. Hvilket arealformål muren skal inngå i avhenger av dens funksjon. Det er da to mulige løsninger:
Med turproduksjon menes summen av turer inn og ut av et bestemt område. For bilturer i et område vil derfor gjennomsnittlig turproduksjon pr. døgn være det samme som årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT er det totale antall kjøretøy, i begge retninger, som passerer et snitt.
Anbefalte verdier (med variasjonsområde) knyttet til ulike typer virksomhet, er gjengitt i figur 1.13 både for personturer og bilturer. Figuren viser store variasjonsområder og det advares mot å bruke de anbefalte gjennomsnittsverdier ukritisk til dimensjonering av veisystem. Fra erfaring ligger turproduksjon fra boligbebyggelse i Drammen i det øvre del av variasjonsområdet.
For industri, handel og kontor er tallene svært avhengig av bransje. Et viktig faktor for høy eller lav bilturproduksjon, er om virksomheten er publikumsrettet hvor trafikken fra kundene dominerer, eller om de ansattes trafikk samt godstransport dominerer, f.eks. produksjonsindustri.
| Arealbruk | Enhet |
Type | Verdi | Variasjonsområde |
|---|---|---|---|---|
| Bolig |
Per bolig | Bilturer | 3,5 | 2,5-6 |
| Personturer | 9 | 7-12 | ||
| Per person |
Bilturer | 1 | 0,5-1,5 | |
| Personturer | 3 | 2-4 | ||
| Industri Fabrikk Lager/verksted Engros |
Per ansatt |
Bilturer | 2,5 | 1,5-5 |
| Personturer | 4 | 3-8 | ||
| Per 100 m2 |
Bilturer | 3,5 | 2-6 | |
| Personturer | 6 | 4-10 | ||
| Handel Butikk/kiosk Apotek Frisør |
Per ansatt |
Bilturer | 25 | 10-45 |
| Personturer | 50 | 20-80 | ||
| Per 100 m2 |
Bilturer | 45 | 15-105 | |
| Personturer | 90 | 30-150 | ||
| Kontor Bank Lege Off. og privat kontor |
Per ansatt |
Bilturer | 2,5 | 2-4 |
| Personturer | 4 | 2-6 | ||
| Per 100 m2 |
Bilturer | 8 | 6-12 | |
| Personturer | 12 | 6-20 |
* Turproduksjon er summen av turer ut av og inn til et område. Persontur er reise utført av enkeltpersoner, uavhengig av reisemåte. Bilturer er reise utført med bil. Der det er stort avvik mellom beregnet turproduksjon ut fra ansatte vs. per 100 m2 så skal kommunen avklare riktig nivå/mengde.
