1.7 Andre særskilte temaer

Publisert: 14.12.2022 13.22.33 Sist endret: 14.12.2022 14.08.51

Snarvei

1.7.1 Gateutforming

1.7.1.1 Avkuttede hjørner i sentrumsområder/kvartalsstruktur

I gatekryss i kvartalsstruktur skal bygninger ha avskårne hjørner med side på minimum 3 meter. Denne avkortningen av bygningshjørnene ved gatekryss er for å ivareta siktforhold i krysset og for å bevare sentrumsbebyggelsens historiske særtrekk.

Bestemmelsen om avskårne bygningshjørner i sentrum samt det geografiske virkeområde for kravet, er hjemlet i Kommunedelplan Sentrum, vedtatt 30.05.2006.

1.7.1.2 "Drammenskryss"

«Drammenskrysset», som vist i vedlegg 1, har som hensikt å gi et urbant og stramt design i gatekrysset samtidig som det har gatebredde til å kunne avvikle framkommelighet og svingekurver for varebiler og lastebiler i sentrum. Det er primært i kryss mellom sentrumsgater der fartsnivået er lavt at Drammenskrysset kan vurderes som et kryssalternativ. Ved anleggelse av Drammenskryss skal det vurderes om det samtidig er behov for signalregulering.

Bilde viser eksempel på Drammenskryss i St. Olavs gate
Drammenskryss i St. Olavs gate.

Drammenskrysset skal ivareta krav til universell utforming. Arealet som benyttes til gangferdsel gjennom krysset skal ha rullevennlig dekke. Dette setter detaljerte krav til materialbruk og utforming slik det er vist i prinsippskissen.

Drammenskrysset markerer gjennom sitt design hvor det kan være parkering og hvor det ikke skal parkeres. Designet er også med på å definere sykkelfelt dersom gaten har det. Drammenskrysset definerer også kjørefeltene inn mot krysset.

1.7.1.3 Gangfelt

Innenfor kvartalsstruktur skal det i kryss normalt anlegges gangfelt over alle kryssets armer. Gangfeltene plasseres da i forlengelse av fortauene slik at framkommeligheten for de gående blir god. Gangfeltene skal være universelt utformet. Eventuell rennebunn skal settes flatt gjennom gangfeltet. Fortauets kantsteinshøyde ved gangfelt skal være 2 cm.

Mange ulykker med myke trafikanter skjer i gangfelt. Sikkerheten ved anleggelse av- og utforming av gangfelt må derfor vurderes godt. Det vises spesielt til Statens vegvesens håndbok V127 Gangfeltkriterier, V129 Universell utforming av veger og gater og V721 Risikovurderinger i vegtrafikken, kap. 5) Risikovurderinger av krysningspunkter for gående og syklende i byer og tettsteder.

Intensivbelysning av gangfelt er beskrevet i gatenormens del 3 – veibelysning.

Opphøyde gangfelt er i første rekke et tiltak for fotgjengere, kun i annen rekke for allmenn fartsdemping, jf.1.7.2.2.

Illustrasjonen viser prinsipp for plassering av fotgjengerfelt / tilrettelagt kryssingssted.
Illustrasjon: Prinsipp for plassering av fotgjengerfelt / tilrettelagt kryssingssted.

1.7.1.4 Tilrettelagt krysningssted

Hvis gangfeltkriteriene ikke er oppfylt (Statens vegvesens håndbok V127 - Gangfeltkriterier), kan det anlegges et tilrettelagt kryssingssted. Det betyr at det legges til rette for sikker kryssing og god framkommelighet, men gangfelt merkes ikke opp og det skiltes ikke. I motsetning til i gangfelt, har gående ingen rettigheter ved tilrettelagt krysningssted, men utover dette utformes og sikres kryssingsstedet på samme måte som et gangfelt.

Tilrettelagt kryssingssted med eventuelt gangfelt, plasseres som forlengelse av fortau der kantsteinskurven starter/slutter, ref. figur B.7.5.

1.7.2 Fartsdempende tiltak

1.7.2.1 Krav til utforming av gater som minsker behov for fartsdempende tiltak

Ved etablering av nye boliggater skal gaten og dens geometri utformes på en trafikksikker måte som bygger opp under/sikrer prosjektert fartsgrense. Fartsgrense skal være avklart med kommunen. Før ferdigstillelse (herunder siste lag med asfalt legges) skal det gjennomføres en fartsmåling i gaten. Dersom 85%-fraktilen av bilene har målt hastighet høyere enn 5 km/t over skiltet fartsgrense må det opparbeides fartsdempende tiltak etter avklaring med Drammen kommune. Se også Statens vegvesens håndbok V128 Fartsdempende tiltak.

1.7.2.2 Fartshumper

Fartshumper skal normalt utformes som modifisert sirkelhump. I gater som er busstrasé skal det benyttes modifisert sirkelhump for 40 km/t selv om fartsgrensen kan være 30 km/t. Nye humper skal merkes opp. Fartshumpene skal normalt ha samme bredde som veiens asfaltdekke, og tverrendene på fartshumpene skal skrå 45 grader.

I gater med fortau og kantstein med rennebunn, skal fartshump (som ikke er gangfelt) avsluttes minimum 15 cm fra kantstein dersom det ikke kan legges sluk. Dette er for å unngå opphoping av avfall og ansamling av vann.

1.7.2.3 Opphøyde gangfelt

Opphøyde gangfelt er trafikksikkerhetstiltak for fotgjengere. De skal kun anlegges etter kriterier for gangfelt og kan ikke benyttes kun som fartsdempende tiltak. Opphøyde gangfelt og opphøyde kryss legges tett mot kantstein. Det må da anlegges anlegg for overvann (sluk e.l.) i rennebunn oppstrøms. Se tegningsvedlegg for detalj av gangfelt - rennebunn.

1.7.2.4 Fartsdempende tiltak i sentrumsområder

Av estetetiske og byggmessige årsaker er det vanskelig å legge fartshumper i sentrumsgater/ kvartalsstruktur da disse har både kantstein og rennebunn. Unntaksvis kan det, der det er et trafikksikkerhetsmessig stort behov, vurderes anlagt opphøyde gangfelt. Opphøyede gangfelt krever universell utforming og vil i de fleste tilfeller kreve opparbeidelse av anlegg for å håndtere overvann.

Kartutsnittene nedenfor viser avgrensning av sentrumsområder hvor det ikke anlegges fartshumper:

Bragernes

Kartet viser avgrensning av sentrumsområder hvor det ikke anlegges fartshumper på Bragernes.
Kart: Avgrensning av sentrumsområder på Bragernes hvor det ikke anlegges fartshumper

Strømsø

Kartet viser avgrensning av sentrumsområder hvor det ikke anlegges fartshumper på Strømsø
Kart: Avgrensning av sentrumsområder på Strømsø hvor det ikke anlegges fartshumper.

Mjøndalen

Kartet Kart: Avgrensning av sentrumsområder i Mjøndalen hvor det ikke anlegges fartshumper.
Kart: Avgrensning av sentrumsområder i Mjøndalen hvor det ikke anlegges fartshumper.

Svelvik

Storgaten fra kryss med Tømmeråsveien (i sør) til bebyggelsens slutt ved Svelvikveien (i nord).

1.7.3 Bussholdeplass/kantstopp

Bussholdeplasser skal anlegges og utformes etter de prinsipper som framkommer av Statens vegvesens håndbok V123 Kollektivhåndboka.

Der holdeplasser anlegges i gater med rennebunn, bør rennebunnen legges flatt gjennom hele bussholdeplassen. Alternativt kan rennebunnen opphøre før og etter holdeplassen. I alle situasjoner der rennebunnen endrer form eller funksjon ved bussholdeplass skal overvannshåndteringen utredes og ivaretas.

Bussholdeplasser skal primært utformes slik at leddbuss kan benytte holdeplassen. For kantsteinsutforming på bussholdeplass henvises det til gatenormens del 2 – kap. 2.8.1 – Kanststein.

1.7.4 Snuplasser

Blindveier må av hensyn til trafikk og vedlikehold utføres med snuplass. Snuplasser dimensjoneres for manøvrering med begrenset grad av frihet. Kjøretøyet vil ved en del løsninger måtte rygge på snuplasser.

Enkeltavkjørsler skal ikke legges i snuplasser med mindre Drammen kommune v/veimyndighet (SVP) har godkjent en slik løsning.

Utenfor kjørebanen må det være plass for kjøretøyets overheng og plog for brøytebil, noe det må tas hensyn til ved stolpeplassering o.l. Det skal reserveres plass for skulder og snøopplag utenfor snuplasser. Areal til skulder er 0,5 m (0,25 m mot kantstein). Areal til snøopplag er avhengig av veibredde og klimasone (se figur B.4.3). Eksempelvis vil anleggelse av snuplass for lastebil over kote 100 ha diameter (12,0+0,5+2,0) m x 2=29m. Utførelse er vist på figurene 1.34-36.

Snuplass for typekjøretøy L og VT
Type kjøretøy D R1 R2
Lastebil (L) 24,0 meter 20,0 meter 20,0 meter
Vogntog* (VT) 25,0 meter 40,0 meter 40,0 meter
Illustrasjonen viser snuplass for typekjøretøy L og VT.
Illustrasjon: Snuplass for typekjøretøy L og VT.

* Gjelder også for buss.

Snusløyfe
Type kjøretøy A* B L Ry Ri
Personbil (P) 3,0 meter 4,0 meter 21,0 meter 7,0 meter 3,0 meter
Liten lastebil (LL) 4,0 meter 5,0 meter 30,0 meter 10,0 meter 5,0 meter
Lastebil (L) 4,0 meter 6,0 meter 39,0 meter 13,0 meter 7,0 meter
Vogntog** (VT) 4,0 meter  7,0 meter 42,0 meter 14,0 meter 7,0 meter
Illustrasjonen viser en snusløyfe
Illustrasjon: Snusløyfe

* Minste kjørebanebredde
** Gjelder også for buss

Snuhammer
Type kjøretøy A* B C R1 R2
Personbil (P) 3,0 meter 7,0 meter 7,0 meter 5,0 meter 5,0 meter
Liten lastebil (LL) 4,0 meter 11,0 meter 11,0 meter 5,0 meter 8,0 meter
Lastebil (L) 4,0 meter 15,0 meter 18,0 meter 10,0 meter 10,0 meter
Illustrasjonen viser en  snuhammer
Illustrasjon: Snuhammer

* Minste kjørebanebredde

Snuhammer tillates IKKE benyttet ved dimensjonering for vogntog eller buss.

1.7.5 Renovasjon

Renovasjon skal normalt løses på egen grunn. Avfallsdunker og andre typer avfallsanlegg samt kjøretøy som henter avfall skal ikke kommer i konflikt med framkommelighet eller sikkerhet for trafikanter.
Rygging over fortau skal unngås.

Det skal ikke anlegges nedsenket kantstein på fortau ved private avfallsrom/avfallsarealer ut mot gaten, med mindre fortauskanten er trillebane for beholdere med hjul.

Plassering av nedgravde avfallsløsninger:

  • Nedgravde løsninger, håndtering av avfall, samt henting og tømming skal løses på egen grunn.
  • Tiltakshaveren må innhente de nødvendige tillatelsene fra kommunen eller privat veimyndighet (SVP) med hensyn til arealdisponering, graving og oppstilling i gate. Eventuell plassering i det offentlige rom må godkjennes, og skal anvises av kommunen.
  • Containere skal ikke plasseres slik at disse ved henting/tømming må løftes over fortau/gangvei.
  • Rygging over fortau skal normalt unngås.
  • Unntak kan tillates i sentrumsbebyggelse (av estetiske eller arealmessige hensyn), samt i bebyggede områder hvor slik løsning blir uforholdsmessig vanskelig.
    • I tillatte unntakstilfeller skal løsninger bygges som vist nedenfor i alt. 1, 2 og 3.
    • Vilkår for å tillate slike løsninger er at trafikksikkerhet for myke trafikanter ivaretas.
    • Dersom tømming skjer over fortau må berørt del av fortauet midlertidig sperres av mens tømming utføres.

Risiko og sikring:

  • Ved plassering av nedgravde avfallsløsninger må det tas hensyn til farer/risiko/ problemsituasjoner som kan oppstå ved tømming. For eksempel tilkomst for innsamlingsbil, kranens svingradius, blokkering av fortau/fare for fotgjengere og utkjøring fra parkeringsanlegg.
  • Anlegg og utstyr må sikres mot påkjøring og utformes slik at parkerte biler ikke blir til hinder.
  • Omgivelsene skal være utformet slik at overflatevann ikke ledes inn mot anlegg.
  • I særlige tilfeller kan kommunen kreve at det utarbeides en risikovurdering før det gis tillatelse til bruk av nedgravde avfallsløsningene.

For øvrig vises det til Statens vegvesens veiledning V126 Byen og varetransporten samt RFDs retningslinjer for renovasjonsløsninger.

Eksempel på godkjente løsninger:

Illustrasjonen viser alternativ 1: Nedgravd løsning innenfor fortau – tømming fra privat grunn.
Illustrasjon: Alt. 1: Nedgravd løsning innenfor fortau – tømming fra privat grunn.

Renovasjonsbilen kjører ut av vei og innenfor fortau. Området må dimensjoneres ut fra antall containere og sporing for Lastebil.

Illustrasjonen alternativ 2: Nedgravd løsning innenfor fortau – tømming fra offentlig gategrunn.
Illustrasjon: Alt. 2: Nedgravd løsning innenfor fortau – tømming fra offentlig gategrunn.

Renovasjonsbilen står i kjørebanen og løfter containere over fortauet. Denne løsningen forutsetter at fortauet sperres og at det er alternativ ganglinje innenfor containere på privat grunn. Min. bredde ganglinje er 2,5 m. Området må dimensjoneres ut fra antall containere.

Illustrasjon viser alternativ 3 innvendig / overbygget avfallsrom.
Illustrasjon: Alt. 3, Innvendig / overbygget avfallsrom.

Renovasjonsbilen står i kjørebanen, og avfallsbeholdere av plast på hjul trilles fra avfallsrom og over fortauet. Området må dimensjoneres ut fra behov.

Det kan unntaksvis tillates rygging inn i avkjørsel for å betjene nedgravd renovasjonsløsning. Dette må avklares med vegmyndighet. Slikt unntak kan kun vurderes i veg/gate med lav ÅDT, liten gang- og sykkeltrafikk og forutsetter bl.a. at renovasjonsbil ikke hinder ferdsel langs veg/fortau mv.

1.7.6 Bylogistikk

1.7.6.1 Pakkeautomater

Utplassering av pakkeautomater skal opparbeides med trafikksikker løsning hvor krav til byggegrense og frisiktsone skal ivaretas.
Levering og henteløsninger for pakker/gods regnes som særlig trafikkskapende, med høy hente- og leveringshyppighet. Levering med lastebil eller stor varebil er påregnelig. Dette vil kreve tilstrekkelig manøvreringsareal for trafikksikker betjening.

Det tillates ikke pakkebokser langs/inntil veier med ÅDT over 1000 biler pr. døgn.

  • Der innretning plasseres langs/inntil vei (ÅDT <1000) skal dette ikke medføre rygging eller parkering som er til hinder for gående, syklende eller andre kjøretøy. Dette innebærer følgende:
    • det skal være snuplass eller snuhammer der innretningen er plassert i en blindvei
    • det skal være oppstillingsareal utenfor kjørefeltet (minimum 3 plasser) tilgjengelig i umiddelbar nærhet av innretningen for å unngå oppstilling til hinder for trafikksikkerhet, -flyt og sikt.
    • innretningen skal ikke plasseres ved krysningspunkt som fotgjengerovergang eller veikryss og hvor frisikten kan bli hindret som følge av parkerte biler.
  • Der innretning er plassert slik at den betjenes med avkjørsel til offentlig vei, skal friskt være (L1) tilsvarende kryss (se s. 1.4.2).
  • Det må i forbindelse med utplassering av pakkeautomat også være tilstrekkelig med biloppstillingsplass(er).
  • Plassering av pakkeautomater på offentlig veigrunn må avklares med veimyndigheten.

1.7.6.2 Varelevering

Bruk og drift av bygg, herunder varelevering, skal løses på egen grunn Fortau skal ikke beslaglegges. Rygging over fortau skal normalt unngås. I byggesak skal det dokumenteres hvordan disse kravene til varelevering skal løses. Det bør også vurderes i plansak. Med dokumentasjon menes det tilpasning til formålet i arealplanen, og dimensjoneringen på løsningen skal så godt som mulig passe for virksomheten bygget skal betjene.

1.7.7 Støttemurer

Støttemurer er i utgangspunktet søknadspliktige. Plikten kan bortfalle i henhold til regler i plan- og bygningsloven. Se kap. 1.3.2 – Fyllinger og utskjæringer og 2.2 - Fjellskjæringer.

Fra støttemurer som Drammen kommune har ansvaret for kreves det en minsteavstand på 2,0 m til andre byggverk, for at det skal være tilstrekkelig areal for å kunne foreta nødvendig drift og vedlikehold. Etter vurdering i de enkelte tilfelle kan denne avstanden måtte økes.

Støttemurer skal dimensjoneres i henhold til Statens vegvesens håndbøker V270 - Tørrmuring eller N400 - Bruprosjektering. Planene godkjennes av Drammen kommune.