3.4 Tekniske krav

Publisert: 16.12.2022 12:45:20 Sist endret: 16.12.2022 14:19:41

Snarvei

3.4.1 Styringssystemer, tilkoblingspunkt

Det er Drammen kommune som fastsetter valg av styringssystem og eventuelt tilkoblingspunkt til bestående veilysanlegg.

Kontroll med inn- og utkopling av veilysanlegg er viktig for strømforbruket. Lokal fotocelle eller ur vil normalt ikke godtas. Med styring menes som et minimum, at lyset slås av og på med styrekommandoer som kan være tidsstyrt eller kontrollert av fotoceller og luminansmeter. Med regulering menes at lysstyrken justeres opp eller ned avhengig av variasjonene i lysforholdene, trafikkforholdene, veidekkets refleksjonsnivå på grunn av tørr eller våt vei, snø eller andre forhold ved omgivelsene.

Det foreligger to hovedprinsipper for styring og regulering av veilys. Enten inn-/utkopling av veilyskursene ved hjelp av styring på tennpunktsnivå eller funksjonsstyrt/intelligent veibelysning. Drammen kommune benytter i dag Datek terminal for tenning og slukking av gatelyset.

3.4.2 Krav til tennpunkt

Tennpunktet utføres som et dobbeltvegget skap av sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk, med tilstrekkelig stivhet i både vegger og dører og med mekanisk styrke type ALX 2000 eller tilsvarende. Skapet leveres i fabrikkferdig utførelse og skal være isolert mot kondens og fuktighet, kapslingsgrad skal være minimum IP 65, ha trykkutjevningsnippel, og være bygget etter NEK EN 60439-5.

Leveres med sokkel, for montasje på fundament og fundament for nedgraving. Min sokkelhøyde 400mm. Maks totalhøyde skap og sokkel 1600mm. Alle kabler skal føres inn/ut i bunn av fordelingen via pakknipler i sokkel/fundament.

Dør skal være hengslet med minst 3 hengsler, og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved en operasjon. Skap og sokkel skal leveres i standard farge og sylinderlås med OLH- nøkkel. Det skal monteres merkeskilt levert av Drammen kommune, blir levert på forespørsel. Skapet skal ha utgående kurser i henhold til prosjektert nettstruktur, samt være forberedt for to reservekurser. Skapet skal inneholde nødvendig sikringsmateriell, kontaktorer, styrevender, rekkeklemmer og kortslutningsvern. Det skal monteres komplett målerarrangement. (kWh-måler), for to-veiskommunikasjon. I tillegg skal det være dimensjonert for min. 30 % reserveplass. Arkitektonisk- og effektbelysning skal ha egen sikringskurs fra tennpunkt.

Følgende utstyr monteres i tennpunktskapet:

  • 1 stk. 3-fase målersløyfer (+N ved 400V).
  • 1 stk. 3-energimåler med fjernavlesning (+N ved 400V).
  • 1 stk. styrevender "Auto - 0 - Man".
  • 1 stk. varmeelement 200W bryter og elektronisk termostat.
  • 1 stk. stikkontakt 2/16+j dobbel, montert på skinne i skapet.
  • 1 stk. lysarmatur med dørbryter.
  • 1 stk. 2/16A automatsikring (reservekurs) internt kablet til rekkeklemmer i bunn av skap.
  • 1 stk. overspenningsvern klasse 1 tilpasset gjeldende fordeling.
  • 1 stk. Datek terminal.
  • I tillegg kommer automatsikringer, 300mA tidsforsinket jordfeilbrytere og kontaktorer på kursnivå for 3 stk veilyskurser.
  • Hovedbryter på inntakskabel for manuell betjening.

Tennpunktet skal kommunisere og styres ved hjelp av M2M-terminal T1 for lysstyring, produkt nummer 100390 levert av Datek Wireless AS.

Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegg.

Alle kabler føres inn/ut i bunn av skap. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til maksimalt 70 % av total kapasitet. Kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips.

Rekkeklemmelister skråstilles ved horisontal montering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig.

Elektroentreprenør skal levere materiallister og tavleskjema til byggherre for godkjenning før tennskap settes i produksjon. Komplett dokumentasjon leveres samlet til byggherre på elektronisk format senest 7 dager etter utført arbeid. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen.

Skapene skal merkes utvendig med graverte skilt som angir adresse, spenningsnivå, kompetansenivå for tilgang og Drammen kommunes logo.

Tennpunkt skal normalt plasseres så nær nettstasjon/transformator som mulig.

3.4.3 Systemspenning

For nye anlegg skal systemspenning være 400 V TN-S og utføres etter FEF 2006 med NEK400 som norm. Hvor 400V ikke er tilgjengelig fra lokalt distribusjonsselskap, benyttes eksisterende 230 V system.

3.4.4 Grøfter

Ved graving av grøft i kommunal vei skal det innhentes grave-/arbeidstillatelse hos Drammen kommune. Gravearbeidene skal utføres i henhold til Drammen kommunes Graveinstruks.

3.4.5 Kabler

Kabel i trekkerørgrøft mellom stolper

Alle kabeltversnitt skal kortslutningsberegnes og dokumenteres i henhold til valgt vern. Det er elektroentreprenørenes ansvar å påse at alle vern tilfredsstiller gjeldende regler og forskrifters krav til utkobling.

Det skal benyttes krympeskritt med lim på alle kabler i veilysmaster for å forhindre at det trekker fuktighet ned i kabelen.

Krympeskrittet monteres under luker i veilysmastene slik at det ikke kommer i konflikt med klemmer for skjøting og boks for sikring. Krympeskrittet skal ha et hull for hver leder.

Alle kabler skal sikres mot inntrenging av fuktighet i byggeperioden, før stolper blir montert. Dette gjøres med at det blir satt på endehette med lim.

Kabler trekkes i 110 mm trekkerør av SN8 kvalitet (stive rør av PP-materiale) og i hele lengder mellom master uten noen form for skjøt. Kabelleverandørens leggeanvisning samt Drammen kommunes graveinstruks skal følges.

Det skal benyttes kabel type PROlight eller tilsvarende med et minimum tversnitt på 5g25mm2 AL.

Strømkabel mellom armatur og koblingstykke

Kabel trekkes inne i masten, fra armatur og ned til bunn av stolpeinnsatsen ved masteluken i nedre del av mast. Det monteres strekkavlaster ved armatur og dryppkant. Armatur med ferdigmontert kabel fra fabrikk skal etterstrebes.

Dersom armatur leveres uten kabel skal det benyttes kabel type PFXP 3G2.5 mm CU flertrådet utførelse.

Jordledning

Det skal legges separat blank jordledning i alle grøfter parallelt med veilyskabelen. I grøft ved mastefot skal det lages en avgrening med 2stk C-press og PN 25 gul/grønn ledning som føres isolert opp i mast og tilkobles jordingsklemme i koplingsluken. Veilyskabelens jordledning tilknyttes den samme klemmen. Jordledning skal legges på traubunn og under en ev duk.

Det benyttes KHF 25 CU eller tilsvarende.

For jordingsanlegget medtas kontrollmåling av overgangsmotstand samt kontinuitetsmåling mellom master og eventuell nødvendig tilleggsjording utføres. Resultater fra kontrollmåling skal vedlegges sluttdokumentasjon/FDV.

Trekkerør

Trekkerør skal benyttes i alle veilysgrøfter og kabler skal trekkes i disse. Krav til trekkerør er SN8 kvalitet og stive rør av PP-materiale. Det skal benyttes langbend med R2000 ved retningsendringer. Tverrsnitt på trekkerør skal være oransje 110 mm men ved plassmangel eller kollisjon med røtter kan det legges oransje 75 mm. Dette må avklares med Drammen kommune.

Ved avslutning opp i lysmast fundament skal det benyttes sentrisk overgang i SN8 kvalitet til 75 mm dobbeltvegget trekkerør. Trekkerør skal avsluttes med lokk og trekketråd 6 mm nylon.

Kabelgrøft og avslutning i fundament skal bygges iht. Standardtegning DKS01-Kabelgrøft og DKS02-Lysmastfundament.

3.4.6 Luftledningsnett

Ved utskifting av luftledningsnett og bygging av nyanlegg skal REN standard benyttes. Drammen kommune har ikke tradisjon for å bygge veilys som 400V luftnett. Dette må avklares med Drammen kommune i hvert enkelt tilfelle.

3.4.7 Energimåling

Alle nyanlegg, og store ombyggingsanlegg skal energimåles og kunne fjernavleses. Det lokale distribusjonsselskapets rutiner for forhåndsmelding og etablering av måling skal følges. Målemetode fastsettes av Drammen kommune i samarbeid med distribusjonsselskapet avhengig av anleggets utforming for øvrig. Ved ombygging (utvidelse av bestående anlegg) kan det bli påkrevd å bytte tennpunkt.

3.4.8 Master og Fundamenter

3.4.8.1 Stålmaster

For klassifisering og krav til materialer og montering, vises til Statens vegvesen håndbok V124 - Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning og R310 - Trafikksikkerhetsutstyr. Ettergivende master eller master med avskjæringsledd benyttes der hastigheten er 60 km/h eller høyere, og der krav til nødvendig rekkverk, i henhold til Statens vegvesens håndbok N100/N101, ikke er tilfredsstilt. For å redusere problemet med avrevne masteluker skal masteluker, der det er mulig, vende bort fra veien/brøyteskjær. Det er viktig at det velges mast med tilstrekkelig diameter og høyde på luke slik at det er plass til kapsling og kabler. Høyde fra ferdig terreng til underkant masteluke skal minst være 60 cm. På master som er svært utsatt for påkjørsel bør beskyttelses bøyler fra Vik Ørsta vurderes.

3.4.8.2 Stolpeinnsats og koblingsklemmer

Stolpeinnsatsen skal være en egen støpt boks med IP 68 og flerpolet automatsikring. Sikringsstørrelse og karakteristikk bør velges så man har selektivitet ved kortslutning i belysningsutstyret. Alle koblingsklemmer i stålmasten skal være fettfylte og minimum IP 33 samt være valgt etter antall kabler for tilkobling. Det benyttes koblingsklemmer og sikringsboks fra LAREL eller tilsvarende.

3.4.8.3 Tremaster

Oppsetting av trestolper utføres i henhold til RENBLAD 4521. Tremaster benyttes ikke i nye anlegg.

3.4.8.4 Fundamenter

Det skal benyttes varmforsinket og pulverlakkert stålfundament fra Vik Ørsta eller tilsvarende. Det benyttes 1000 mm fundamentlengde med c/c 160 mm boltavstand for master mellom 5.0 og 8.0 m. For lengre master benyttes fundamentlengde 1250 mm alternativt 1500 mm med c/c 200 alternativt 240 mm boltavstand. For fundamenter med bolter skal topp fotplate ligge 50 mm over ferdig terreng. Dette er spesielt viktig ved master med avskjæringsledd. Det benyttes Ø75 mm korrugert dobbeltvegget SN8 rør ca. 1-2 m til hver side for fundament for sammenkobling mot 110 mm stivt SN8 trekkerør. Det benyttes sentrisk 110/75 mm overgang av SN8 kvalitet. trekkerør avsluttes med lokk og trekketråd av 6 mm nylon. For redusering av fukt i mastene, monteres det fuktsperreplate av Vaporplate eller tilsvarende. Montering, nedsetting og forankring av fundamenter utføres i henhold til REN – normen og leverandørens anvisning.

3.4.9 Armatur og lyskilde

3.4.9.1 Armatur

Det skal benyttes en LED armatur som tilfredsstiller Drammen kommunes krav til kvalitet, design og monteringsvennlighet. Det skal benyttes armatur med et minimum av miljøgifter.

Tekniske krav til armatur:

  • Det skal være ensartet design for alle kategorier vei.
  • I forbindelse med kostnader til drift og vedlikehold er det satt krav til maks antall W/m2
  • Samt påtrykt strømstyrke.

Utbygger skal tilstrebe seg disse kravene og eventuelle avvik må dokumenteres:

  • ME4 = 0,30 W/m2
  • CE4 = 0,30 W/m2
  • CE5 = 0,22 W/m2
  • S4 = Dimensjoneres i henhold til lysberegning

Armaturen skal være i presstøpt aluminium. Armaturen skal ha fleksibel festeanordning for montering på utliggerarm eller mastetopp. 60,76 topp eller utliggerarm 42mm. Det benyttes vedlikeholdsfaktor 0,9.

Armaturen skal kunne leveres med montert tilførselskabel i forskjellige lengder inntil 10m. Godkjent dobbeltisolert kabel med maksimal diameter 12 millimeter.
Modulbasert system for fremtidig vedlikehold og oppgradering. Av Lumenpakke og driver.
IP65 eller høyere, «sprut» test vedlegges FDV.

Fargetemperatur K ≈3.000
Forsterket belysning K≈4.000
Fargegjengivelse Ra ≥80.
Armaturen skal være bestykket med minimum overspenningsvern på 10kVA.
Armaturen skal være bestykket med”nattsenking” tider for nattsenking kan fås på forespørsel av
Drammen kommune.
Klasse 2 dobbeltisolert med glass.
CE eller NEMKO (eller tilsvarende europeisk godkjenning).
Dokumentert energieffektivitet.
Lystilbakegang: L90 B10 ved 100.000 timer drift eller bedre. Det skal tas hensyn til LED- enheters utfall i levetiden sammen med lystilbakegangen og ha CLO (Constant light output).
Det skal ikke være benyttet sammenlimte komponenter verken i driver eller i LED-oppsett.
Fargetemperatur og gjengivelse skal være konstant over levetid til L90 B10.
Armaturen skal være sertifisert og tilfredsstille kravet til fotobiologisk sikkerhet.
Det skal fortrinnsvis benyttes armatur med minst mulig lysforurensning mot dyreliv og strølys.
Det må kunne suppleres reservedeler i minimum 10 år etter at produktet tas ut av produksjon.
Armaturer som benyttes til forsterket belysning skal prosjekterer og dimensjoneres iht. V124.

3.4.9.2 Lyskilde

Som hovedregel skal LED - belysning benyttes i veibelysningen. I spesielle tilfeller kan andre lyskilder benyttes, men det skal i så fall godkjennes av Drammen kommune i hvert enkelt tilfelle. Lyskildene skal oppfylle sikkerhetskrav til temperatur i NEK EN 62035 «Utladningslamper (unntatt lysrør) – Sikkerhetsspesifikasjoner». De må tåle vibrasjon og mindre rystelser som forekommer ved normale driftsforhold uten forringelse av kvalitet.

3.4.9.2.1 Metallhalogenlamper, samt Cosmopolis/CPO-T

  • Det skal kun benyttes lyskilder med hvit lys, K ≈4.000 – 6.000, og Ra ≥80.
  • Metallhalogen skal ha minst 2,5 års/10.000 timers levetid, og ikke utfall på > 5 %.
  • Cosmopolis/CPO-T skal ha minst 4 års/16 000 timers levetid, og ikke utfall på > 5 %.

3.4.9.3 LED

  • Det skal kun benyttes dioder med K ≈ 3000, 4000.
  • Kelvin skal benyttes ved forsterket belysning og Ra >80.
  • Lystilbakegang: L90 B10 ved 100.000 timer drift eller bedre.
  • Det skal være tatt hensyn til LED- enheters utfall i levetiden sammen med lystilbakegangen.
  • Armaturen må være sertifisert for å fungere fra - 30 °C til + 35 °C.
  • Annet utstyr som bysykkelstativ, billettautomater og returstasjoner tillates ikke tilkoblet veilysnettet. Arkitektonisk- og effektbelysning skal ha egen sikringskurs fra tennpunkt.

3.4.10 Krav ved etablering av intensivbelysning for gangfelt i Drammen kommune

Ved intensivbelysning skal gangfeltet og kryssendefventende fotgjengere belyses intensivt med hvitt lys med god fargegjengivelse Ra > 80 og fargetemperatur 4000K. Det skal benyttes LED armaturer med gangfeltoptikk. Dersom det er mange overganger med kort avstand mellom skal det etableres forsterket belysning.

3.4.10.1 Plassering

Lyspunkthøyde 5−6m
Masteplassering 2−4m foran gangfeltet og 1,5 m−2,5 m ut fra veikanten.
Det benyttes utliggerarm for å kompensere ved masteplassering bak kant av bredt fortau. For en vei med to kjøreretninger plasseres to master diagonalt over for hverandre.
Hvis veien er bred eller det blir stor avstand mellom lyspunktene, kan det være behov for 4 master, 2 på hver side av gangfeltet.

Hvis gangfeltet ligger på et sted hvor kjøreretningene er atskilt med trafikkøy i midten, kan lysmastene alternativt plasseres på øya dersom denne er beskyttet mot påkjørsel. Når bredden på øya er mer enn tre meter kan det være tilstrekkelig å intensivbelyse gangfeltet i kjøreretningen. Minste vertikale belysningsstyrke på øya skal da være minst 10 lux.

Illustrasjon viser intensivbelysning gangfelt med 2 kjørefelt.
Figur 3.6 - Illustrasjon intensivbelysning gangfelt med 2 kjørefelt.

3.4.10.2 Belysningskrav

Beregninger skal gjennomføres og dokumenteres i Relux eller tilsvarende program. Minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan midt i gangfeltet, på tvers av veien, skal være minst 20 lux i kjørefelt som går mot gangfeltet og minst 10 lux i kjørefelt i motsatt retning.

Minste horisontale belysningsstyrke i gangfeltet skal være minst 80lux. Et område på hver side av gangfeltet, der fotgjengerne kommer gående eller blir stående å vente, skal også være godt belyst. På høyre side i kjøreretningen skal minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan i 3 m forlengelse av gangfeltet være minst 10 lux.

På tilstøtende veistrekning før og etter gangfeltet skal gjennomsnittlig luminansnivå på kjørebanen være minst 1,00 cdƒm². For ytterligere beregningsdetaljer henvises til vegvesenets håndbok V124.

Illustrasjon hvor master er plassert symmetrisk om gangfeltet. Ved usymmetrisk plassering må tilsvarende beregninger gjøres for motgående kjørefelt.

Illustrasjonen viser masteplassering symmetrisk om gangfeltet
Figur 3.7 - Illustrasjon masteplassering symmetrisk om gangfeltet.

3.4.11 Forskrifter, normer og henvisninger - Gyldighet

Det er til enhver tid den siste versjon, utgave, ajourføring eller vedtak som gjelder.