§ 2 Vanlige avrundingsregler skal benyttes ved beregning av antall parkeringsplasser.
Dette vil eksempelvis bety at 2,4 skal avrundes ned til 2, mens 2,5 skal avrundes opp til 3.
§ 3 For utregning av parkeringskravet ved boligbygging i sone 1 og 2 kan tiltakshaver velge å bruke boenhet eller 70 m2 BRA (bruksareal) som grunnlag, men det er ikke mulig å kombinere ulike beregningsgrunnlag i samme prosjekt. For bolig regnes BRA som summen av bruksareal for alle boenhetene.
§ 4 I sone 3 benyttes boenhet som beregningsgrunnlag for bolig.
For beregning av bruksareal (BRA) vises til den til enhver tid gjeldende veiledning for Grad av utnytting. Gjeldende veileder for grad av utnytting, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014.
En boenhet inneholder alle nødvendige hovedfunksjoner som oppholdsrom, soveplass, kjøkken og bad, og har egen inngang. Egen inngang kan være direkte fra det fri eller via felles rom for kommunikasjon, som vindfang eller trapperom. En boenhet kan ha intern forbindelse til øvrige boenheter. Definisjonen gjelder både for nybygg og eksisterende bygg. En boenhet kan enten være hovedboenhet eller sekundærboenhet.
Eksempler på boenhet:
§ 5 Parkeringskrav for bil:
| Arealformål | Beregningsgrunnlag | Sone 1 | Sone 2 | Sone 3 |
|---|---|---|---|---|
| Bolig | I sone 1 og 2 boenhet eller 70 m2 BRA I sone 3 boenhet |
Min 0,2 Maks 0,6 |
Min 0,5 | Min 2 for første boenhet, deretter min 1 for hver neste boenhet |
| Kontor | 100 m2 BRA | Maks 0,5 | Maks 0,7 | Maks 1,0 |
| Forretning/ kjøpesenter |
100 m2 BRA | Maks 1,0 | Min 0,5 Maks 2,0 |
Min 1,0 Maks 3,0 |
| Offentlig og privat tjenesteyting |
100 m2 BRA | Maks 1,0 | Maks 2,0 | Min 1,0 Maks 3,0 |
| Servering | 100 m2 BRA | Maks 1,0 | Maks 2,0 | Min 1,0 Maks 3,0 |
§ 6 For formål som ikke er særskilt nevnt i § 5, skal det utøves skjønn. Forslagsstiller må gi et begrunnet anslag over behovet for antall parkeringsplasser. Antall ansatte/kunder/brukere kan i noen tilfeller være et mer hensiktsmessig beregningsgrunnlag enn areal.
§ 7a Ved døgnkontinuerlig drift/skiftordninger for ansatte kan antall parkeringsplasser reduseres. Anslag for behov for antall parkeringsplasser skal begrunnes.
§ 7b Ved tilrettelegging for bildelingsordning/mobilitetspunkt kan kommunen redusere minimumskravene til antall parkeringsplasser for bil med inntil 25 %. Det må ligge til grunn en mobilitetsanalyse som viser hvordan bildeling/mobilitetspunkt kan bidra til å redusere behovet for privatbil. Opplegg for å sikre drift av bildelingsordningen/mobilitetspunktet over tid skal vektlegges i vurderingen av et eventuelt redusert minimumskrav.
§8 Ved tvil kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette antall årsverk som er vanlig/rimelig for tilsvarende virksomhet.
§ 9 Det skal settes av parkeringsplasser for bil for forflytningshemmede etter følgende regler:
Prosentandelen skal regnes av antallet parkeringsplasser som bygges.
Vanlige avrundingsregler benyttes. For parkeringsanlegg med færre enn 10 plasser, skal det imidlertid alltid være minst én parkeringsplass tilrettelagt for forflytningshemmede.
Kravet om minst én parkeringsplass tilrettelagt for forflytningshemmede er satt for å sikre at det er et tilbud til de som trenger en slik plass selv om antallet parkeringsplasser er så lavt at prosentberegningen ville resultert i avrunding ned til null.
Frikjøp er en ordning som innebærer at utbygger kan oppfylle minimumskrav til parkering ved bolig ved å betale et gitt beløp til kommunen. Frikjøpsbeløpet settes av kommunen i de årlige budsjettene og er for 2023 på 225 000 kroner per parkeringsplass for bil.
Frikjøp kan bidra til at parkeringsbehovet dekkes ved større og mer kostnadseffektive løsninger enn om hver utbygger skulle bygget parkeringsplasser på egen tomt. Det er likevel ingen direkte kobling mellom frikjøp og rettigheter til parkering. Frikjøp gir ikke beboere eller besøkende rettigheter til parkering i boligsone eller område med beboerparkering. Frikjøp forplikter heller ikke kommunen til å tilrettelegge for parkering for de som bor på eller skal besøke eiendommer der frikjøp er benyttet. Beløp innbetalt ved frikjøp settes på et eget fond, og midlene skal benyttes til parkeringstiltak, men det er opp til kommunen hvor og når slike tiltak skal gjennomføres.
Sone 3 omfatter områder der det er bedre plass, og frikjøp vurderes som lite aktuelt. Frikjøpsordningen gjelder dermed i sone 1 og 2.
§ 10 I sone 1 og 2 vil parkeringskravet for bil ved bolig kunne oppfylles ved frikjøp hvis det kan dokumenteres at det ikke lar seg gjøre å etablere parkeringsplasser ut fra plassbehov eller kostnadene ved å etablere parkeringsplassene er uforholdsmessig høye. Behovet for å justere frikjøpsbeløpet vurderes årlig i forbindelse med årsbudsjett/handlings- og økonomiplan, og fastsettes av kommunestyret.
Midlene fra frikjøpsordningen kan benyttes av kommunen til å tilrettelegge for parkering for allmennheten eller til å tilrettelegge for løsninger som reduserer behovet for privatbil, eksempelvis bildelingsordninger og mobilitetspunkt.
Frikjøp gir ikke beboere eller besøkende rettigheter til parkering i boligsone eller område med beboerparkering. Frikjøp forplikter ikke kommunen til å tilrettelegge for parkering for de som bor på eller skal besøke eiendommer der frikjøp er benyttet.
Sambruk innebærer at de samme parkeringsplassene benyttes til to eller flere ulike formål, eksempelvis fordi parkeringsbehovet knyttet til de ulike formålene oppstår til ulike tider på døgnet. Det kan redusere behovet for parkeringsplasser, noe som sparer areal og kostnader.
§ 11 Reduksjon i kravene til antall parkeringsplasser for bil kan vurderes der det legges opp til sambruk. Det skal utarbeides mobilitetsplan som grunnlag for vurdering av eventuell reduksjon av kravene.
Sykkelplan 2021–2031, vedtatt av kommunestyret 28.09.2021, har som visjon at Drammen skal være Norges beste sykkelkommune. Hovedmålet i planen er at flere sykler, og alle sykler mer. Videre er det delmål om at sykkelandelen skal være 20 % i sentrumsområdene Drammen og Mjøndalen, og minst 8 % i de øvrige områdene av kommunen, i 2031. For å nå de ambisiøse målene i sykkelplanen, må det legges til rette for mer sykling på en rekke måter. Tilrettelegging for sykkelparkering er et bidrag.
§ 12 Parkeringskrav for sykkel:
| Arealformål | Beregningsgrunnlag | Sone 1 | Sone 2 | Sone 3 |
|---|---|---|---|---|
| Bolig | I sone 1 og 2 boenhet eller 70 m2 BRA I sone 3 boenhet |
Min 2,0 | Min 2,0 | Min 2,0 |
| Kontor | 100 m2 BRA | Min 2,0 | Min 2,0 | Min 2,0 |
| Forretning/ kjøpesenter |
100 m2 BRA | Min 2,0 | Min 2,0 | Min 2,0 |
| Offentlig og privat tjenesteyting |
100 m2 BRA | Min 2,0 | Min 2,0 | Min 2,0 |
| Servering | 100 m2 BRA | Min 2,0 | Min 2,0 | Min 2,0 |
Både sykkelparkeringsplasser for ansatte og besøkende inngår i kravene.
Sykkelplanen har også mål om at minst 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Ved å etablere sykkelparkering for 50 % av elevene fra 4. klasse og oppover legges det til rette for betydelig økt andel som sykler til skolen. Ved å etablere sykkelparkeringsplasser til minimum 50 % av de ansatte legges det godt til rette for at ansatte kan sykle til skolen.
Med skole menes i denne sammenheng barneskole, ungdomsskole, videregående skole og høyskole/ universitet.
Noen foreldre har mulighet til å frakte barna til barnehagen med sykkel, og parkere sykkelen der for å ta bussen videre til jobb, evt. parkere sykkeltilhengeren i barnehagen og sykle videre til jobb. Derfor stilles det minimumskrav til én sykkelparkeringsplass for hvert tiende barnehagebarn. Videre stilles det krav til sykkelparkeringsplass for minimum 50 % av de ansatte for å legge godt til rette for at de skal kunne sykle til jobb.
§ 13 Parkeringskrav for sykkel ved skoler og barnehager:
| Formål | Beregningsgrunnlag | Ansatte | Elever/barn |
|---|---|---|---|
| Skole | Ansatte og elever f.o.m. 4. trinn | Minimum 0,5 | Minimum 0,5 |
| Barnehage | Ansatte og barnehagebarn | Minimum 0,5 | Minimum 0,1 |
Minimumskravene for antall sykkelparkeringsplasser ved en skole beregnes dermed på denne måten: Antall ansatte ganger 0,5 + antall elever f.o.m. 4. klasse ganger 0,5
Tilsvarende beregnes minimumskravet for antall sykkelparkeringsplasser ved barnehager slik: Antall ansatte ganger 0,5 + antall barn ganger 0,1
§ 14 For formål som ikke er særskilt nevnt i § 12 eller 13, skal det utøves skjønn. Forslagsstiller må gi et begrunnet anslag over behovet for antall sykkelparkeringsplasser. Antall ansatte/kunder/brukere kan i noen tilfeller være et mer hensiktsmessig beregningsgrunnlag enn areal.
